- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
138

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 27. mars 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

138 TEKNISK

TEKNIKK OG OPDRAGELSE

I vår artikkel med denne titel i «Teknisk ukeblad»
nr. 6 for iår fremholdt vi som en merkelig anakronisme
at almenskolen står så fremmed som den gjør overfor
teknikkens frembringelser innen produksjonslivet og
kommunikasjonsvesenet, i en tid da disse sider av
menneskelig virksomhet faktisk har omformet og behersker
det hele samfund. Vi påpekte det eiendommelige
forhold at den ungdom som går ut av almenskolen er så
uvitende som den er om de mangfoldige og
vidtomspen-nende grener av menneskelig virksomhet som
sammenfattes i ordet teknikk.

Foranlediget ved vår artikkel har den kjente
skolemann rektor O. F. Olden i Stavanger tilstillet oss et
særtrykk av en artikkel han har skrevet i «Pedagogisk
årbok». Det fremgår herav at der blandt skolens folk
nok også er dem som ser denne mangel ved
skoleopdragelsen og som arbeider for reformer på dette
område.

Herr Oldens artikkel er et innlegg i diskusjonen
omkring den store skolekommisjons forslag om en
realskole som delvis skal avløse den nuværende
middelskole.

Vi tillater oss å gjengi et par avsnitt hvori forf.
kommer inn på det av oss berørte spørsmål. Han
uttaler bl. a.:

«— Hvad er realskolens idé?

Efter min mening skal realskolens opgave være ä gi
en almendannelse høvelig for vår tids livskår.
Almendannelse, ikke fagdannelse. Den skal ikke være en
teknisk skole, ikke en handelsskole, ikke en husmorskole.

Men den skal ikke være en abstrakt bokskole. Den
skal stå i nøie sammenheng med våre dagers liv, den
skal høve for våre livskår og den skal gi hjelp til å
forme et livssyn.

Hvad er det så som særmerker vår tids livskår? —
Det er teknikken og varebyttet.

Teknikken. — Det er ikke gått op for alle at vi er
midt inne i en ny industriomveltning som kanskje er
like gjennemgripende som den i første halvdel av
forrige hundreår. Det som skjer i teknikken nu, er dels
det samme som skjedde den gang og har fortsatt å skje,
nemlig det at der gjøres opfinnelser av mennesker som
har en særlig givnad for det. Men der skjer også noget
annet. Der rasjonaliseres. Ved tenkningen — bevebnet
med målinger og matematisk analyse — søkes
målbevisst efter de fremstillingsformer som sparer på
menneskelig arbeid.

Inn i denne tankeprosess må våre dages unge
mennesker, om de skal komme frem i livet.

Når jeg i denne forbindelse taler om teknikk, tenker
jeg ikke bare på maskiner og drivkraft. Jeg tar med
de kjemiske omformninger som lar spinnestoffene
fremstå av grantrærnes cellulose istedenfor i bomullsplantens
frø eller i silkeormens spinnevorter og som tilfører
jorden næringsstoff fra luftens elementer. Og jeg tar med
landmannens virke, når han velger gjødningsemner,
sprøiter mot ugras, velger stamsed. Det er altsammen
utslag av den samme systematiserte opfinnsomhet som
den vi finner på ingeniørkontor og i kjemiske
laboratorier.

Det er denne tekniske, rasjonelle verden vi må gi de
unge et gløtt inn i. —»

og videre:

«— Denne nye tingenes tilstand: den rasjonaliserte
teknikk og det gjennemførte varebytte har fremkalt et
annet forhold: overproduksjon. Jeg skal ikke drøfte
dette forhold i sin almindelighet, bare feste
opmerk-somheten ved det ene faktum at det er langt
vanskeligere å få solgt en vare enn å få kjøpt en. Dette
forhold fører igjen med sig en langt sterkere opsugning
av mennesker i omsetningsyrket (handelen i videste
forstand), og til en mulighet for en hevning av levefoten,
som har sine sterke samfundsmessige virkninger og
setter sitt preg på våre dagers sosiale kamp.

Det som her er skissert skal den ungdom som går
ut av en realskole ha fått et innblikk i. Men den skal
ikke bare ha fått det gjennem bøker og lærerens
utredning. Den skal ha fått noget av praktisk føling med
det også.

Guttene skal ha fått en føling med teknikken
gjennem metallarbeid og fysikk. Og nogen av guttene og
jentene skal ha fått en føling med handelen gjennem en
matematikk og regning som ligger langt nærmere op
til disse forhold enn vår nuværende, ikke først og fremst
i regneteknikk, men i opgaveinnhold og problemstilling.

Hvorfor fysikk og metallarbeid?

Det er for å. skape sammenhengen mellem tanken og
stoffet. Et særmerke ved den moderne teknikk er jo
nettop det at de resultat som vinnes ved tanken skal
omsettes i en slik forming av materien at den kan gi
livstjenlige redskap. Selve denne omsetting støter på
sine særlige vanskeligheter, og den som ikke har øvd
sig op i dette biir ofte vanhjulpen senere i livet. Det
moderne menneskes praktiske behov er å betjene
maskiner og opfinne maskiner. Og det fremste teoretiske
behov er det å mestre den maskinelle produksjons indre
vesen, se hvordan den er vokset frem og forstå hvordan
den kan utnyttes bedre. Det er det som fysikken og
metallarbeidet skal hjelpe til å skape forutsetninger
for. —»

*



Det gleder oss å erfare at ledende menn innen skolen
har åpent øie for disse forhold og tar konsekvensen
herav. Det vil ialfall forhåpentlig komme næste
slektledd tilgode.

SAMARBEIDET MELLEM DEN TEKNISK-VIDENSKAPELIGE
FORSKNING OG INDUSTRIEN

I anledning av justerdirektør O. Falks innlegg under
ovenstående titel i „Teknisk ukeblad” nr. 9 kan det være
på sin plass å belyse litt nærmere etpar bemerkninger som
er rettet mot bergavdelingen ved Høiskolen.

Det skrives bl. a. om Høiskolens laboratorium på Lade
med uttrykk som „litt adgang til kjøkken”. Forholdet er
det at Høiskolens laboratorium eller laboratorier for
metallurgi og opberedning er installert tilleie i egne bygninger på en
særskilt matrikulert eiendom, som benyttes til Høiskolens
og Handelsdepartementets formål. Denne eiendom grenser
op til Lilleby Smelteverk, som eies av professor Harald

Pedersen, men har forøvrig intet med dette å gjøre. Foruten
utstyr som eies av Høiskolen finnes der utstyr som er bekostet
av Handelsdepartementet til utførelse av forsøk for staten,
og det er først ved hjelp av dette at laboratoriet er blitt så
hensiktsmessig utrustet at det har fått full virkningsgrad
også som studenter-laboratorium. Det er ikke bare chikanøst
men også uriktig å kalle dette „litt adgang til kjøkken”.

Det kan også nevnes at der før anlegget av dette
laboratorium bare forelå ved Høiskolen et lite laboratorium som
aldri blev fullt montert og som såvidt vites aldri blev benyttet
til øvelser. Selv om forholdene ikke er helt tilfredsstillende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free