Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 10. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10. april 1930
TEKNISK UKEBLAD
163
„MEDDELELSER FRA VEIDIREKTØREN"
nr. 2 — februar 1930 er utkommet og inneholder bl. a.
følgende artikler, hvorav et kort utdrag hitsettes.
Overingeniør Thor Olsen: Veirekkverk i Hedmark fylke.
Vàrt gamle karakteristiske stabbestensrekkverk
tilfredsstiller ikke lenger trafikkens og vedlikeholdets
fordringer og vi må derfor overveie nye former for rekkverk langs
veiene. Et veirekkverk bør selvsagt utføres av de materialer
som finnes på stedet, forsåvidt ikke spesielle hensyn gjør
sig gjeldende, og da faller sten og jord en først i hendene
som bygningsmaterialer. Av disse materialer er der i den
senere tid utført en del rekkverk på veianlegget Eidsvoll
grense—Hamar (Morskogveien), som nærmest kan
betegnes som en stenkant 40—50 cm høi enten loddrett eller
skråttstående. Kostende kr. 5,50—6,00 pr. 1. m. Der er
også anvendt nettinggjerde på jernstolper i forbindelse
med en 20 cm høi stenkant. Dette koster kr. 6,00 pr. 1.
m. Ved et annet anlegg er opsatt rekkverk av jernstolper
og 3/4” vire. Pris kr. 5,20 pr. 1. m.
Distriktsjef Just Broch: Norges generalveiintendant Peder
Anker. (Denne artikkel blev påbegynt i januarnummeret
av „Meddelelser”, og vi gir her et utdrag av artikkelen i
sin helhet.)
Peder Anker, den eneste „generalveiintendant” vi har
hatt i Norge, var født i Oslo 8. desember 1749. Efter en
omhyggelig privatundervisning i hjemmet — og efter en tids
studium og reiser i utlandet — overtok han sammen med
sine 3 brødre den store trelastforretning efter faren. I 1772
kjøpte han Bogstad gård, 1791 Bærums jernverk og senere
jernverkene ved Moss og i Hakadal. I 1788 blev han
medlem av feltkommissariatet med titel av
generalkrigskom-missær.
Da Anker kjøpte Bogstad gård, fantes der ikke nogen
skikkelig vei dit. Han bygget derfor straks fra den
offentlige landevei en „skjønne snorlige vei gjennem en halv
mils strekning”. Prins Carl av Hessen og den daværende
kronprins vilde ha ham til generalveimester, men Anker
fant at generalveimesterembedet ikke nød tilstrekkelig
anseelse til å passe ham. Han forlangte derfor å få bli
generalveiintendant sønnenfjells og veimestrenes overordnede.
Til dette embede blev han også utnevnt i januar 1789. Av
den for ham senere utferdigede instruks sees at han sammen
med vedkommende amtmann skulde avgi forslag om anlegg
av nye veier. Når forslaget var bifalt av høiere
vedkommende i Kjøbenhavn, skulde planens iverksettelse skje
gjennem generalveiintendanten. Nogen videre befatning
med veiene skulde amtmennene ikke ha, alt var overlatt
til generalveiintendanten. På grunn herav var det ikke til
å undgå at forholdet mellem denne og amtmennene
undertiden blev noget spent.
Som generalveiintendant utfoldet Anker en livlig
virksomhet både med hensyn til anlegg av nye veier og forbedring
av de gamle. Blandt hans første arbeider var istandsettelsen
av veiene i Gudbrandsdalen og Østerdalen efter den
betyde-delige skade som blev forvoldt ved den store flom i 1789.
Han søkte også å forbedre de større gjennemgangsveier
fra Oslo til Trondhjem, gjennem Valdres til Lærdal og til
Sørlandet. Allerede i 1801 var han inne på tanken om en
sammenhengende vei mellem Bergen og Oslo og efter en
befaring over fjellet fremsatte han forslag om veiforbindelse
fra Numedal til Hardanger, en plan som dog ikke blev
realisert. Anker tok avskjed som generalveiintendant i 1801,
men synes dog også efter denne tid å ha ført et slags
overopsyn med veiene. Han var fra 1814 til 1822 norsk
statsminister i Stockholm og døde på Bogstad i 1824.
Ingeniør Nils Lassen: Vedlikehold av rutebiler. Foredrag
i N. I. F., Osloavdelingens automobilingeniørgruppe.
Utgiftene til vognenes vedlikehold er noget som spesielt
et rutebilselskap må se i øinene. Det kan være fristende å
holde disse utgifter lave, men man må først og fremst ha
trafikkens sikkerhet for øie og dernæst må slitasjen holdes
innen en sådan grense, at det man sparer på vedlikeholdet,
ikke skal komme dobbelt igjen på en annen konto.
Vedlikeholdet kan deles i fire grupper, nemlig:
1. Daglig tilsyn med vask og mindre justeringer.
2. En-dags revisjon med eftersyn av understellets viktigste
deler efter 10 000 til 15 000 km kjøring.
3. Hovedrevisjon, hvorunder Ikarosseri og chassi blir
gjen-nemgått fra grunnen av for hver 80 000—100 000 km
kjøring.
4. Utbedring av brekkasjer og skader ved kollisjoner.
Foredragsholderen redegjorde for de forskjellige arbeider
som er forbundet med vognenes eftersyn og vedlikehold,
og påpekte til slutt at veienes tilstand er av inngripende
betydning for ruteselskapenes omkostninger. For mange
av bilenes enkelte deler har veiens godhet så stor betydning
at forholdet er mer enn 1 :2.
Avdelingsingeniør Sven Waage: Snerydning med bil på
veistrekningen Sande—Halbrend bro i Førde vinteren 1928
—1929.
Brøitingsarbeidet på denne 22 km lange vei blev
utført i 162 brøitetimer fordelt på 24 dager. Brøitingen blev
for den vesentligste del utført med 1 bil og kostet ialt ca.
kr. 60 pr. km inkl, snemåking og sneskjermer. Selve
maskin-brøitingen kom på kr. 5,63 pr. time. Omtrent halvparten
av arbeidet blev utført av bilselskapet for en godtgjørelse
av kr. 5,50 pr. time. Foregående vinter, da
snevanskelig-hetene ikke var over middels, kostet brøitingen kr. 146,40
pr. km inkl, godtgjørelse for 12 reservehester.
DØDSFALL
INGENIØR JOHAN HILLE DAHL
er avgått ved døden den 23. mars, 35 år gammel.
Ingeniør Dahl blev uteksaminert fra
Handelsgymnasiet i 1912 og efter en del kontorpraksis tok han i
1918 ingeniøreksamen i Wismar, efter flere års studietid
bl. a. ved høiskolen i Dresden. Derefter var han i
Amerika og Frankrike nogen år og arbeidet i store jern- og
stàlfirmaer, hvorefter han gikk inn i firmaet Dahl,
Jørgensen & Co. som juniorsjef. Siv.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
BOKANMELDELSER
Georg Brochmann: De store opfinnelser.
IV. bind: Jordens utnyttelse. 400 sider, 388 figurer.
Nasjonalforlaget, 1930. Pris innbundet kr. 5,50 pr.
enkeltbind. Kr. 30 for hele verket (6 bind).
Jeg har efterhånden omtalt de rre bind som tidligere
er utkommet av Georg Brochmanns efter våre forhold
stort anlagte verk om de store opfinnelser. For
oversiktens skyld minner jeg om at hvert bind omhandler
et hovedavsnitt efter følgende inndeling:
I. bind: Erkjennelsens utvidelse.
II. bind: Kreftenes utvidelse.
III. bind: Rekkeviddens økning.
IV. bind: Jordens utnyttelse.
Dette siste bind, om jordens utnyttelse, omfatter
Landmåling. Jordbrukets teknikk. Jordens skatter:
grube-drift, opredning og utvinning. Jakt og fiske. Veien og
hjulet. Innen rammen av disse titler behandler forf. det
omfangsrike stoff i forståelsesfullt utvalg og på
lettfattelig og instruktiv måte. De belysende eksempler er
i stor ustrekning hentet fra vårt eget lands teknikk og
industri, vår tekniske høiskole o.s.v.
En nærmere kritisk vurdering av et verk av et så
mangfoldig og springende stoff som det der her behandles,
lar sig ikke gjennemføre på den begrensede plass som
her kan disponeres. Men efter at nu 4 av verkets 6 bind
er utkommet begynner det jo å få konturer som gir
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
