Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 10. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 15 - 1930
THE AMERICAN SOCIETY
OF MECHANICAL ENGINEERS
feirer som tidligere meddelt i «Teknisk ukeblad» sitt
50-års jubileum i dagene 6.—9. april. Den norske
ingeniørforening biir ved denne leilighet representert av
ingeniør C. B. Thorne, vicepresident of Riordon Pulp &
Paper Co., Hawkesbury, Ontario, Kanada, samt dr. ing.
Bjarne Johnsen, Erie, Pennsylvania. Herrene vil fra
Den norske ingeniørforening overlevere en kunstnerisk
utstyrt adresse med følgende tekst:
«The President and council of Den Norsk
Ingeniørforening express to The American Society of Mechanical
Engineers their most hearty Congratulations at the
Occacion of the Celebration of the fiftieth Anniversary
of the Society.
We present this in deep Admiration of the prominent
Work of the Society for the Promotion of the technical
Science and for the Furthering of the Standard of
Engineering.
We express our most sincere Wishes for the future
Progress of the Society and hope that the cordial and
•contructive Cooperation between our Societies and
be-tween The American and Norwegian People may
con-tinue in the Future.»
Høitideligholdelsen av jubileet skjer dels i New York
hvor foreningen nu har sitt sete, dels i Hoboken N. J.
hvor foreningen blev stiftet og endelig i Washington D. C.
for å pointere møtets nasjonale karakter. Foreningen
har hatt den gode idé ved denne leilighet à samle inn
rapporter fra de forskjelige lands ingeniørorganisasjoner
givende et billede av den tekniske utvikling i de siste
50 àr. Man har herunder slått sammen land som hører
naturlig sammen i grupper med en hovedrapportør. De
nordiske land, Finnland, Sverige, Danmark og Norge
utgjør således en gruppe med direktør Vilhelm
Nordstrom ved A/B Lavals Ångturbin som hovedrapportør.
Den norske rapport er forfattet av ingeniør Reidar Lund
og professor dr. ing. A. Watzinger.
ELEKTRISERING AV DE SVENSKE
STATSBANER
I den Svenska Vattenkraftföreningens Publikation nr.
225 med titel «Elektrifieringen av Statsbanelinjen
Stockholm—Göteborg och Fortsatt Elektrifiering vid Statens
Järnvägar» (pris kr. 1,75) finner man en rekke
interessante oplysninger om ovennevnte sak som i korthet
skal gjengies.
Den første del av det foreliggende hefte inneholder
en utredning fra overrevisorene for de svenske
statsbaner om elektriseringen av strekningen Stockholm—
Göteborg, hvor den elektriske drift begynte i mai 1926,
Efter en kort oversikt over arbeidets utførelse hvor
bl. a. nevnes at de samlede anleggsomkostninger beløp
sig til ca. 43 mill. kr. foretaes en sammenligning mellem
driftsomkostninger ved den elektriserte bane og de
driftomkostninger man vilde hatt dersom den samme
trafikk skulde avvikles ved dampdrift. Resultatet av
denne undersøkelse sammenfattes i en uttalelse om at
elektriseringen ikke bare helt ut forrenter den kapital
som er nedlagt heri, men også gir direkte gevinst og
ved siden herav medfører fordeler som ikke direkte kan
uttrykkes i penger, men som er av en sådan art og
størrelsesorden at foretagendets gjennemførelse må
ansees å ha vært en økonomisk vel motivert
foranstaltning, set både fra jernbanenes og hele landets
synspunkt. Disse tilfredsstillende resultater har bevirket at
overrevisorene har ønsket fremlagt fra jernbanestyret
en utredning om fortsatt elektrisering av statens
jernbaner som gjengies i heftets annen del. Denne utredning
er ført sålangt at jernbanestyret mener at der
foreligger tilstrekkelige opgaver for at inneværende års
riksdag kan fatte en prinsipiell beslutning i saken.
Styret fremholder at linjen Järna—Norrköping—
Malmö i første rekke bør komme på tale ved en
fortsatt elektrisering, men at dessuten denne bør omfatte
linjene Kathrineholm—Åby, Örebro—Hallsberg-—Mjölby,
Falköping—-Nässjö, Årlöv—Lomma og
Malmö—Trälle-borg. Kun ved denne utvidelse av planen kan fordelene
ved elektriseringen helt ut nyttiggjøres.
Efter planen skal strømmen føres inn på banenettet
fra 4 forhåndenværende omformerstasjoner samt fra 2
nye som må bygges. Der må oplegges
kontaktledninger over en banelengde på 856 km og en sporlengde på
1570 km samt høispenningsledninger for strøm til
belysning på stasjoner m. v. Videre må
svakstrømsled-ninger og samtlige luftledninger på stasjonene omlegges.
Totalomkostningene er sammenstillet i den
nedenstående tabell:
Netto-
omkostninger som angår statsbanene: Kr.
Overføringsanlegg ......................... 38 500 000
Rullende materieil ......................... 1 900 000
Forandring av belysningsanlegg ............. 1 220 000
Forandring av baneanlegget ................. 1 000 000
Forandring - av statsbanenes
svakstrømled-ninger ...................................... 6 880 000
Elektrisk varmeledning ..................... 2 800 000
Lokomotivstasjon og hovedverksted ............ 700 000
Sum 51 600 000
Omkostninger som angår telegrafvesenet .. 3 840 000
Kr. 55 440 000
En overgang til elektrisk drift vil medføre en
vesentlig minskning i det nødvendige personale. Der regnes
med en total besparelse på 700 mann. Dessuten kan
man erfaringsmessig regne 9 øre mindre
lokomotiv-vedlikehold pr. lokomotivkm enn ved dampdrift. Ialt
opføres besparelsen ved elektrisk drift med en samlet
sum av ca. 6,2 mill., hvorav ca 2,9 mili. kr. er
besparelse i kullforbruk. På den annen side medfører
elektriseringen økede renteutgifter og hertil kommer
utgifter til kraftkjøp. Rentene for en anleggssum av 51,6
miil. efter 4,65 % utgjør 2,4 mill. kr. pr. år, utgiftene
til elektrisk energi til ca. 3,3 mill. inkl. betjening og
vedlikehold.
Ialt kan man således regne med en årlig gevinst
på ca. 0,5 miil. kr. Hertil kommer verdien av de indirekte
fordeler som anslåes til 1 mili. kr.
Arbeidet beregnes til å omfatte et tidsrum av ca. 3
år og dertil ca. 6 måneder for etterarbeider. For
kon-taktledningsarbeidet forutsettes en arbeidsstyrke på ca.
650 mann.
Under forutsetning av at arbeidet kan igangsettes
den 1. juli 1931 skulde hovedlinjen Järna-—Norrköping—
Malmö—Trälleborg kunne åpnes i sin helhet for
elektrisk drift i begynnelsen av 1934. C. B. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
