Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 10. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10. april 1930
TEKNISK UKEBLAD
165
Materialvekt 91,5 tonn
Adhesjonsvekt 72 „
Tjenestevekt 118,5 „
Vann 15 m3
Kuli 5 tomi
Hastighet 60km|time
Hjulstand 14 350 mm
Drivakseltrykk 18 tonn
Trekkraft 21,5 tonn
Drivhjuldiameter 1350 mm
Kjeltrykk 13 atm. o.
Damptemperatur 400° C
Kjelheteflate 150,2 m2
Overheterflate 100 „
Ristflate 3,0 „
Mottrykk 0,4 atm.
høitrykkturbinlokomotiver for et svensk aksjeselskap og
med de hoveddimensjoner som figuren viser. Turbinen
er som man ser, anbragt foran røkkammeret. Dens
om-dreiningstall biir ved en tretrinns tannhjuloversetning
bragt ned til passende størrelse på en mellemaksel som
ved hjelp av stenger driver hjulene. Lokomotivets
materialvekt er 91,5 tonn, mens dets tjenestevekt med fylte
vann- og kulibeholdere er 118,5 tonn. Herav faller 72
tonn på de fire drivhjul. Lokomotivets hastighet er satt
til 60 km pr. time, og dets samlede hjulstand biir 14 350
mm, mens lengden over bufferne biir 17 900 mm.
Kjel-trykket opgies til 13,5 atm. overtrykk og
damptemperaturen biir 400° C. Dampen strømmer inn i turbinen med
et trykk av 11,5 atm., og utstrømningstrykket biir på
bare 0,4 atm. overtrykk. Hvis man kan opnå dette lave
utstrømningstrykk har man bare derved en stor fordel
fremfor stempellokomotivet.
På grunn av tidligere erfaringer med
Ljungström-turbiner håper man å opnå lavere driftsomkostninger for
disse høitrykksturbinlokomotiver enn for
stempel-lokomotiver med samme ydelse, mens anskaffelsesprisen ikke
skulde bli høiere. En hovedinnvending mot
turbinloko-motivet var tidligere de store anskaffelsesomkostninger
likesom reparasjoner og driftsomkostningene ikke blev
små. At kondensatoren med dens viftesystemer og
hjelpemaskiner faller bort må i denne henseende
betraktes som en stor fordel. Mens stempellokomotivets
støtvise blastutstrømning vanskeliggjør en økonomisk
trekk-anordning, har man jo her fremdeles turbinens jevne
blaststrøm. Dette er i alle tilfelle en fordel, men særlig
ved småfallen kuli (Svalbardkull) kan fordelen bli av
avgjørende betydning.
Hittil har man hatt mange turbinlokomotiver i drift i
de forskjellige land, uten at nogen av dem har opfylt
de forventninger man har stillet til dem. Dette hadde
naturligvis først og fremst sin grunn i at de var for
kompliserte. Man vilde ha alle den stasjonære
kraftstasjons fordeler med, og resultatet var at lokomotivet
blev stående i reparasjonsverkstedet praktisk talt hele
tiden. Hvis derimot det ovenfor beskrevne
høitrykk-turbinlokomotiv holder hvad det lover, kan kanskje
damplokomotivet ennu hevde sig lenge overfor sine
mange nye konkurrenter. J. B. H.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. BERGENS AVDELINGS
BYGNINGSINGENIØRGRUPPE holdt møte den 10. mårs under ledelse av
formannen, ingeniør Jacob Eide. Aftenens foredragsholder,
ingeniør Øyvind Kielland, holdt foredrag om «Cement
og cementfremstilling». Han gav først en historisk
oversikt over bindemidlenes utvikling fra murbruket i
oldtidens byggverker til våre dagers cementsorter. Til slutt
viste han en meget instruktiv film fra en av Norges
nyeste og mest moderne cementfabrikker. Man fikk
herunder et utmerket billede av hvordan cementen
fremstilles fra den i form av råmaterialene: kalksten, feltspat
og kull gjennemgikk utviklingsprosessene og kom ut
som ferdig cementprodukt. Som et eksempel på hvordan
man hadde rasjonalisert bedriften, nevnte han at man
med de siste cementpakkemaskiner med én mann nu
kunde utføre det samme arbeide som der tidligere måtte
ti mann til. Av den samlede cementproduksjon i Norge
som kan dreie sig om godt og vel 2 millioner tønner,
eksporteres nu 1 million. Dette er dog bare en beskjeden
brøkdel av verdensproduksjonen som andrar til ca. 400
millioner tønner.
Efter foredraget utspant der sig en lengere diskusjon
hvor man spesielt kom inn på spørsmålet om vanntett
betong. Det blev herunder fremholdt av flere talere at
man med norsk cement i almindelighet opnådde en mere
vanntett betong enn med den gjengse utenlandske
cement. Foredragsholderen mente at dette for en vesentlig
del kunde skrive sig fra at man her i Norge efterhvert
er gått over til å fremstille en mere finmalt cement som
i praksis viser sig å være meget ensartet og av god
kvalitet. F. B. F.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte den 28. mårs i
Oslo håndverk- og industriforenings lokale under ledelse
av formannen, ingeniør Hallgrim Thoresen, under den
første del av møtet, senere under ledelse av
kjemi-ingeniørgruppens formann, ingeniør Aage VF. Owe.
Fiskeridirektør Asserson holdt foredrag om «Den
pågående utvikling av salgs- og produksjonsmetoder for
å heve det økonomiske utbytte av vårt lands fiskeri».
Det overordentlig interessante foredrag gav først en
oversikt over de viktigste fiskerier, de almindelige
former for tilvirkningen samt de prisbestemmende faktorer.
Foredragsholderen beskrev hvorledes de senere års
vanskelige avsetnings- og prisforhold hadde fremtvunget en
rasjonalisering av salgsmetodene og presiserte at man
helst hadde sett at organisasjonen var kommet istand
ad helt frivillig vei. Å organisere 20 000 mann var
imidlertid en vanskelig sak, og det var fiskerne selv som
hadde bedt om å bli organisert ved statsforanstaltning.
Man må derfor se helt upolitisk på den trufne ordning
som hittil har virket bra.
Til slutt uttalte fiskeridirektøren sin glede over at
Ingeniørforeningen hadde tatt op den foreliggende sak
og fremhevet at man for den videre utvikling av
fiskerinæringen i høi grad trengte ingeniørenes og kjemikernes
hjelp.
Av innbudte såes bl. a. statsråd Oftedahl,
havnedirektør Scott-Hansen, direktør Per Larssen, byråsjef
Wallum og en rekke andre for saken interesserte. I
diskusjonen deltok bl. a. statsråd Oftedahl som også
uttrykte sin tilfredshet med ingeniørenes interesse for
fiskerinæringens utvikling. Om sildeloven uttalte
statsråden at han håpet loven kunde bli midlertidig, men at
selve ordningen måtte bli bestående, og at man ikke
gled tilbake til de gamle kaotiske tilstander som
forvoldte store økonomiske tap for landet. N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
