Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 13. 27. mars 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 13 - 1930
kommende konferanse i Berlin. — Den norske komité
blev i 1925 efter Londonermøtet gjort permanent. Den
har i årenes løp ordnet med Norges deltagelse i
seksjonsmøtene i Basel 1926, London 1928, Barcelona og
Tokio 1929, og den har vedlikeholdt kontinuiteten i
arbeidet herhjemme og i forhold til hovedkomiteen i
London. Komiteen har i denne tid supplert sig selv; de
forandringer den har undergått er: Presidenten,
generaldirektør Stuevold-Hansen er erstattet av
generaldirektør Rogstad; de to vicepresidenter, professor
Bragstad som er død, og direktør Knud Bryn som har ønsket
å tre tilbake, er blitt erstattet av generaldirektør Axel
Aubert og direktør S. Kloumann.
Arbeidsutvalget som bestod av direktør Kloumann,
generaldirektør Horn, fossedirektør Kristensen og
generalsekretær Sandberg, er blitt supplert med ingeniør
Kristen Friis og ingeniør Sigurd Dignces. Som ny
sekretær er ansatt ingeniør Bjarne Bassøe.
Generaldirektør Rogstad bebudet at komiteens
organisasjon vilde bli optatt til drøftelse efter
Berliner-konferansen, med det for øie å gi interesserte kretser
en statuttmessig adgang til å hevde sine synspunkter.
Direktør S. Kloumann holdt derefter et meget
interessant foredrag om den kommende Berliner-konferanse.
Man fikk et sterkt inntrykk av hvilken
verdensbegivenhet dette møte vil bli på det teknisk-økonomiske
kraftområde. Det er innsendt 400 rapporter og den
personlige deltagelse tegner til å bli meget stor. (Nærmere
referat av foredraget vil komme i et senere nr. av
«Teknisk ukeblad».)
I tilslutning til direktør Kloumann meddelte ingeniør
Kristen Friis, at det for Norges deltagelse i Berlin var
opsatt et utgiftsbudgett på 13 000 kr., hvorav man har
fått inn 8000. Det er meningen bl. a. holde en norsk
aften i Berlin, med filmfremvisning av norske
kraftanlegg og industriforetagender, og en film fra Svalbard.
Til denne aften er det meningen å innby spissene i
ver-denskraftkonferansen.
Møtet sluttet med at generaldirektør Rogstad bragte
direktør Kloumann en hjertelig takk for hans store
personlige interesse for Norges deltagelse i det
betydningsfulle internasjonale samarbeide på vannkraftområdet.
*
Vi henviser forøvrig til det gule bilag i nærv. nr.
fra den norske komité for Verdenskraftkonferansen.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
BOKANMELDELSER
Vinterisganger i Østerdalen.
Innstilling fra den av Arbeidsdepartementet i januar
1928 opnevnte sakkyndige kommisjon. Meddelelser fra
Norges Vassdrag- og elektrisitetsvesen, V. 2.
I slutten av forrige år forelå ovennevnte innstilling
trykt som meddelelse fra Vassdragdirektoratet, idet
man hadde funnet uttalelsene av stor almen interesse.
Kommisjonens medlemmer var overingeniør Axel Ekwall,
Stockholm, dosent Olaf Devik, Trondhjem, og
overingeniør N. Saxegaard, Akershus fylkes veivesen. Et av de
spørsmål ved de store og skadevirkende isganger i
desember 1926, i november og desember 1927 og i april—
mai 1928 som er av særlig interesse er forholdet til
Aursund-reguleringen. Før reguleringen var
vannføringen avtagende utover vinteren mens man nu søker å
holde jevn vannføring fra ca. 15. november.
Kommisjonens opgave var derfor å gjøre sig op en
mening om forholdene såvel før som efter reguleringen
og såfremt man fant, at reguleringen hadde nogen skyld
skulde der angies hvor stor del, og hvad der kan gjøres
for å begrense isgangene. I innstillingen redegjøres for
isgangenes historikk, for kommisjonens arbeide og
be
faringer og der gies utdrag av uttalelser fra de
skadelidte og av de opfatte vidneforklaringer m. v. Man
finder også meddelelser om isganger i andre norske
vassdrag og i svenske vassdrag. Endelig gies en
sammenfatning av dosent Deviks utførlige videnskapelige
utredning om betingelsene for islegning og isgang.
Innstillingen konkluderer med at isgangene beror på
en mengde faktorer hvoriblandt de meteorologiske er
fullstendig dominerende. Virkningen av den økede
vannføring angies å være liten og kan vanskelig angies
tallmessig i forhold til den samlede virkning, så meget mer
som foretatte stensprengninger i elveleiet under visse
omstendigheter også kan ha medvirket.
Konklusjonen er meget interessant men virker noget
svak, hvad kommisjonen selv synes å være klar over.
Den tar nemlig en almindelig reservasjon om at en
sikker bedømmelse krever lengere erfaringsrekke enn den
foreliggende. I sammenheng hermed mener kommisjonen
at det vil være av overordentlig stor betydning, om der
herefter kunde iverksettes planmessige observasjoner og
undersøkelser angående alt som vedrører islegning,
isganger, temperatur og meteorologiske forhold m. v.
Jeg må i tilslutning hertil få gjenta, hvad jeg ved
flere tidligere anledninger har fremholdt, at
myndighetene ikke bør spare på skillingen, når det gjelder
Vassdragvesenets hydrografiske avdeling og
gjennem-førelsen av denne avdelings naturlige opgaver. Vi er
bare ved begynnelsen av vassdragenes utnyttelse og
stadig melder sig viktige spørsmål av stor betydning
for alle som på en eller annen måte er knyttet til
vassdragene og deres utnyttelse, såvel vannfallseiere som de
mange tusen grunneiere.
Man når ikke de beste resultater uten et godt
erfaringsgrunnlag, og opbygningen herav krever et
planmessig samarbeide mellem videnskapen og den
praktiske teknikk. Man må derfor først og fremst skaffe sig
planmessige undersøkelser gjennem årrekker, og
Vassdragvesenets hydrografiske avdeling synes å være det
naturlige organ for dette arbeide forsåvidt angår våre
vassdrags undersøkelser.
Under henvisning hertil må jeg også anbefale de
bevilgende myndigheter å studere innstillingen om
vin-terisgangene under en videre synsvinkel enn hensynet
bare til de skadelidte distrikter. Chr. Ræstad.
♦
For å forebygge misforståelser skal vi meddele at
ovenstående anmeldelse kom redaksjonen i hende den
9. mars, men av plasshensyn har den ikke kunnet komme
inn før nu. Red.
M. Ahlburg., dipi.ing.: Die Steuerung der
Mate-rialbewegung in Fabriken mit Einzel- und
Massen-Fertigung. Arbeiten aus dem Michel-Institut für
Fabrikwirtchaft Berlin—Wilmersdorf.
110 sider med 7 figurer i teksten, Berlin 1929.
Ver-lagsbuchhandlung von Julius Springer. Pris heftet 4,50 Rm.
Foreliggende bok er en doktoravhandling og
behandler rasjonaliseringen, idet forfatteren søker å vise den
praktiske anvendelse av Taylors og Fords
grunnsetninger for rasjonelt verkstedarbeide. Forskjellige forfattere
har ment at der er en skarp motsetning mellem Taylor
og Ford. I foreliggende bok søkes påvist at der ikke alene
er en indre sammenheng mellem Taylors og Fords
prinsipper men at i det store og hele tatt følger de to
forskere de samme veier. Det er de samme sociale og
kulturelle grunntanker som de bygger på, det er det
menneskelige arbeides mekanisering som er begges mål.
Om man er enig med forfatteren eller ikke får stå
derhen, han har en personlig mening og han holder
interessen våken under utvikling av denne sin mening. Sw.
Herbert Preiser: Der Einfluss des
Beschäfti-gungsgrades auf die industrielle Kostenentwicklung.
Betriebswirtschaftliche Zeitfragen, utgitt av professor
Dr. Æ Heber, Darmstadt. Hefte 7. 51 sider, 11 figurer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0160.html
