Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 20. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20, mars 1930
TEKNISK UKEBLAD
133
eller ennu mindre i de siste 4 à 5 måneder. Med andre
ord, der var en slik overproduksjon i første periode at
automobilindustrien i de siste måneder av året kun
arbeidet til en tredjedel av den normale aktivitet for denne
sesong og uten skade kunde ha stanset helt. Det
beregnes at det normale marked for amerikanske biler,
inn-befattende eksporten, nu beløper sig til nær 5 000 000 pr.
år. Der var derfor i 1929 en overproduksjon på nær en
halv million biler, til tross for den radikale innskrenkning
i produksjonen de siste fire måneder av året.
Produksjonen beregnes derfor i 1930 å skulle beløpe sig til kun
ca. 4 500 000 biler, hvilket er næsten en million mindre
enn i 1929, eller en innskrenkning på nær 20 %. For
landets viktigste fabrikasjonsindustri og stålindustriens beste
kunde er dette en mindre gunstig utsikt, som kaster sin
skygge på hele landets forretningsmuligheter i 1930.
Automobilindustrien er derfor «1’enfant terrible», som
mer enn nogen annen må bære skylden for
børskatastro-fen i oktober—november og de elendige tider som
denne — midlertidig — påbragte landet.
Disse 5 000 000 passasjer- og lastebiler som man
regner at der nu eksisterer et årlig marked for under
normale forhold, fordeles med nær 1 000 000 til
eksportmarkedet, omkring 3 000 000 til re-plasering av mer eller
mindre utbrukte biler i det innenlandske marked og ca.
1 000 000 til amerikanske kjøpere som ikke tidligere har
hatt bil og til folk som vil ha to eller tre biler istedenfor
én tidligere. To, tre og fire biler er nu ganske almindelig
her i bedre stillede familier. Rikfolk kan ha optil 15
automobiler. Der er ialt omkring 26 562 700
passasjer-og lastebiler i bruk i U. S. A. ved begynnelsen av 1930.
Av de 5 400 000 biler som fabrikertes i 1929 utgjorde
Fords andel omkring 1 710.000 (i hans amerikanske
fabrikker), General Motors’ andel omkring 1 900 000 og
Chryslers’ andel utgjorde omkring 485 000. Ford
produserte dessuten 88 000 biler i sin kanadiske fabrikk og
135 350 i sine øvrige utenlandske fabrikker.
Verdens-produksjonen av Ford-biler beløp sig derfor ifjor til ca.
1 951 000. Totalproduksjonen av Chevrolet-biler beløp sig
til ca. 1 305 000. Eksporten i de første otte måneder av
året var 359 672 passasjerbiler og 217 727 lastebiler, ialt
577 399 biler. Dette utgjorde 14,7 % av
totalproduksjonen i samme periode av begge slags biler. Lastebilene
som blev eksportert utgjorde imidlertid hele 39,8 % av
sin klasse mens passasjerbilene som blev solgt til
utlandet kun utgjorde 10,6 % av totalproduksjonen av denne
klasse biler. Det innenlandske salg av passasjerbiler
(ikke innbefattende eksport) i de første ti måneder stiller
sig således for de viktigste merkers vedkommende:
1. Ford ...................... 1 194 121.
2. Chevrolet ................... 713 631
3. Hudson-Essex ................ 237 176
4. Willys-Overland ............. 190 194
5. Oakland-Pontiac ............. 178 173
6. Chrysler-Plymouth ........... 155 872
7. Buick ....................... 142 331
8. Dodge ....................... 100 855
9. Nash ......................... 97 388
10. Oldsmobile .................. 84 930
11. Studebaker .................. 76 443
12. Graham-Paige ................ 56 104
13. De Soto ..................... 54 502
14. Packard ..................... 41 493
’ 15. Hupmobile ....................... 39 797
Ford gjorde de største fremskritt i salg i 1929,
der-.næst Chevrolet og Oldsmobile av General Motors-bilene,
De Soto og Plymouth av Chrysler-bilene og Packard
blandt de dyrere merker. Til tross for de mindre gode
utsikter for 1930, har flere fabrikanter planlagt større
utvidelser, først og fremst Ford som har satt tilside
$ 30 000 000 til fabrikkutvidelser og forbedringer i årets
løp. Ford overrasket også landet da forholdene var de
mørkeste i midten av november ved å forhøie
minstelønnen for sine arbeidere fra $ 6,— til $ 7,— pr. dag og
ved å gi de øvrige arbeidere og funksjonærer et 10 %
lønnspålegg. Samtidig reduserte han prisene på bilene
med $ 20,— til $ 50,—. Ved sitt eksempel forhindret
Ford de øvrige fabrikanter og arbeidsgivere fra å
redusere arbeidslønningene, og derved hjalp han til å holde
folkets kjøpeevne oppe. Likesom de fleste andre
fabrikanter har Ford vært nødt til å legge av en god del
folk, men lønningene er for det meste forblitt uforandret,
og arbeidet fordeles i almindelighet så at næsten alle
får minst 2 dages arbeide pr. uke og ingen får full
arbeidsuke før produksjonen igjen kommer op i full
aktivitet. På denne måte tjener de fleste arbeidere nok
så at de ikke behøver å sulte, mens arbeidsgiverne har
den fordel at de holder sine arbeidere sammen og ikke
behøver å innøve helt nye folk når fabrikkene igjen
kommer i full sving. Oplæring av nye arbeidere og
funksjonærer er alltid en kostbar affære i et større
foretagende.
Det er også en voksende folkemening for at
arbeidsgiverne er moralsk forpliktet til å skaffe kontinuerlig
arbeide til de folk som har lagt sin skjebne i deres
hender ved å tjene dem efter beste evne over et lengere
tidsrum. Dette er ingen ny radikal idé, men kun et nytt
uttrykk for et gammelt ideal, at de bedre stillede i
samfundet skal hjelpe dem som er mindre heldig stillet.
Amerikanerne mener, med andre ord, at om
spørsmålet blev stillet: «Er jeg min brors vokter?» da er
svaret: «Ja, du er!»
Det årlige «Automobil Show», hvor de fleste
automobil-modeller først fremvises for publikum, har nylig vært
holdt i New York med et større besøk enn ifjor, hvilket
kanskje tyder på at utsiktene for industrien ikke er så
helt mørke allikevel. Man så her Chevrolet i en ny
forbedret utgave, en ny Oakland med en «V-type»
otte-cylindret motor og mindre forandringer i Pontiac og
Oldsmobile; også en ny 16-cylindret Cadillac, som vil
koste fra $ 5600 og opover. De øvrige General Motors
biler var nærmest uforandret. Chrysler bød på en ny
8-cylindret (cylindrene i rad) De Soto til den forbausende
lave pris av $ 965,—, fob. Detroit, og opover, den
billigste 8-cylindrede bil i markedet. Dodge presenterte
også en ny 8-cylindret bil, som selges for omkring
$1125 à $ 1200, fob. Detroit, og dessuten en ny
6-cylin-dret bil til $ 835 à $ 900, fob. fabrikken. Disse nye
De Soto- og Dodgebiler var gjenstand for en ualmindelig
opmerksomhet ved New Yorks «Automobile Show».
Chryslerbilene «66», «70» og «77» forblir 6-cylindrede
biler, men er nu forsynet med større motorer og andre
mindre forbedringer. En ny 6-cylindret Chryslerbil,
mindre og billigere enn Chrysler «66», ventes å bli bragt på
markedet tidlig på våren. Hudson-Essex tilbyr nu en
forstørret utgave av Essex med 6-cylindre og en ny
8-cylindret Hudson; Willys Overland har bragt en ny
Willys Six hil til $700 à $800 fob. Toledo; Nash kom
med nye modeller i oktober innbefattende én 8-cylindret
og to 6-cylindrede typer; Studebaker og Graham-Paige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
