- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
126

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 13. mars 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

126 TEKNISK

med kr. 6 500,00. En vesentlig del av økningen ^skyldes
at statsbidraget til de tekniske aftenskoler foreslåes øket
fra 35 % til 40 %. Komiteens flertall optar forslag om
oprettelse av en stilling som automobilingeniør ved
Statens teknologiske institutt. Siv.

SKIBSMODELLTANKEN. Som nylig meddelt har
departementet funnet å måtte stryke den av Høiskolen
foreslåtte bevilgning til skibsmodelltanken. Efter det
reduserte anslag vil den koste kr. 1 050 000. Av dette
beløp har man ca. kr. 650 000. Der mangler således
omkring kr. 400 000. Ved et møte den 3. mårs på Norges
rederforbunds kontor angående skibsmodelltank-saken
nedsattes en komité bestående av professor Mørch,
direktør Aamundsen, skibsreder Halfdan Ditlev-Simonsen
og kommandørkaptein Blom for å arbeide med saken og
behandle spørsmålet om å reise et driftsfond.



I et intervju med en Trondhjemsavis har professor
Mørch ved Norges tekniske høiskole gitt endel
oplysninger om utenlandske modelltanker, hvorav hitsettes
følgende:

I England har arbeiderregjeringen nettop foreslått
bevilgning til et nytt anlegg. Man har der 5 anlegg før,
3 ved private verksteder, 1 for marinen og 1 «offentlig
modelltank» i forbindelse med de store
forsøkslabora-torier i Teddington ved London. Denne er så optatt, at
man arbeider på overtid alle ukens dager og allikevel
må verkstedene vente 3 måneder på å få sine modeller
prøvet. Men så er det også interessant å se hvordan
selv de minste verkstedene i England sender sine
modeller inn til prøvning, om det så er de enkleste båter.

Derfor har regjeringen nu opført en bevilgning på
45 000 pund til ny modelltank.

Holland får nu sin store modelltank ferdig. Italia
får i disse dager sitt modelltankanlegg nr. 2 ferdig.
Tanken som er i Rom, biir 275 m lang. Amerika med sin
nye skibsindustri har to modelltanker før og planlegger
nettop nu en tredje, Japan har to under bygning, og
Russiand bygger en. Danmark har en under
planleg-gelse, i Sverige har den bekjente direktør Hammar ved
Götaverken tatt op arbeidet for å få en svensk
skibs-modelltank.

I forbindelse med ovenstående kan meddeles at Troms
fylkesrederi for tiden prøver en båt i modelltanken i
Hamburg. Båten er konstruert av professor Mørch og
får isbryterbaug. Den nye type skal omhyggelig
gjen-nemprøves før man innhenter anbud på bygning av
fartøiet. Sw.

INGENIØR SØKES. Under titelen „Dringende Bitte an
die Stellen ausschreibenden Firmen” skriver V. D. I. Verlag
G. m. b. H., Berlin, følgende oprop, som kan ha sin misjon
også på enkelte hold i vårt land:

Klagene fra dem som søker stillinger om at de medsendte
ansøkningsbilag ikke returneres, eller først efter måneders
forløp tilbakesendes, hører ikke op. Våre kollegers nød
tvinger oss til å be de firmaer som søker ingeniører’, å bemerke
følgende punkter:

1. Avfatt Deres avertissement så nøiaktig at kun de
melder sig som det kan bli spørsmål om.

2. Undersøk det mottatte materiale nøie og svar
ansøk-erne så snart som mulig.

3. Send bilag, attestkopier, fotografier o.s.v., helst
med opgivelse av firmanavn eller i det minste ledsaget av
det opgitte siffertegn hurtigst frankert tilbake til dem som
ikke er kommet i betraktning ved ansetteisen.

4. Sørg for at bilagene kommer tilbake i en sådan
tilstand at de kan anvendes på nytt. De sparer derved
innsenderen for omkostninger ved nyanskaffelse. Sw.

TYRKIETS ØKONOMISKE FREMTID. I Kemal Paschas
land driver regjeringen et intenst økonomisk
gjenreisnings-arbeide, og det under holder på.å skje at det land som
omtrent er lagt øde ved 700 års uduelig styre og gjennem to

katastrofale kriger (mellem 1911 og 1923), er på vei mot
en sikker, økonomisk stilling.

Carnille Jacquart, chef for Tyrkiets statistiske by rå, har
skrevet en artikkel i det finske Finansbladet hvor han
punktvis gjennemgår hvad der befordrer og hvad der motarbeider
det økonomiske gjenreisningsarbeide i Tyrkiet.
Hovedinnholdet av Jacqüarts artikkel er at hvad der garanterer
landets fremtid skyldes:

1. Landets rikdom på mineraler og olje, mais, ris, tobakk,
bomull, fiken, druer, nøtter, oliven, opium, lin og ull samt
silke. — 2. Landets beliggenhet mellem tre kontinenter og
3. Den indre og ytre ro som landet har under den nuværende
regjering.

Hvad der motarbeider det gode resultat er: 1. Mangel
på arbeidskraft, kapital og ingeniører. Riktignok er
folkemengden i rask økning, men utenlandsk kapital har vist
sig for kostbar for landet, og de nasjonale tyrkere ser ikke
med velvilje på innførelse av ingeniører og fagfolk. Da
regjeringen er utgått fra dette parti er her en vanskelighet i
arbeidet for industriens vekst. — 2. Armeniernes fiendskap og
gresk metodisk propaganda og konkurranse og 3. Fullstendig
mangel Jpå eksportorganisasjoner. Forretningsfolk i Istanbul
sysler kun med eksport til Tyrkiet, de tyrkiske firmaer som
produserer eksportvarer, er ikke organisert, og der gjøres
ingen reklame for tyrkiske varer i utlandet. Grekerne og
armenierne som sammen med levantinerne i Istanbul
besørget den internasjonale handel, er fordrevet, og jødene
som er de eneste som kunde opta dette arbeide, slipper
regjeringen ikke til.

Tyrkerne er likesom belgierne, sier Jacquart,
industri-menn, men ikke forretningsmenn. Likesom jødene har
skapt Antwerpen, må der jøder til for å gjøre Istanbul til
en havneby av rang.

Men hvad der atter taler for at landet tross all motbør
er på den riktige vei mot økonomisk velstand, er:

1. Istanbul er ikke hele Tyrkiet. Istanbuls
tilbakegang har intet å gjøre med jordbrukets utvikling i
Lille-Asia. De forandringer i de internasjonale handelsveier som
foreløbig har ødelagt Istanbul, har ikke innvirket på
Tyrkiets produktivitet.

2. Landet er nok avhengig av utenrikshandelen. Salg
av landmannsprodukter til lønnsomme priser er et av
vilkårene for den almindelige velstand; men det tyrkiske marked
er mere avhengig av de meteorologiske forhold og
kommunikasjonsmidlene enn av eksportmengden.

3. Den tyrkiske administrasjon og landets regjering
står ikke på høiden hvad effektivitet angår. Ministrenes
planer kan ofte ikke utføres, da nødvendig personale og
organisasjon mangler. Hvad hjelper de enkelte
tjenestemenns gode vilje når de ledende (særlig de som har hånd
om de økonomiske opgaver) bare er amatører, som gjennem
forbindelser eller av politiske grunner er utnevnt til
direktører for finansinstitutter, industrielle-, sjøfarts- og
handelsforetagender.

4. Landets forretningsliv har bedret sig, det lar sig
ikke nekte, men utviklingen ledsages av mange skuffelser
og misregninger, kriser i overgangstiden og utallige
konkurser av firmaer, som delvis stod på for svakt økonomisk
grunnlag, dels var ledet av ikke kompetente personer.
Kredittspørsmålet er ikke lett å løse, og et stort antall
banker har mistet mer eller mindre av sin kapital.

5. Landets administrative apparat er dog bedre enn
man i sin almindelighet er tilbøielig til å anta. Man
bedømmer landets administrasjon efter administrasjonen i de store
byer som Istanbul og Ankara; men det er ikke riktig. De
store byers administrasjon er dessuten i støpeskjeen.
Betingelsen for at de store foretagender skal bli bærende faktorer i
landets finansielle fremmarsj, er en viss autonomi. Så får
man håpe at en statskontroll lagt i sterke og erfarne menns
hender vil respektere denne for de store foretagender
nødvendige autonomi.

Såvidt Carnille Jacquarts uttalelser om Tyrkiet. Der er
også andre land hvor industrien kjemper en hård kamp
mot den utenlandske konkurranse. Måtte ethvert lands
statskontroll være lagt i hendene på menn som forstår
nødvendigheten av en viss autonomi både for handel og
industri på det finansielle område, om en regjerings
økonomiske gjenreisningsarbeide skal kunne lykkes. Sw.

AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free