Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 10. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
166 TEKNISK
er med hell eksportert trelastmaskineri til U. S. A. og
man oparbeider også marked i Sydamerika og Australia.
Fra Russiand er i den seneste tid kommet bestilling på
maskineri i så stort omfang at dets kapasitet overskrider
produksjonskapasiteten i hele Norge. Fra å være enkle
hjemmegjorte maskiner av tre har fremstillingen av
nyere trelastmaskiner tatt i bruk de heste moderne
tekniske hjelpemidler, herunder også presisjonsinstrumenter
og der legges stort arbeide i materialvalget.
Foredraget blev mottatt med kraftig applaus som
gjentok sig efter viceformannens takk, hvori han
komplimenterte Myrens verksted «Jajod» med dets gode
arbeide for eksport av norske maskiner.
Efter spisepausen fremvistes endel film fra
sagbruks-og høvleriindustrien, hvor man fulgte trevirket fra
skogen og merkningen, under fløtning og sortering, gjennem
alle maskinene til plankestablene og innskibningen.
Umiddelbart efter foredraget fikk overingeniør O.
Elverum ordet i anledning av spissartikelen i det nettop
utkomne nr. 14 av «Teknisk ukeblad» med overskriften
«Våre vannkraftanlegg». Overingeniøren fremholdt, at
artikkelen inneholdt en omfattende og uberettiget kritikk
av norske vannkraftingeniører og at en sådan
generalisert kritikk ikke burde forekomme redaksjonelt i Den
norske ingeniørforenings organ. På henstilling lovet den
fungerende formann å forelegge saken for styret i Oslo
avdeling. Chr. Ræstad.
N. I. F. ARENDALS AVDELING sammen med
ARENDALS TEKNISKE FORENING holdt den 29. mårs møte
i Håndverkeren.
Efter aftensbordet innledet fiskeriinspektør Barclay
til diskusjon over emnet «Bør nummereringen av husene
i en by erstattes med et annet system». Temaet vakte
en livlig interesse og medlemmene deltok ivrig i
diskusjonen. B—n,
P. F.
holdt møte den 1. april under ledelse av medlem av
direksjonen, professor dr. B. F. Halvorsen. Til å
overvære aftenens foredrag var innbudt medlemmer av Den
norske bankforening, medlemmer av Centralforeningen
for norske sparebanker samt endel andre for aftenens
tema interesserte herrer.
Efter å ha ønsket de innbudte velkommen, gav
dirigenten ordet til aftenens foredragsholder, ingeniør
Harald Borchgrevink, som talte om «Bedrift og bank —
litt om deres innbyrdes forhold». Foredragsholderen gav
herunder først en orientering over forskjellen mellem
det tyske og engelske kredittsystem, hvorunder han
påviste at det engelske bygget på industriens
selvfinansiering, mens de tyske banker mere direkte deltar i
finansieringen. Taleren kom derefter inn på hvordan
bankene burde skaffes kapital, og han var av den mening
at vi ialfall en tid fremover må bygge på det tyske
system, idet han til slutning uttalte at den nødvendige
tillid til industrien måtte skapes, ti kun derved fikk man
et fundament for anvendelse av finansieringssystemet.
Det meget interessante foredrag blev mottatt med
bifall, hvortil dirigenten sluttet sig, idet han uttalte sin
takk for den utredning foredragsholderen hadde gitt av
denne overordentlig viktige sak. Taleren var forøvrig
enig med foredragsholderen i at det var ønskelig om
bankene kunde stå bedre rustet for finansieringen av vår
industri, og dette vilde nåes ved samarbeide med
ingeniører med bankteknisk og industriell innsikt.
Referat av foredraget vil bli inntatt i et senere
num-nem av «Teknisk ukeblad».
I den efterfølgende diskusjon deltok kontorsjef H.
Koefoed, advokat J. Næser, ingeniør H. Helliesen,
direktør A. Tjersland, avdelingssjef Eriksen og
foredragsholderen. C. V.
N. I. F. OSLO AVDELINGS SKIBS- OG
MASKININGENIØRGRUPPE holdt møte i Ingeniørenes hus den
2. april under ledelse av formannen, ingeniør Gade.
Blandt de innbudte såes stortingsmann, direktør Blom,
den fhv. keiserlige russiske konsul Kristy samt
medlemmer av det russiske fedrelandslag. Aftenens
foredrags
holder var ingeniør P. Jankov, som talte om «Russland
som skibsbygningsland. Betraktninger over
skibsbygningens utvikling inntil 1917».
Foredragsholderen fortalte først om
lektertranspor-ten på de store floder og dens utvikling fra de gamle,
primitive lektere trukket av mennesker og hester, til
man fikk de 4 første flodbåter med damp på Volga i
1818, og videre frem til man fikk den første
Diesël-tankbåt allerede i 1903. På Dieselmotorenes område viste
russerne sig som et foregangsfolk, og der foregikk
heien rivende utvikling. I 1907 levertes et 5300 tonn dv.
Dieselmotörskib for fart på Volga, med 2 motorer på
hver 500 HK. Flere bukserbåter utstyrtes også med
Dieselmotor.
Foredragsholderen omtalte derefter de sjøgående
fartøier og til slutt krigsskibsbygningens utvikling. I
Russland fantes før revolusjonen 2 høiskoler for
utdannelse av skibsingeniører, som begge bygget på artium
og optagelsesprøve og hadde 4—5 års studietid. Den
ene oprettedes allerede i 1845. I den russiske
modell-tank var der vesentlig drevet undersøkelser for marinen,
og spesielt blev der prøvet en masse modeller av
undervannsbåter.
Det overordentlig interessante foredrag, som blev
ledsaget av en rekke lysbilleder, blev mottatt med varmt
bifall. Efter spisespausen stillet overingeniør Swensen,
direktør Blom og formannen en del spørsmål til
foredragsholderen som denne velvilligst besvarte.
Såvel foredraget som de efterfølgende besvarelser
leverte ingeniør Jankov på helt uklanderlig norsk. F.
NOTISER
HAVNEDIREKTØR SCOTT-HANSENS HAVNEPLAN.
Der foreligger nu trykt som stortingsdokument en
utredning fra havnedirektør Scott-Hansen angående
havnekravenes art, planmessige utbyggelse m. v. Ifølge
utredningen deles havneanleggene op i fire grupper
nemlig: 1) Centrale og fremtredende fiskerihavner, 2)
mindre fiskerihavner og havneanlegg av lokal betydning,
3) småanlegg og 4) fartsløp.
Direktøren har foretatt en sammenstilling av de hittil
undersøkte og mest fremtredende havnekrav, ordnet
fylkesvis. Overslaget omfatter tilsammen 305 anlegg
som beløper sig til ialt 97,5 millioner kroner, hvorav
48,4 faller på gruppe 1, 31,5 på gruppe 2, 3,1 på gruppe
3 og 14,5 på gruppe 4.
Der bemerkes i utredningen videre at der alltid vil
gjøre sig gjeldende en meningsforskjell om hvorvidt
man i første rekke skal tilgodese de største og
fremskutte fiskerihavneanlegg eller fortrinsvis de mange små
lokalanlegg. Med de overordentlig mange havnekrav
som foreligger, biir det nødvendig å foreta en kritisk
vurdering. På mange strøk av kysten vilde visstnok
fiskeriene få et fremstøt om man mere tilgodeså den
lokale befolknings krav på de mindre havneanlegg.
De store kostbare fiskerihavner må fortrinsvis
anlegges der hvor man kan påregne en forretningsmessig
utnyttelse av havnene; de må derfor ligge så langt fra
hverandre at de ikke uten videre blir utkonkurrert av
andre nærliggende havner.
Der blev ifjor av havnebudgettets ordfører i
næringskomité nr. 1 utarbeidet en oversikt over de foreliggende
havnekrav, — en oversikt som viste en samlet
utgifts-sum på kr. 199 821 000 fordelt på 659 krav.
Siv.
NORGES TEKNISKE HØISKOLE. Av de 7 ledige
professorater ved Høiskolen skal ikke mindre enn 5
besettes i løpet av sommeren, meddeler rektor Heggstad
til en Trondhjemsavis.
De 5 professorater omfatter jernbetong, husbygning,
mekanisk teknologi, maskinteknisk fabrikkdrift og
uorganisk kjemi. De to professorater som ikke biir besatt
er professoratet i bygningsstatikk og jernbroer samt
professoratet i grubedrift. Siv.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
