Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 13. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 11 - 1930
ved det påtenkte anlegg eller for den som vil iverksette
foretagendet.
Hvis der er spørsmål om en regulering som går inn
under reguleringsloven av 1917 blir der innrykket en
bekjentgjørelse i «Norsk kunngjørelsestidende» om at
der er innkommmet et reguleringsandragende, men der
sies intet om hvem der vil bli skadelidende og heller
ikke opfordres disse til å uttale sig. Dertil kommer at
«Norsk kunngjørelsestidende» ikke er egnet til den slags
bekjentgjørelser da den er meget lite utbredt. Bortset fra
denne besynderlige kunngjørelse får de som måtte bli
skadelidende ved et vassdragsarbeide idag ingen
underretning om et foreliggende andragende. De biir ikke
varslet om andragendet eller gitt anledning til å uttale
sig eller på annen måte gitt anledning til å vareta sitt
tarv.
Avgjørelsen av andragendet skjer ved
centraladmini-strasjonen som sitter langt borte og hvis kjennskap til
foretagendets virkelige følger for de enkelte skadelidende
eiendommer kan være liten. De skadelidende kommer
ikke i direkte forbindelse med den myndighet som har
avgjørelsen. Den første positive underretning om
anlegget får de skadelidende først når foretagendets eier med
tillatelsen i hånden kommer og holder ekspropriasjoner.
De skadelidende kan da lite eller intet foreta sig. De er
alene henvist til å søke à opnå så stor erstatning som
mulig. Det er selvsagt mulig at der under
ekspropriasjonen kan bli forhandlinger mellem de skadelidende og
foretagendets eier om endringer i planen, således at
skaden kan bli mindre eller av en annen karakter. Men det
må her erindres at foretagendets eier er bundet til å
følge den plan som er fastsatt i hans tillatelse, og at
foretagendets eier således også må koncentrere sig om
å få så liten erstatningsplikt som mulig. På denne måte
kan der mellem de skadelidende og foretagendets eier
opstå et motsetningsforhold, som muligens kunde ha
vært undgått ved en forhandling på stedet før tillatelsen
blev gitt.
Vår lov foreskriver at for at tillatelse til et
vassdragsarbeide kan gies må nytten av foretagendet være
betydelig større enn skaden. Der holdes imidlertid ingen
verdsettelse over skaden før tillatelsen gies.
Administrasjonens avveien av nyttens forhold til skaden beror
derfor på et såkalt skipperskjønn.
Også likeoverfor den som vil iverksette et
foretagende byr den nuværende behandling av våre
vassdragssaker ikke tilstrekkelig sikkerhet. Forholdet er at fra
og med ansøkeren har inngitt sitt andragende har han
ikke lenger nogen innflytelse på andragendets videre
skjebne. Administrasjonen kan innhente de uttalelser
den selv finner ønskelig og det er ikke pålagt den nogen
plikt til å underrette ansøkeren herom eller plikt til å
gjøre ham bekjent med de innkomne uttalelser. Hertil
kommer at der ikke er satt nogen frister for
administrasjonens behandling av hans andragende.
I og med at behandlingen og avgjørelsen er henlagt
til administrasjonen gies politikken en rik anledning til
på ethvert punkt av behandling å gripe inn. Det kan
skje i herredsstyret, i Hovedstyret for vassdrag- og
elektrisitetsvesenet, i regjering og i storting. En
politisk inngripen i de heromhandlede saker kan være til
stor skade for en riktig teknisk og økonomisk løsning
av en foreliggende sak.
Det er disse ting som jeg mener er de avgjørende
grunner for å overføre behandlingen av vassdragsaker
fra administrasjonen til domstolene.
Ved en domstol blir sakens parter varslet om alle de
skritt domstolen foretar sig. Samtlige interesserte varsles
om saken og gies anledning til å uttale sig. Domstolen
foretar en inngående åstedsbefaring hvor sakens parter
får anledning til å være tilstede. Domstolen treffer alene
sin avgjørelse på grunnlag av de dokumenter som der
er gitt partene anledning til å uttale sig om. Hertil
kommer at politikkens innflytelse ved en
domstolbehandling er innskrenket til det minst mulige. Jeg vil
også nevne, at man ved en domstolbehandling vil få
saken helt avgjort underett. Når dommen foreligger,
foreligger ikke alene tillatelsen og vilkårene for denne,
men dommen fastslår også hvilke erstatninger som der
skal ydes i anledning av foretagendet. Det biir en
samlet behandling av hele saken hos én myndighet
istedenfor den opstykkede behandling som nu finner sted hos
en rekke helt adskilte myndigheter.
Jeg er klar over at tiden ikke nu er inne til å oprette
faste egne vassdragsdomstoler. Jeg tror heller ikke at det
skulde være nødvendig. Det må være fullt tilstrekkelig å
bygge vassdragsdomstolene op på grunnlag av den nye
prosessordning vi har fått og nærmere bestemt på grunnlag
av den nye lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av
1. juni 1917. En vassdragsdomstol må kunne etableres på
samme måte som en skjønns- og ekspropriasjonsrett.
Består anlegget i en vassdragsregulering som går inn under
reguleringsloven, bør dog rettens formann opnevnes av
Kongen for den foreliggende sak. I andre saker bør Kongen
efter anmodning fra retten eller efter begjæring av nogen
av partene kunne bestemme at der skal forholdes på lignende
måte.
Hvilke saker skulde da behandles ved en sådan
vassdragsdomstol?
Først og fremst har jeg ment at retten til å iverksette
et anlegg eller arbeide i medhold av vassdragsloven av 1.
juli 1887 eller i medhold av lov om vassdragsreguleringer
av 14. desember 1917, burde avgjøres ved
vassdragsdom-stolen. Det vil da si at alle vassdragsarbeider føres inn
under vassdragsdomstolen.
Spørsmål om erhverv av eiendomsrett til vannfall bør
som nu behandles av administrasjonen. Heller ikke i Sverige
er disse saker ført inn under vattendomstolene. Imidlertid
har jeg tenkt mig at vår nuværende erhvervslov kunde deles
op i en lov som alene omhandlet erhverv av eiendomsrett
til vannfall og i en selvstendig lov om utnyttelse av
vannfall. Vår nuværende erhvervslov, hvorefter enhver som
erhverver et vannfall straks skal få en rekke betingelser
bl. a. om plikt til straks à foreta utbygningen, er ikke
rasjonell. Jeg mener at spørsmålet om tillatelse til
utnyttelse av vannfall og den dermed hørende
ekspropriasjonsrett, burde føres inn under vassdragsdomstolene. Ved siden
herav vil jeg også nevne muligheten av å føre anlegg av
elektriske kraftledninger inn under vassdragsdomstolen.
Begjæring om tillatelse til å iverksette et anlegg som
går inn under vassdragsdomstolen, skulde da sendes inn
til underdommeren på det sted hvor anlegget aktes
iverksatt. Begjæringen måtte inneholde nærmere i loven angitte
oplysninger, bl. a. må der medfølge en fortegnelse over de
eiendommer og rettigheter som antas å ville lide skade,
for at dommerne kan få anledning til å varsle eierne om saken.
Er begjæringen i orden og det ikke er åpenbart at
tillatelse ikke kan gis, skal rettens formann utlegge sakens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
