Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 10. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 15 - 1930
PROFESSOR HARALD PEDERSEN
OG FORSKNINGSARBEIDET MED
MALMFOR ED LINGEN
Under behandlingen av Handelsdepartementets
budgett forleden i Stortinget uttalte statsråd Oftedahl
følgende:
Jeg finner det pliktmessig å gjøre opmerksom på,
at professor Harald Pedersen som leder
forskningsarbeidet over malmforedling, har skrevet til
departementet og stillet i utsikt at han ikke kommer til å
beskjeftige sig mere med ledelsen av dette arbeide. Det
beror på forhold som jeg ikke behøver å befatte mig
nærmere med her. Jeg vilde meget beklage om
resultatet skulde bli at en mann som har vist sig å ha idéen
og gnisten i den grad som professor Harald Pedersen
har det, skulde forlate disse forskningsarbeider, men
jeg går ut fra at hvis så skulde skje, vil departementet
være bemyndiget til å bruke pengene på beste måte.
SPROGETS GLOSER
BLENDING — AVBLENDING
Herr redaktør.
Jeg takker Dem for Deres velvillige inntagelse av
min forrige notis angående den feilaktige anvendelse av
ordene blending og avblending, og likeså takker jeg
Dem for den interesse De viste saken ved å innhente
professor Seips uttalelse («Teknisk ukeblad» nr. 3 for
i år). Efter denne skulde det synes som om bruken av
ordet blending i betydning avblending har fått en slags
hevd. Jeg skal ikke protestere, det er selvfølgelig
ordbruken som danner sproget, men da står vi overfor en
meget uheldig og endog farlig sprogutvekst. Det er ikke
helt likegyldig om en mann står i retten og sier: «Jeg
blendet», når han mener at han blendet av, så lyset ikke
blendet. Et ord bør dog ikke ha to diametralt motsatte
betydninger. Hvis den feilaktige eller uheldige bruk av
ordet blending har fått en slags hevd, så er det en så
meget større grunn til å treffe kraftige forholdsregler
for å få rettet på ordbruken.
Når professor Seip mener at man av ordet blindvindu
kan slutte at det lenge har vært sprogbruk å si blende
om å tildekke en lyskilde, så kan jeg ikke følge ham.
Et vindu kan vanskelig sidestilles med en lyskilde, ialfall
ikke uten at man tenker på vinduet set fra rummet
innenfor. Set utenfra var vinduet før vår moderne tid
ihvertfall ikke nogen lyskilde, men det er jo nettop
betraktet utenfra at et blindvindu kalles så. Innenfra
sees et sådant vindu ikke. Nei, det er nettop i
opfatningen av vinduet som øie, «vindauga», at man har
brukt og bruker betegnelsen blindvindu. Et blindvindu
svarer således til et blindt øie, og ikke til en avblendet
lyskilde.
Undertegnede er ikke sprogspesialist. og kan derfor
ikke uttale sig med autoritet om et spørsmål som det
her drøftede. En ny uttalelse av professor Seip skulde
derfor være av stor interesse.
For å klargjøre spørsmålet videre har undertegnede
innhentet uttalelser fra Sverige, Danmark og Tyskland
om spørsmålet. Hvis anvendelsen av ordet blending i
betydning avblending hadde vært meget gammel skulde
man tro at den samme sprogbruk hadde vært tilstede i
de nevnte land. Fra Sverige og Tyskland er det
meddelt mig at en sammenblanding av de to ord ikke finner
sted. I Danmark kan ordet blending bli brukt feil i
betydning av avblending, men det forekommer meget
sjelden.
Såvel i sjømannssproget som bilsproget bruker man
her i landet i meget stor utstrekning ordet blende i
betydning avblende. La oss bruke hvert av de to ord i
sin betydning. Et øie blendes, en lyskilde avblendes.
Lars Berg.
Jeg har ikke mye å legge til det jeg skrev forrige
gang. Det kan naturligvis ikke være noe i veien for at
en bevisst innfører i språket en distinksjon dersom det
er ønskelig eller nødvendig, og jeg skulde tro at blende
og blende av godt kunde brukes så.
Men jeg må fastholde at «blind» i eldre tid blev
brukt i betydning «blendet»; vi finner f. eks. i det 18de
hundreår i dansk blind Lygte om en «lygte uden for
andre synlig lysaabning» (se Dahlerup’s Ordbog bd. II,
artikkel blind). At «blanda» også har vært brukt om
lyskilder i svensk, viser eksemplene i «Svenska
Akade-miens» ordbok: «Torpedbåten .... hade .... bländade
lanternor» (1898); «En kinesisk papperslykta, som
blän-dades med en duk da den icke behøvdes» (Hedin,
Scout-liv, 1913) o. 1. I svensk biir også brukt avblända eller
blända av. I «Nusvensk ordbok» I (sp. 580) opfører
Östergren blända som synonymt med avblända, og et
annet sted (sp. 167) er opført: «Färjan gick med
av-bländade lanternor». Det er tydelig at svensk har både
blända og avblända i denne betydning. I Svenska
Aka-demiens ordbok er også meddelt at tysk har blenden i
denne betydning, men jeg kan ikke i øieblikket påvise
eksempler.
Ellers er forholdet det at blende er lånt fra tysk;
det ekte nordiske ord heter blinde’, det var altså em
mulighet for distinksjon slik: «hvis chaufføren ikke
blender lyktene, blinder man dem han møter». Her vil
kanskje bli innvendt at blinde betyr «gjøre virkelig
blind»; der er nok av eksempler på at blinde har vært
brukt i betydningen blende. — Det er mulig at språket
trenger alle tre ord blinde, blende og avblende.
Rimeligvis er avblende og blende av opstått nettop
fordi man har trengt en slik distinksjon som hr. Berg
krever. I dansk er afblænde kjent først fra 20de
hundreår. Dahlerups ordbok har eksempler som «Alle Lys var
afblændede» (A. Koht 1907).
Dessverre er vi enda ikke kommet så langt med
undersøkelse av ordbruk i vårt land at vi kan gi sikre
eksempler.
Didrik Arup Seip.
KRAFTOVERFØRING
FRA NORGE TIL TYSKLAND
Ingeniør Kr. Enger foreslår oprettelse av et
«Fri-industri territorium» for stor-elektrokjemisk
virksomhet. Jeg formoder herr Enger tenker på en slags
frihavn og han vil for denne innføre visse lettelser, som
såvidt jeg forstår, skal kompensere vårt ugunstige
prisnivå.
I den anledning må det være tillatt å påpeke, at vi
lett kan gjøre hele vårt land om til en frihavn ved
innførelse av frihandel. Den viktigste del av vår
industri er interessert i frihandel, likeledes vår
vannkraft-utbygning og den ufødte industri. Bønderne har nylig
gjennem sitt pressekontor slått på at de vil gå over til’
frihandel. Våre fiskere, skogeiere, skibsredere,
skibsbyggere etc. er sikkerlig stemt for frihandel. For våre
maskinverksteder er den nu gjeldende tolltariff med
15 % beskyttelse neppe fordelaktig tatt i betraktning
hvad den koster i retning av beskyttelse av andre
næringer og fremfor alt tatt i betraktning at våre
maskinverksteder er særlig interessert i industriell
nybygning, som hemmes på grunn av vårt kunstig
for-høiede prisnivå. Hvilke muligheter åpner sig ikke for
våre verksteder m. h. t. eksport når vi innfører
frihandel?
Ved en enkelt frihavn opnår man bare en del av de
fordeler som man har ved hel frihandel. Bl. a. er de
arbeidere som er beskjeftiget i frihavnen, nødt til å
kjøpe mat, klær, elektrisk kraft o.s.v. i et land, hvor
disse ting er kunstig fordyret ved den nuværende
proteksjonisme.
Thorolf Gregersen,
M. N. I. F.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
