Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 13. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13. mars 1930
TEKNISK UKEBLAD
121
dokumenter til eftersyn for de interesserte. Dessuten skal
han utstede en kunngjørelse om saken. Denne kunngjøres
på passende måte bl. a. ved rekommandert brev til alle
kjente rettighetshavere hvis interesser kan antas å bli berørt.
Kunngjørelsen skal inneholde opfordring til alle om at
innvendinger mot foretagendets lovlighet eller mot innvilgelsen
av andragendet må være inngitt skriftlig til rettens formann
innen en nærmere fastsatt frist, da vassdragsdomstolen
ellers ikke er pliktig til å ta hensyn til den. Kunngjørelsen
skal også tilstilles vedkommende departement,
kommunestyre samt andre offentlige institusjoner, så de kan få
anledning til — innen angitt tidsfrist — å vareta det offentliges
interesser.
Når uttalelsene er innkommet, skal de oversendes
ansøkeren til uttalelse. Når skriftvekslingen er slutt,
berammes hovedforhandling. Til denne varsles sakens parter
og de offentlige myndigheter. Der foretas åstedsbefaring.
— Efter at hovedforhandlingen er avsluttet, optas saken til
endelig avgjørelse.
Vår nuværende lov foreskriver at for at en tillatelse
kan gis, må nytten i vesentlig grad overstige skaden. Fører
man saken inn under vassdragsdomstoler, må man her ha
en fastere ordning. Jeg har tenkt mig at vassdragsdomstolen
alene kan gi tillatelse hvis nytten av anlegget med fradrag
av byggeomkostningene minst utgjør 3 ganger den skade og
•ulempe som anlegget medfører. Finner vassdragsdomstolen
at anlegget vil være av vesentlig betydning for næringslivet
eller for andre almene interesser, bør dog Kongen kunne
dispensere fra denne regel.
Ved en ordning som her foreslått skulde de som blir
skadelidende ved et anlegg, såvel som den der vil iverksette
anlegget, være sikret en fullt betryggende behandling. Men
ved siden av dem som således direkte er sakens parter,
har vi hensynet til det offentlige og de almene interesser.
De arbeider og anlegg som kan iverksettes i medhold av
vassdragsloven av 1887, er som regel så små at de ikke har
nogen særlig offentlig interesse. Det bør her være
tilstrekkelig at vassdragsdomstolens formann varsler det offentlige
om saken, så at det offentlige kan vareta vedkommendes
interesse likeoverfor vassdragsdomstolen.
Hvis arbeidet eller anlegget medfører store virkninger,
bør man ved siden av å gi det offentlige anledning til å
møte for vassdragsdomstolen også tillegge det offentlige en
selvstendig rett til å bedømme om foretagendet bør
iverksettes eller ikke. Som før nevnt er ikke vattendomstolen
enebestemmende for de større foretagender. Hvis et
foretagende i Sverige medfører at et betydelig antall personer
berøves sin bopel eller større fabrikk eller anlegg må
nedlegges eller at dyrket mark i betydelig utstrekning blir satt
under vann eller at næringslivet lider vesentlig skade, kan
vattendomstolen ikke gi tillatelse til å iverksette anlegget
med mindre Kongen først har gitt sitt samtykke. En
lignende ordning måtte også vi i tilfelle få. Hvor almene
interesser berøres i betydelig utstrekning, bør en
vassdrags-domstol ikke kunne meddele tillatelse medmindre Kongen
først har gitt sitt samtykke. I så fall bør det påligge
vassdragsdomstolen å avgi en motivert innberetning til Kongen,
ledsaget av forslag til dom. 1 Sverige har Kongen adgang
til, til sitt samtykke å knytte vilkår til beskyttelse av almene
interesser. Det er vel tvilsomt om Kongen bør ha adgang
hertil.
1 Sverige er der almindelig tilfredshet med den nye
ordning med vattendomstoler. De betraktes av alle som et
betydelig fremskritt. Det er dog fremhevet som en ulempe
at behandlingen ved vattendomstolene har en tendsen til
å trekke ut i langdrag. Jeg skulde tro at med den sterke
ledelse som vår nye civilprosess legger i dommerens hånd,
skulde en frykt hos oss for at saken skulde trekke i langdrag
være helt ugrunnet.
Vassdragsloven og reguleringsloven samt våre
konsesjonslover er som bekjent nu under revisjon. Jeg er bekjent
med at den konsesjonskomité som Elektrisitetsforsyningen
og industrien har nedsatt, har tatt op spørsmålet om
hvorvidt der bør innføres vassdragsdomstoler. Jeg vil slutte
med å uttale ønsket om at denne for vårt land så viktige
revisjon vil føre til et for oss alle lykkelig resultat.
ENERGIFORBRUK OG STATISTIKK
Der er i de senere år skjedd meget gledelige
fremskritt i vår økonomiske og industrielle statistikk. Ikke
minst må den nye produksjonsstatistikk tillegges
betydning. Der er imidlertid et punkt hvor man kunde ønske
såvel denne som den vanlige industristatistikk mere
fullstendig, nemlig med hensyn til den i de forskjellige
industrigrener forbrukte energimengde, uttrykt i kWh.
Industristatistikken gir jo ganske omfattende
oplysninger om såvel installert primærkraft og «anvendt
kraft», begge deler i hestekrefter, men ingen av disse
data tillater beregning av det energikvantum som er
produsert, respektive brukt. Produksjonsstatistikken
igjen opgir den pengeverdi som er: «Betalt for elektrisk
energi». Heller ikke dette tillater beregning av
energikvantumet. Vender vi oss til en tredje kant og rådspør
elektrisitetsdirektørens «Teknisk-økonomiske oversikt
over elektrisitetsforsyningen for det borgerlige behov»,
så finner vi her riktignok opgaver over de enkelte
ver-kers maksimalbelastninger, men kWh-opgaver savnes
også her.
Det er vel overflødig nærmere å påvise betydningen
av å få bedre oplysninger på dette punkt.
Energiproduksjonen er jo i vårt land å sidestille med
produksjonen av de grunnleggende råstoffer, og for disse nøier
vi oss jo ikke med opgaver over vedkommende
produksjonsanleggs kapasitet, vi forlanger både mengde- og
verdiopgaver for det som er frembragt. På den annen
side er de enkelte produksjonsgreners forbruk av energi
et så karakteristisk uttrykk for deres tekniske og
drift-messige stilling at full oplysning på dette punkt i høi
grad vilde øke statistikkens nytte.
I denne forbindelse er det også fristende å spørre
om ikke statistikken for det såkalte «borgerlige» behov
burde spesifiseres så man kunde se hvorledes
forsyningen fordeler sig på f. eks. hjemmenes bruk,
forretningsdrift o. 1. samt endelig direkte produktive formål
(industri, håndverk m. v.).
Arbeidet og omkostningen ved de forandringer som
her er antydet skulde vel ikke være nogen alvorlig
hindring. Det kan innvendes at mange bedrifter kanskje
ikke selv har oversikt over sitt kWh-forbruk. Men de
vel ledede bedrifter har det, og flere og flere vil og bør
få det i sin egen interesse. Elektrisitetsdirektøren skulde
vel forholdsvis lett kunne gjøre begynnelsen med sin
statistikk og så vilde sikkert Det statistiske centralbyrå
efterhånden kunne komme efter med industristatistikken.
Eilif W. Paulson,
ingeniør M. N. I. F.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
