Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 27. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr’13
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
77. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
2 7. MARS 1930
IN NHOLD:
Automobilfagskolen. - Teknikk og opdragelse. — Samarbeidet mellem den teknisk-videnskapelige forskning og industrien. — Verdenskraftkonferansen
i Berlin. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Utstillinger, kongresser. — Personalia. — Notiser. — Oslo nye kloakkanlegg. — Litteratur.
AUTOMOBILFAGSKOLEN
Efterhvert som automobiltrafikken øker biir det også
en sak av stigende betydning å sørge for at
automobilene biir behandlet, reparert og vedlikeholdt på best
mulig måte. Setter man verdien av landets vel 40 tusen
motorkjøretøier til ca. 120 mili. kr. og regner man en
vogns levetid i gjennemsnitt til 7 år, så kommer man
til det resultat at det kreves et beløp på ca. 17 mili. kr.
årlig bare for å holde det nuværende bilantall oppe.
Hvis man ved godt stell, gode reparasjoner og godt
vedlikehold kunde forlenge bilenes gjennemsnittlige
levetid med 1 år, vilde de årlige utgifter til fornyelse synke
til 15 mill. kr. Det betyr altså 2 miil. kr. spart pr. år.
Et bedret vedlikehold av bilene vil også være et
grunnlag for øket trafikksikkerhet, og har videre stor
betydning også for automobilforsikringen. — Det vil altså
private som har bragt betydelige ofre i penger og tid
for å få dette foretagende i gang.
Den faglige utdannelse av automobilmekanikere har
imidlertid hos oss helt til det siste foregått helt tilfeldig
og for en stor del må dessverre også utdannelsen sies
å være utilstrekkelig. Det må derfor hilses med stor
glede at automobilorganisasjonene i samarbeide med
Oslo fag- og forskoler har igangsatt en systematisk
oplæring av bilmekanikere, og det er også til ære for de
privatpersoner som har bragt betydelige ofre i penger
og tid for à få dette foretagende i gang.
Skolen blev satt i gang høsten 1928 på foranledning
av de tre organisasjoner: Automobilimportørenes
forening, Kongelig norsk automobilklub og Norges
automobil-forbund. Med Kirkedepartementets og Oslo
kommunes samtykke blev skolen knyttet til Oslo fag- og
forskoler. Ifølge den foreløbige plan gies der 8 mdr.
praktisk undervisning i tre på hverandre følgende
vintre, samtidig som elevene får teoretisk undervisning ved
Oslo tekniske aftenskole. I de fire sommermåneder
praktiserer elevene ved private verksteder.
Søkningen til Automobilfagskolen har vært meget
stor. Der meldte sig allerede fra første år en overflod
av elever. Lokaler samt adgang til lån av utstyr fikk
skolen gratis hos firmaet Sørensen og Balchens
verksted A/S. På grunn av denne heldige omstendighet
kunde det gå i gang med første skoleår umiddelbart
efter planens vedtagelse uten — som ellers vanlig ved
nye fagskoler — à måtte vente minst 1 år på stats- og
kommunebidrag.
Skolen er nu i sitt annet driftsår. Det første år blev
utgiftene ved driften dekket av private bidrag. For
annet driftsår var det i rette tid søkt om stats- og
kommunebidrag, beregnet på 2 klasser og 2 faglærere. Fra
Staten fikk man imidlertid på grunn av
budgettvanske-ligheter ikke noget bidrag bevilget. Som følge derav
innskrenkedes kommunebidraget til et mindre beløp
kr. 3100 som bidrag til lærernes lønn. Skolens styre
fandt dog å måtte la undervisningen gå sin gang i håp
om, at det også vilde vise sig mulig å skaffe midler
til driften i 1929—30. 2nen klasse fikk ved velvilje fra
før nevnte private firma, gjenopta sine øvelser i samme
lokaler som forrige år. For den nye 1. klasse lykkedes
det ved imøtekommenhet fra Oslo fag- og forskolers
styre, særlig murerskolens særstyre, å få tillatelse til
å ta i bruk inntil videre et utmerket lokale i
sokkel-etasjen av den nye skolebygning i Østre Elvebakke. Fra
interesserte firmaer har skolen mottatt som gaver
diverse teknisk utstyr til dette lokale. Da lokalet var
stort nok til å rumme 2 klasser, og da det ansåes
for-delaktigere å drive undervisningen for begge klasser
samlet — flyttedes også 2. klasse til Østre Elvebakke.
Skolen har nu et utmerket materiell og påtar sig for
en billig penge bilreparasjoner, som utføres under nøie
tilsyn og kyndig veiledning av 2 dyktige lærere. Det
er en fornøielse å besøke skolen og se den iver og
interesse hvormed der arbeides.
Dessverre er skolen i økonomiske vanskeligheter og
ser fremtiden med bekymring imøte. Den henvender sig
derfor til alle interesserte om å yde bidrag til dens
fortsatte drift. Videre har skolen søkt om bidrag av
Bilkontrollens avgiftsfond, som i henhold til
Stortingsbeslutning i 1929 bl. a. skal anvendes til formål som tar
sikte på å fremme en lønnsom utnytning av
motorkjøretøier.
Vårt land har ikke nogen nasjonal bilfabrikasjon å
støtte sin automobilisme til. En grundig oplæring av
automobilmekanikere og reparatører er derfor den
naturlige grunnvold vi må bygge på. Det er utvilsomt
en sak av største betydning, at automobilfagskolen, som
optar elever fra hele landet, får lov til å leve og trives.
Den vil da i tidens løp komme til å spre en rekke
velutdannede fagfolk utover landet, og disse vil virke
høinende på den faglige utøvelse innen bilreparatørfaget.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
