Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 10. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr> 15
Termisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
.......................... INNHOLD: u.....iimiiiiiiiiiitiiiuiiiiiiiuniuiiiniiii
Stipendium i malmletning av bergfondet. — Til medlemmer av N. I. F. — The American Society of Mechanical Engineers. — Elektrisering av de
svenske statsbaner. — Utkast til ny konsesjonslov for bergverk. — Richard Birkelands minne. — Professor Harald Pedersen og forskningsarbeidet med’
malmforedlingen. — Sprogets gloser. — Kraftoverføring fra Norge til Tyskland. — „Meddelelser fra Veidirektøren’1. — Dødsfall. — Litteratur. —
Mindre meddelelser. — Foreningsefterretninger. — Notiser.
I 0. APRIL 1930
77. ÅRGANG
STIPENDIUM I MALMLETNING
AV BERGFONDET
På foranledning av N. I. F. Bergingeniørenes
avdeling i andragende av 21. januar d. å. er der ved kgl. res.
av 21. februar fremsatt proposisjon for Stortinget om
bevilgning av kr. 8000 av bergfondet som stipendium for en
yngre mann for i utlandet å studere og sette sig inn i
den nyere geofysiske malmletning.
Bergfondet blev som bekjent besluttet oprettet i 1908
av de midler som innkommer gjennem
konsesjonsavgifter på bergverksdrift, og dets størrelse fastsatt til
kr. 500 000. Det skal tjene som et fond til
bergverksdriftens fremme, og forutsetningen har vært at til en
begynnelse skulde renteavkastningen vesentlig anvendes
til stipendier til videreutdannelse av praktiske bergmenn
i likhet med det svenske Jernkontorets rejsestipendier,
og i henhold hertil er der et par ganger bevilget sådanne
stipendier, således i 1912 for å studere moderne
grubedrift og 1921 med henblikk på Svalbard for å studere
kuligrube drift.
Den nærmeste foranledning til at Bergingeniørenes
avdeling har tatt denne sak op, var et par foredrag om
moderne malmletning av dosent C. W. Carstens og
bergingeniør H. H. Smith, som holdtes i avdelingens møte
den 11. januar f. à. og den derpå følgende diskusjon
om nødvendigheten av også i vårt land å følge med i
den raske utvikling på dette område, hvilket
resulterte i, at styret fikk i opdrag å fremme saken.
Andragendet er anbefalt av Den norske ingeniørforenings
hovedstyre, av Den polytekniske forening og av
Berg-industriforeningen samt av Norges geologiske
undersøkelse.
I forelegget meddeles at der gjennem vår landsmann,
tidligere statsgeolog Andersen, der nu er avdelingssjef
ved Steel Corporation Research Laboratory, er åpnet
den vordende stipendiat adgang til å bli utdannet ved
U. S. A. Bureau of Mines’ malmletningsavdeling, hvor
han vil bli elskverdig mottatt og vil få en så god
utdannelse, som det for nærværende vil være mulig å
skaffe.
Departementet uttaler, at det allerede lenge har hatt
sin opmerksomhet henvendt på denne sak. Det minnes
om, at allerede for en 25 år siden blev spørsmålet om
å anvende elektriske strømmer til rettledning for
forfølgelse av ertsforekomster tatt op av direktør Chr.
Münster. Det er bekjent at vår geniale fysiker, professor
Chr. Birkeland, også syslet med løsningen av dette
problem, men blev avbrutt heri ved sin tidlige bortgang.
Departementet meddeler også, at det for nogen år
siden hadde spørsmålet oppe om å anvende elektrisk
malmletning ved Gronggrubene og konfererte derom
med Norges geologiske undersøkelse, men på grunn av
forskjellige forhold kom dengang ikke noget sådant
arbeide i gang. Men ved Røros gruber blev der for et par
år siden med bidrag av det offentlige igangsatt elektrisk
malmletning, hvori bl. a. bergingeniør Mortenson deltok
og hvorom denne har skrevet et par avhandlinger.
I flere land har disse nyere geofysiske
malmletnings-metoder gitt bemerkelsesverdige gode resultater, således
i vårt naboland, hvor de ledet til opdagelse av de store
Skellefteå- og Vesterbotten-forekomster. Departementet
finner det derfor meget ønskelig at der også hos oss
optaes et systematisk arbeide på dette område og har
derfor fremsatt ovennevnte proposisjon. Stipendiaten
vil bli tilpliktet foruten å avgi beretning om sin reise
«å stille sine iakttagelser og erfaringer til disposisjon
for det offentlige på en sådan måte, som
Handelsdepartementet bestemmer.»
Bergetaten har all grunn til å være departementet
takknemlig for dens imøtekommende forståelse av denne
saks overordentlig store betydning for vår
bergverksdrift og for den raskhet hvormed det har fremmet saken.
Angående nærmere oplysninger om dette stipendium
henviser vi til annonse i forrige nr. av bladet (se
«Teknisk ukeblad» nr. 14, side VI).
TIL MEDLEMMER AV N. I. F.
Innbydelsen til det annet landsmøte M. N. I. F. er
utsendt og arrangementskomiteen gjør store
anstrengelser for at møtet skal bli så vellykket som mulig. —
La det bli en fyldig deltagelse. — Men hvad jeg her
særlig vil anmode om er dog at hver især som har
noget på hjerte vil anmelde dette som gruppeforedrag. —
De store plenumsforedrag har selvfølgelig sin verdi for
alle møtets deltagere, men vi vet dog også at
gruppeforedragene, hvor der er anledning til å gå mer i detalj
under diskusjonen, på sin vis er enda mer verdifulle for
den enkelte og hans spesialinteresser. — Der er
heldigvis allerede anmeldt et par gruppeforedrag, men la det
bli mange og- innen alle fag.
Ærbødigst
K. Gleditsch.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
