Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 13. 27. mars 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
27. mars 1930
TEKNISK UKEBLAD
141
2. nybearbeidede oplag. Berlin 1929. Verlag von Julius
Springer. Pris heftet 3,00 Rm.
Forfatteren søker å belyse spørsmålet om
beskjef-tigelsesgradens innflytelse på omkostningen og gjennem
sin utvikling har han som mål å slå bro mellem teori
og praksis på dette ennu lite utforskede felt. Det er
særlig problemets grafiske fremstilling forfatteren har
kastet sig over og han følger herved gode forbilleder
som Schmalenbach, Walther og Heidebroek. Men
forfatteren tar forbehold mot at man skal anse den grafiske
metode som en vesentlig betingelse for spørsmålets
løsning; tvertimot fremholdes at ved den videre utvikling
må kurver og beregning i fellesskap komme ril
anvendelse. Sw.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N, I. F, JERNBANEINGENIØRENES AVDELING. Møte
blev holdt den 26. februar i Ingeniørenes hus.
Tilstede var ca. 25 medlemmer. Straks møtet var satt tok
formannen, ingeniør Tormod Jenssen, ordet og holdt en
minnetale over avdelingens medlem, ingeniør Ole Wetten
som var avgått ved døden.
Aftenens foredrag holdt ingeniør B. Rummelhoff over
«Arkivering av tegninger». Foredragsholderen som
hadde studert alle større tegnearkiver i landet,
gjennem-gikk de forskjellige systemer for arkivering. Det meget
interessante foredrag efterfulgtes av en diskusjon hvori
deltok ingeniørene Wefring, Tønnessen, Willoch, Lor ange
og Fleischer. Til slutt kritiserte ingeniør Kløcker
Statsbanenes «Ordliste nr. 1».
*
Avdelingen holdt møte den 10. mars i
Ingeniørenes hus. Formannen, ingeniør Tormod Jenssen, ønsket
først de innbudte ingeniører fra S. K. F., Sporveiene og
Forstadbanene, velkommen, hvorefter han gav ordet til
aftenens foredragholder, ingeniør Palmgren fra Svenska
kullagerfabriken om «Rullelagere i jernbanemateriell».
Foredragsholderen gjennemgikk rullelagrenes historie og
deres fordeler i jernbanemateriell. Efter foredraget var
der diskusjon hvori deltok ingeniørene J. Grønningsæter,
Moen, Haave, Willoch og Løken. J. B. H.
N. I.F. HALDENS AVDELING holdt møte den 4. mars
1930. Til møtet var innbudt medlemmer av Halden
industriforening og formannen for Halden polytekniske
forening.
Formannen, ingeniør Jørgen H. Dahl, refererte
veidirektør Baalsruds foredrag «Automobiler og jernbaner»,
som denne holdt i Statsøkonomisk forening den 22. januar
— efter veidirektørens manuskript med lysbilleder.
Efter fellesspisningen gikk man over til foredraget
som blev fulgt med den største interesse. Efter
foredraget blev der en meget livlig og interessant diskusjon
som tydelig nok viste hvor aktuelle de behandlede
spørsmål er, men samtidig hvor vanskelig det er å
finne en ordning som de interesserte kan være tilfreds
med. Det blev vedtatt å sende veidirektøren
avdelingens takk fordi han hadde stillet sitt foredrag til
disposisjon.
Som avslutning på det interessante møte, blev der
fremvist forskjellige underholdningsfilm. H. SL
STUDENTERSAMFUNDET I TRONDHJEM. På møtet
i Studentersamfundet den 8. mars holdt direktør Lorentz
Vogt foredrag om «Industriens stilling i Norge», bygget
på statistiske oplysninger og grafiske fremstillinger av
disse. Direktøren kom inn på en rekke av de problemer
som den norske industri står likeoverfor idag, således
rasjonaliseringen, den nordiske tollunion og beskatningen.
Prof. Wieth-Knudsen bad foredragsholderen uttale sig litt
nærmere om industribeskatningen, og i
foredragsholderens svar fikk samfundet bl. a. følgende forbausende
oplysning: Efter innhentede opgaver viste det sig at
Sverige hadde den høiest beskattede industri av en rekke
land i Europa med undtagelse av Norge, som står i en
absolutt særstilling, med en beskatning av industrien
som ligger fra 50 til 100 % over den svenske. T. K.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING holdt møte den
12. mars. Første post på programmet var foredrag av
dosent Olav Devik om «radiofjernsyn». Dosenten la sitt
foredrag helt populært an, så alle kunde følge med og
høste utbytte av de meget interessante ting han fortalte.
Det var særlig de almindelige prinsipper som ligger til
grunn for apparatenes praktiske utførelse,
foredragsholderen heftet sig ved.
Resten av møtet var en fortsettelse av
generalforsamlingen. Budgettet blev vedtatt og regnskapet gitt
decharge. Efter professor Mørchs forslag blev beløpet
til husfondet øket. Styret foreslog at man efter
henstilling fra Osloavdelingen skulde frafalle fordringen på
innløsning av aksjer i Ingeniørenes hus, men dette
forslag falt. T. K.
N I. F. KRISTIANSUNDS AVDELING holdt møte 13.
mars, hvor stadsingeniør Liaaen, Larvik, holdt foredrag
om «Jyllandsferjen, en ny kontinentalforbindelse for vår
eksport». Handelsstanden og andre interesserte var
innbudt til å overvære foredraget. Det meget interessante
foredrag blev påhørt med levende interesse. Man blev
overbevist om at Jyllandsferjen vil være av stor
betydning for våre kommunikasjoner med utlandet, og især
vil den være av interesse for vår ferskfiskeksport.
Efterpå fortsatte møtet med selskapelig samvær for
medlemmene. A. R.
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FORENING holdt
møte den 19. mars under ledelse av formannen, ingeniør
J. E. Jørgensen. Til møtet var innbudt byens, Strindas
og fylkets autoriteter og representanter for de
forskjellige bilorganisasjoner.
Herredsingeniør Ystgaard holdt foredrag om «Våre
innfartsveier pg biltrafikken». Efter en historisk
innledning som inneholdt en mengde interessante oplysninger
om norsk veibygning og biltrafikk, gikk
foredragsholderen over til det egentlige emne, innkjørselsveiene til
Trondhjems by, nærmere bestemt Holtermannsveien.
Innherredsveien, Byåsveien, Nyveien og Jonsvannsveien.
For disse var der foretatt trafikktellinger som viste at
Holtermannsveien var nr. 1, med en trafikk av 647 tonn
pr dag. Hvad traséene angår er allerede de verste
ulemper bortskaffet. selv om det står meget tilbake før man
får dem som de burde være, det må da delvis hel
om-legnirm til, hvilket kan være vanskelig å gå til i disse
tider. Det gjaldt i det hele tatt å stille overkommelige
krav, og som et sådant nevnte foredragsholderen en
veibredde av 6 m med lukkede grøfter. Teleløsningen
eiet vanskelig problem, og det nytter ikke i lengden å
stenge veiene for biltrafikk så lenge den står på. Et
20 cm kultlag hadde vist sig effektivt i retning av
isolasjon mot optrengende væte og god trykkfordeling.
Foredragsholderen gikk derefter over til å behandle
veidekkene og de midler man nu har til å holde biltrafikken
åpen om vinteren, begge områder opviser nu utmerkede
løsninger, så det er sløseri ikke å innføre dem i størst
mulig utstrekning. Foredragsholderen fant at det bør
oprettes faste stasjoner for rutebilene på landsbygden
med ekspedisjonsrum og et kontor for trafikantene. Til
å begynne med vilde det være heldig om Trondhjem
kunde få sin rutebilstasjon på Lilletorvet. Sammen med
stadsingeniør Thesen hadde foredragsholderen utarbeidet
planer for en bro over Nidelven ved Sluppen, som nu
bør bygges. De gamle brokar er helt betryggende og
kan brukes, broen vil bety bedre og kortere vei for hele
Gauldal inn til byen. Til slutt nevnte foredragsholderen
litt om hvordan pengene kunde skaffes tilveie. og mente
at Staten også burde tre støttende til for å få disse
på-krevede forbedringer bragt ut i livet.
Efter at formannen hadde takket for det høist
interessante foredrag, åpnedes diskusjonen av overingeniør
Rode som kom med en rekke suppleringer og tildels
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0161.html
