Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 10. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10. april 1930
TEKNISK UKEBLAD
161
§ 15.
En anvisning eller grube som omfattes av en i henhold
til § 13 meddelt konsesjon, skal i de tilfelle hvor den efter
reglene i lov om bergverksdriften av 14. juli 1842, kapitel 6,
skulde falle i det fri, istedet tilfalle staten pà samme måte
som i konsesjonen for konsesjonstidens utløp bestemt.
Bestemmelsen i nevnte lovs § 30 kommer ikke til
anvendelse overfor anvisning eller grube, som er tilfalt staten
ifølge nærværende lov eller ifølge en i overensstemmelse
med samme meddelt konsesjon.
§ 16.
Begjæring om muting, utmål eller frist skal
bergmesteren ikke avvise, om han finner at den skriver sig fra
nogen som er uberettiget til sådan erhvervelse; derimot skal
han gjøre anmerkning herom på dokumentet og innberette
saken til departementet. Det samme gjelder hvis han
finner det tvilsomt om ansøkeren er berettiget til
erhvervelsen.
§ 17.
Enhver som ved denne lovs ikrafttreden har erhvervet
eller senere efter konsesjon erhverver anvisninger eller
gruber som inngår under bergverkslovgivningen, kan for
en bestemt tid meddeles samme rett som norske
statsborgere til à skjerpe, anmelde og mute eller pà annen màte
erhverve mutbare anvisninger eller gruber innenfor et eller
flere bestemt angivne felter. Konsesjonen kan efter
fristens utløp fornyes. Den medfører også rett til à sette
igang regelmessig bergverksdrift pà de således erhvervede
anvisninger og gruber. Hvis den oprinnelige erhvervelse
av en anvisning eller grube grunner sig på konsesjon som
der er satt særegne betingelser for, skal de samme betingelser
gjelde for senere erhvervelser. Er betingelser ikke satt for
den oprinnelige erhvervelse, får regiene i § 13 anvendelse
pà den nye konsesjon.
§ 18.
Konsesjon efter denne lov utkreves ikke til
prøvedrift, hvis formål bare er den foreløbige undersøkelse av
forekomsten for å bedømme dens drivverdighet, og ved
hvilken ikke brytes ut mer enn 1000 kubikkmeter fjell pr.
år ved hver for sig avsondret drift. Tillatelse til å bryte ut
mer enn 1000 kubikkmeter pr. år kan gis av departementet.
Om driften har det nevnte formål avgjøres i tvilstilfelle
av departementet, som kan bestemme at driften skal stanse
eller holdes innenfor nærmere angitte grenser. Overtredelse
av departementets bestemmelser herom straffes med bøter
inntil 10 000 kroner.
§ 5.
En anvisning eller grube som omfattes av en i henhold
til § 13 meddelt konsesjon, faller ved undlatelse av å søke
frist i rett tid ikke straks i det fri, forsåvidt som det
forbeholdes konsesjonæren, henholdsvis staten, en fortrinsrett
til muting innen de nedenfor nevnte tidsrum.
Når i et sådant tilfelle tidspunktet for ansøkning om
frist er overskredet, plikter bergmesteren straks å varsle
konsesjonæren herom i anbefalt brev å gi ham anledning til
i løpet av 3 — tre — måneder fra nevnte tidspunkt mot
dobbelt gebyr à mute pàny. Benytter konsesjonæren sig herav,
inntrer det nye mutingsbrev i det gamle mutingsbrevs
rettigheter. Benytter derimot konsesjonæren sig ikke av sin rett,
innberetter bergmesteren dette til vedkommende
departement, som fra denne tidsfrists utløp og inntil 9 — ni —
måneder derefter pà statens vegne har fortrinsrett til å
mute forekomsten. Også i dette tilfelle inntrer det nye i
det gamle mutingsbrevs rettigheter.
Hvis hverken konsesjonæren eller staten innen de nevnte
tidsrum benytter sig av sin fortrinsrett, faller anvisningen
eller gruben for godt i det fri.
Bestemmelsen i bergverkslovens § 30 håndheves i
henhold til foranstående.
§ 6.
Begjæring om muting, utmål eller frist skal bergmesteren
ikke avvise, om han finner at den skriver sig fra nogen som
er uberettiget til sådan erhvervelse, derimot skal han gjøre
anmerkning herom pà dokumentet og innberette saken til
departementet. Det samme gjelder hvis han finner det
tvilsomt om ansøkeren er berettiget til erhvervelsen.
§ 7.
Enhver som ved denne lovs ikrafttreden har erhvervet
eller senere efter konsesjon erhverver anvisninger eller
gruber sorri inngår under bergverkslovgivningen, kan for
en bestemt tid meddeles samme rett som norske statsborgere
til å skjerpe, anmelde og mute eller på annen màte erhverve
mutbare anvisninger eller gruber innenfor et eller flere
bestemt angitte felter. Konsesjonen kan efter fristens utløp
fornyes. Den medfører også rett til å sette igang
regelmessig bergverksdrift på de således erhvervede anvisninger
og gruber.
Hvis den oprinnelige erhvervelse av en anvisning eller
grube grunner sig pà konsesjon som der er satt særegne
betingelser for, skal de samme betingelser gjelde for senere
erhvervelser. Er betingelser ikke satt for den oprinnelige
erhvervelse, kan regiene i § 13 få anvendelse pà den nye
konsesjon.
§ 8.
Konsesjon efter denne lov utkreves ikke til prøvedrift,
hvis formål bare er den foreløbige undersøkelse av
forekomsten for å bedømme dens drivverdighet og ved hvilken
ikke brytes ut mer enn 1000 m3 malm pr. àr ved hver for
sig avsondret drift. Tillatelse til å bryte ut mer enn 1000
m3 pr. àr kan gis av departementet.
Om driften har det nevnte formål, avgjøres i tvilstilfelle
av departementet, som kan bestemme at driften skal stanse
eller holdes innenfor nærmere angitte grenser.
Overtredelse av departementets bestemmelser herom
straffes med bøter inntil 10 000 kroner.
RICHARD BIRKELANDS MINNE
I møte i professorrådet ved Norges tekniske høiskole
den 19. mårs d. å. besluttedes at plassen på østsiden
av Geologisk institutt som ligger innen høiskolens eget
område og har en sjelden vakker utsikt over byen, får
navnet «Richard Birkelunds plass».
Som det vil erindres tok avdøde professor Birkeland
da han var rektor, arbeidet op for å arrondere
høiskolens grunnarealer, således at man fikk fastslått hvilke
arealer Trondhjems kommune og Staten var villig til å
utlegge til fremtidig byggeareal og til park rundt
høi-skolen. Efter inngående drøftelser og forhandlinger
enedes man om en ordning som derpå blev vedtatt
såvel av bystyret som av Stortinget Det var en sak
av største betydning for Høiskolens fremtid at den
sikredes et rummelig utvidelsesareal og den prektige
ringpark, som litt efterhvert vil bli oparbejdet. Neppe
nogen teknisk høiskole i Europa har lignende gode
tomtearealer og parkomgivelser å opvise. Såvel
kommunen, representert ved daværende ordfører Kjeldsberg,
som Staten viste ved denne anledning stor forståelse
og imøtekommenhet.
Til erindring om det betydelige arbeide professor
Birkeland nedla i denne sak har Høiskolen på dette vis
villet hedre den avdøde. N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
