Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 3. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. april 1930 TEKNISK
der ikke fra noget hold fremholdt, at Trondhjem skulde
mangle de naturlige og tekniske betingelser for en
koksaltelektrolyse, og at man av den grunn fikk opgi det hele.
Den vesentligste grunn til, at man besluttet å likvidere var
den, at anleggskapitalen var sloppet op, før anleggets
utvidelse var fullført og dette skyldtes atter de voldsomt
stegne arbeids- og materialpriser, som gjorde, at
omkostningsoverslagene sviktet.
VERDENSKRAFTKONFERANSEN I BERLIN 1930
Av direktør S. Kloumann.
Som meddelt i forrige nr. hadde Den norske komité
for verdenskraftkonferanser innbudt interesserte til et
møte i Nobelinstituttets foredragssal den 24. mårs, hvor
direktør Kloumann holdt det foredrag som her gjengies
i noget sammentrengt form.
I 1922 blev der fra britisk hold utkastet tanken om
avholdelse av en verdenskraftkonferause. Ideen kom
som et ledd i de store bestrebelser som blev gjort
overalt i verden og da særlig i de land som hadde deltatt
i krigen, for å gjenopbygge den krigsherjede verden, —
for å bringe mere samarbeide mellem landene med det
formål for øie å skape en tryggere og sikrere tilværelse
for menneskehetem
Den institusjon, som ved siden av den engelske
regjering tok initiativet til denne sak, var British
Elec-trical Manufacturers Association, eller man kan vel si,
at bak den engelske regjerings aksjon stod denne
institusjon. Dens sjef, mr. Dunlop, blev da også formann i
arbeidsutvalget for den første verdenskraftkonferanse,
mens lord Derby blev konferansens president.
Når man går litt nærmere inn på de tanker og
ønsker, som har vært grunnleggende og ledende for
avholdelse av denne verdenskraftkonferanse og for det
senere arbeide med å gjøre den til en permanent
institusjon, kommer man inn på et av de største og mest
vitale spørsmål i den moderne menneskehets økonomiske
husholdning.
Gjennem et århundre og særlig gjennem det siste
halve århundre er verden gjennem de tekniske
fremskritt — først og fremst dampmaskinens opfinnelse, så
opfinnelsen av de moderne vannkraftanlegg og turbiner
og så den elektriske kraftoverføring — i forbindelse
med de store fremskritt på det industrielle område,
hlitt mere og mere avhengig av tilgangen på kraft.
Kraftspørsmålet er blitt en av de mektigste
hovedfaktorer i verdens husholdning.
Det er da klart, at et samarbeide på dette område
stillet sig som overmåde ønskelig for alle land og
spesielt for de kretser innen de forskjellige land som
spesielt arbeidet på dette område — kraftfremstilling
og industri.
Mellem de forskjellige energikilder har utviklingen
medført, at der fra tid til annen hersket et tilsynelatende
sterkt konkurranseforhold. Utviklingen med hensyn til
kraftens fremstilling ved hjelp av damp gjennemgikk
store og epokegjørende fremskritt. Også gassen gjorde
sine store fremskritt, spesielt på kokningens område.
Kombinasjoner mellem anvendelsen av damp til
kraft-fremstilling og til inndampning for industrielle formål
rykket i mange tilfelle inn og revolusjonerte undertiden
helt de vanlige begreper. Også vannkraftutbygningen
og den til de store kraftanlegg knyttede fordeling av
energien i elektrisk form, gikk frem med raske skritt.
Til alt dette kom også den nyeste faktor nemlig oljen,
som dog vesentlig overtok kraftfremstillingen ved de
bevegelige kraftkilder, som anvendes i transporten,
først og fremst skibene.
Verden begyndte under alt dette å få øinene op for
at dens forråd av brenselstoffer til kraftutvikling og
opvarmning ikke vilde vare uendelig, og at den tæring
der foregikk på disse, ikke kunde oversees, og at en
rasjonalisering av kraftfremstillingen stillet sig som en
overmåte stor opgave for vår tids teknikere, finansfolk
og politikere.
De to hovedkraftkilder, brennstoff og vannkraft, er
ujevnt fordelt på jordens overflate. Det må derfor bli
den moderne krattutnyttelses mål å gjøre alle jordens
land delaktig i den kraft som finnes. En sådan opgave
kan kun løses ved internasjonalt samarbeide. De tider
er forbi, da hvert land engstelig sperret sine grenser
for utførsel av kull og olje, mens ennu enkelte land har
forbud mot eksport av vannkraftenergi.
Utallige fagfolk arbeider i alle land på fremskritt og
forbedringer. Det vilde være meningsløst, om hvert
land for å vinne ny kunnskap og erkjennelse, med
opbydelse av nye og store krefter skulde vandre den
samme vei som andre land allerede har tilbakelagt.
Derfor er en stadig og jevn utveksling av de nyeste
erfaringer og ideer nødvendig.
Det var derfor en stor og god tanke, som kom frem
fra britisk hold, å samle alle interesserte på dette
område fra tid til annen i verdenskonferanser, hvor
generelle synsmåter — tekniske, såvelsom finansielle og
politiske — kunde bli diskutert, linjer for den
fremtidige utvikling lagt eller ihvertfall innarbeidet i de
ledende menns bevissthet og hvor videre erfaringer og
opnådde resultater fra de forskjellige land og de
forskjellige tekniske kretser kunde bli utvekslet.
Disse kongresser, hvortil initiativet altså er tatt fra
privat hold og hvis saker i så sterk grad berører den
private industri og det private finansvesen, er ikke å
betrakte som offisielle statskonferanser landene imellem;
men er en privat institusjon, der opererer i intimt
samarbeide med de ledende offentlige institusjoner på dette
område innen hvert enkelt land.
På grunnlag av dette blev så den første
verdenskraftkonferanse innkalt til London i 1924. Denne
verdenskraftkonferanse blev, som alle vet en stor sukces, og
det blev besluttet å gjøre den til en permanent
institusjon.
Jeg vil her gjøre opmerksom på, at den
verdenskraftkonferanse, som nu skal holdes i Berlin i juni
måned, er den 2. verdehskraftkonferanse. De møter,
som har vært holdt i mellemtiden, er mindre såkalte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
