Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 3. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 14 - 1930
Sectional Meetings, hvorav kun ett kan sies å ha vært
av nogen nevneverdig betydning, nemlig
brenselkonfe-ransen i London. Forøvrig har der vært holdt møter
nærmest angående den indre organisasjon i de såkalte
internasjonale arbeidskomiteer.
Det sier sig selv, at det er forbundet med mange
og store vanskeligheter å gi den store nye institusjon
faste former, lover og regler, fastlegge og begrense
dens virksomhetsområde etc. Så meget vanskeligere
var dette i nærværende tilfelle, fordi der på nær
begrensede områder allerede bestod lignende institusjoner,
således: International Electrical Commission,
«Conference Internationale des Grands Reseaux Electriques
à Haute Tension» og «Union Internationale des
Pro-ducteurs et Distributeurs d’Energie Electrique». Der
utviklet sig fra tid til annen ikke så lite sjalusi og
undertiden nokså sterke rivninger, spesielt fra fransk
side.
Verdenskraftkonferansenes hensikt er å overveie
hvorledes kildene for varme og kraft kan utnyttes, såvel av
det enkelte land som av verden i sin helhet. Dette skal
søkes opnådd:
1) Ved å søke oplysning om hvert lands kraftkilder
men hensyn til vannkraft, kull, olje, annet brensel og
mineraler.
2) Ved å utveksle de erfaringer som gjøres i
forskningsarbeidet for landbruk, irrigasjon og transport
tillands, til vanns og i luften.
3) Ved å la holde konferanser av ingeniører,
tekniske fagfolk, brenselfagfolk, samt autoriteter innen den
videnskapelige og industrielle forskning.
4) Ved å la holde møter som omfatter både
forbrukere av brensel og’kraft og produsenter fra
kraftproduksjonens forskjellige felter.
5) ’ Ved å la holde konferanser angående den
tekniske undervisning i forskjellige land og å overveie
midlene til en mulig bedring av denne.
6) Ved diskusjon av de finansielle og økonomiske
sider ved industrien, nasjonalt og internasjonalt.
7) Ved konferanser som skal behandle muligheten av
å oprette et verdenskontor som skal arbeide med
innsamling av oplysninger om kraftkildene med
utarbeidelse av kraftkilde-statistikk og med utveksling av
industrielle og videnskapelige oplysninger og erfaringer
gjennem dertil spesielt opnevnte representanter i de
forskjellige land.
Med andre ord, W. P. C. prøver å samle alt hvad vi
vet om kraftspørsmålet i et brennpunkt, og den ser som
sin største opgave å tilpasse den tekniske og den
menneskelige utvikling til hinannen på dette område.
Arbeidet blev fortsatt med seksjonsmøter i Basel
1926, den såkalte brenselkonferanse i London 1928, i
Barcelona og i Tokio i 1929. Disse altfor hyppig
innkalte Sectional Meetings, som enkelte land har villet ha
har vist, at man må være nokså forsiktig med hensyn
til i hvilken grad man opfordrer publikum til å delta og
hvor man setter dem stevne. Man må ha både store
midler til avholdelse av sådanne konferanser, man må
ha et stort apparat til innsamling av foredrag og til
å skape interesse for den enkelte konferanse, og man
må endelig i det enkelte land ha betydelige ting å vise
frem. Vi har ikke vovet hittil .å opfordre til avholdelse
av nogen konferanse i Norge. Hvor beklagelig dette enn
i mange tilfelle vil være, kan der ikke for tiden skaffes
midler til avholdelse av sådan konferanse.
På nevnte seksjonsmøter blev kraftområdets
forskjellige felter gjennempløiet, særlig kraftkilder og
kraftproduksjonen, og grunnlaget lagt for den store
hovedkonferanse i Berlin iår, den 2. verdenskraftkonferanse.
Til dette arbeide er den tyske komité gått med stor
energi, vanlig tysk organisasjonsevne og med støtte av
betydelige pengemidler, som den tyske industri har
stillet til dens rådighet.
Hovedtemaet for Berliner-konferansen skal være
kraftfordeling og kraftanvendelse.
Det er ikke, den rent tekniske side av
kraftforsyningen som først og fremst skal behandles; dertil har man
nemlig allerede en rekke internasjonale forbund som
arbeider på hvert sitt fagområde. Konferansen skal
vesentlig behandle sakens økonomiske side. Den når
derved langt utover fagfolkenes krets og gir disse
anledning til å komme i forbindelse også med andre
interesserte og ikke minst med publikum, hvor
opmerk-somhet og interesse for kraftproblemene
forhåpentligvis vil vekkes og videre utdypes. I konferansen vil
delta ikke bare ledende menn i teknikk, videnskap og
industri, men også representanter for stat og kommuner
og finansverdenen samt politikere.
Den tidligere ærespresident, lord Derby, vil bli
avløst av Oskar v. Miller, som er kraftforsyningens
«pioner» i Tyskland. Rikspresident von Hindenburg har
stillet sig som konferansens høie beskytter, hvad der
er ganske usedvanlig, idet han tidligere har avslått
sådanne æreshverv. President for den tyske komité er
generaldirektør Köttgen og forretningsfører er professor
Matschoss.
Konferansens arbeidsstoff er inndelt i følgende
grupper: Fast brensel. — Flytende brensel. — Gassformig
brensel. — Dampkraft. — Forbrenningskraft. —
Vannkraft. — Mekanisk kraftoverføring. — Elektrisitet. —
Kraftforvaltning og rettsforhold. — Standardisering,
utdannelse og statistikk.
Fra Norge er der fremlagt 6 rapporter, nemlig:
Overingeniør J.Aastad og avdelingsingeniør R.Søgnen: «En
ny metode til bestemmelse av vannføringer».
Driftsingeniør G. Jacobsen: «Elektrisk opvarmning
av drivbenker og friland».
Ingeniør Kinck. direktør A. Norstrand og advokat
Stuevold-Hansen: «Eksport av elektrisk kraft fra Norge
til Tyskland».
Overingeniør Edv. Svanøe: «Utbygningen av Aura
kraftanlegg med overføring til Sundalsfjorden».
Overingeniør H. Sørbye: «Vannets føring foran
turbinene inntil ledeapparatet».
Dosent dr. techn. Fredr. Vogt: «Grunnleggende
synspunkter ved planleggelse av hvelvdammer».
■ Ialt er der innkommet 400 rapporter fra alle
deltagende land. (Foredragsholderen gjorde her nærmere
rede for fordelingen av foredragene.)
Konferansens arbeidsmåte er den at rapportene
trykkes og omsendes på forhånd til alle deltagere. For hver
10—15 rapporter som naturlig hører sammen, er
op-nevnt en referent som muntlig avgir sitt generalreferat
ved begynnelsen av hvert møte, og deri optrekker
retningslinjer for diskusjonen, peker på punkter av
interesse, og formulerer i enkelte tilfelle forslag til
resolusjoner. Sådanne resolusjoner danner grunnlaget for
det fortsatte arbeide efter konferansen, hvad enten dette
blir utført av spesielle komiteer nedsatt av
verdenskraftkonferansen, eller av andre internasjonale forbund
med hvilke der samarbeides.
Foruten de faglige møter blir der holdt
«samtale-møter» med det formål å gi folk anledning til
meningsutveksling under tvangfrie selskapelige forhold. — Med
adgang for publikum vil der også bli holdt et par møter
hvor nogen få menn med verdensry vil tale.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
