Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 20. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20. mars 1930
TEKNISK UKEBLAD
135
et stort opsving med fullførelsen av 554 handelskib på
tilsammen 284 226 grosstonn og videre 215 skib under
bygning ved årets utgang på ialt 359 460 grosstonn.
Ytterligere 171 skib er kontrahert for påbegynnelse i
1930.
Arbeidslønningene er blitt lite berørt av
børskrakket og den påfølgende innskrenkning i
forret-ningsforetagsomheten. En ganske alvorlig arbeidsløshet
har derimot resultert, med mellem 2 500 000 og 3 000 000
arbeidere uten beskjeftigelse. Forholdene i
arbeidsmarkedet vil neppe igjen bli normale før ut på forsommeren.
V a r e p risene lå gjennemsnittlig lavere i 1929 enn
året forut og spesielt i siste kvartal. Prisindeksen
for alle varer stod således i oktober (29) i 94,4 i
november i 92,7 og i desember i 92,8 mot 97,0 i desember 1928.
Prisindeksens laveste punkt i 1928 var 95,1 i midten av
januar. Gjennemsnittsprisene i 1926 lik 100.
Et ualmindelig stramt pengem a r k e d
karakteriserte 1929, med undtagelse av de siste to måneder.
Renten for «time loans» varierte mellem 5 og 9% % og
for «call loans» mellem 4% og 20 %. Amerikansk
kapital anbragt i utenlandske foretagender steg i årets løp
med $ 1 678 500 000 til et samlet beløp på $ 16 604 000 000.
Dette innbefatter ikke utenlandske statslån. United. States
statsgjeld blev i fjoråret redusert med vel én milliard
dollars til $ 16 300 000 000. Dette er omkring ti milliarder
mindre enn på høidepunktet i august 1919 da statsgjelden
beløp sig til $ 26 597 000 000. Gulleksporten beløp sig
ifjor til $ 116 583 000 og gullimporten til $291 649 000.
Gullbeholdningen steg derfor med $ 175 066 000.
Gullimporten fant sted de første seks-syv måneder av året
mens eksporten næsten utelukkende fant sted i de to
siste måneder. Videre tap av gull er sannsynlig i første
halvår av 1930.
U t e n r i k s h a n d e l e n utviste en gunstig balanse
på $847 849 000 mot $ 1 036 912 000 i 1928. Eksporten
beløp sig til $ 5 248 483 000 mot $ 5 128 356 000 i 1928, og
importen til $4 400 634 000 mot $4 091 444 000 i 1928.
Eksportverdien av fabrikerte varer, i motsetning til
råmaterialer, beløp sig til $ 2 664 000 000 eller nær 53,6 %
av den totale eksport.
. Verditapet i aktiemarkedet som følge av
børskrakket i oktober og november var over
$30 000 000 000, 30 milliarder dollars. Totalverdien av
alle aksjer som omsettes på New York børs ligger ennu
næsten 25 milliarder dollar under den tilsvarende verdi
pr. 1. september 1929. Det er bemerkelsesverdig under
disse forhold at ingen bank eller intet finanshus av
betydning kom i vanskeligheter som følge av krakket.
Denne bankenes styrke og industriens gjennemgående
sunde stilling tyder på at de siste par måneders
vanskeligheter ikke biir av lang varighet. Man venter sig nu
et gradvis opsving i foretagsomheten i første halvår og
utmerkede tider i siste halvår, forutsatt at årets høst
biir rimelig god. Amerika er for rikt og amerikanerne
for optimistiske til at et lite 30 milliarder dollar
børs-krakk kan holde dem nede svært lenge.
KLORMAGNESIUM OG KLORKALSIUM
I „Teknisk ukeblad” nr. 9 er inntatt et utdrag av en
meget interessant artikkel om ovennevnte to stoffer i
„Meddelelser fra Veidirektøren”. Artikkelens forfatter er
avdelingsingeniør Axel Keim.
En sammenligning, ikke bare av prisen på en vare, men
også en vurdering av den valuta man får for pengene, er
selvfølgelig det riktige grunnlag for bedømmelsen av en
vares pris. Dessverre har man jo stadig eksempler på at
det i den senere tid bare er spørsmål om pris uansett kvalitet.
Det er derfor meget gledelig at Veivesenet her søker à
komme inn på den teknisk økonomisk riktige vei. Det her
reiste spørsmål er så interessant at endel supplerende
oplysninger turde være av interesse.
Som bekjent inneholder begge salter krystallvann.
Klormagnesium inneholder 53% og klorkalsium 49%. Av
magnesiumklorid i krystallinsk form (MgCl2 + 6 H2O)
opløses 365 deler i 100 deler vann. Av klorkalsium (CaCl2 +
6 H2O) opløses 400 deler i 100 deler vann. Nu anvendes ikke
klorkalsium i krystallinsk form, men er på markedet i
skjellform, hvad der er en smeltet amorf vare hvor
vanninnholdet er lavest mulig, nemlig ca. 29% ög22%.
Magnesiumklorid lar sig vanskelig smelte, idet saltet spaltes ved
større ophetning. Magnesiumkloridet kommer derfor på
markedet med 55% vanninnhold. Den virksomme substans
i K. K. utgjør således 71 % til 78 %. — I K. M. 45 %. Man
har derfor lov til å anta at K-K. opsuger minst 75 % mere
fultighet fra luften enn K.M., selv bortsett fra den 10 %
lettere opløselighet av førstnevnte. Ved omfattende forsøk
i Køln har man da også funnet at K-K- i løpet av 72 timer
optok henimot dobbelt så meget fuktighet fra luften som
K.M.
For å bestemme hastigheten ved vannoptagelsen for de
2 salter er gjort følgende forsøk: 5 gram av hvert salt blev
atspredt og utsatt for luftens fuktighet. Prøvene blev veid
hver time for å bestemme vannopsugningen. Resultatene
fremgår av nedenstående tabeli:
Målt vektforøkelse
Klormagnesium Klorkalsium
efter 1 time.................. 0,106 0,157 gr
„ 2 timer................. 0,129 0,203 „
„ 3 — ................... 0,128 0,207 „
„ 4 — ................... 0,108 0,200 „
„ 5 — ................... 0,076 0,143 „
„ 6 — ................... 0,089 0,162 „
„ 7 — ................... 0,081 0,161 „
„ 8 — ................... 0,077 0,145 „
„ 9 — ................... 0,062 0,134 „
„ 10 — ................... 0,036 0,068 „
Som det fremgår av ovenstående, opsuger K-K. inntil
dobbelt så meget vann som K-M. — Resultatene av disse
prøver stemmer godt med det ovenfor teoretisk utregnede.
Dette stemmer jo mindre godt med de svenske forsøk. —
Jeg kan ikke forklare mig dette anderledes enn at man i
det svenske forsøk ikke har spredt saltet utover i tynt lag.—
K-K- har da „klisset” og hindret den videre inntrengen av
fuktigheten.
Sammenligner man kun forskjellen i virksom substans,
der som ovenfor påvist er 75 % større for K-K. enn for
K.M., vil man for K-K- kunne betale 75% mere enn for
K.M. — Når K.M. således koster kr. 7,35 pr. 100 kg, vil
enhver pris under kr. 12,85 pr. 100 kg for K-K- gi K-K.
fortrinet. — Veivesenet har således efter en pris av kr. 95,65
pr. tonn i virkeligheten kjøpt det billigste til en billig pris.
— Hertil kommer jo at man ved forsendelser rundt i landet
ved K-K- frakter ca. 75 % virksom substans, ved det annet
salt ca. 45 %, så utover landet biir forholdet ennu gunstigere
for K.K.
Som bekjent blir K.M. i U. S. A. fremstilt i langt større
omfang enn K-K- Tross dette tenker man der ikke på å gå
vekk fra K-K- til støvdempning. Tvert imot anvendes det
i en overordentlig stigende grad. 1 Tyskland er det likedan.
Tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
