Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 24. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr-17
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
iiniiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiiiiii INNHOLD: HiiiiiiiiiiiKiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Den norske takskiferen. — Symaskinens 100-års jubileum. — Dødsfall. — Tekniska foreningen i Finnland 50 år. — Den aeronautiske videnskaps
problemer. — De 6-hjuiede biler. — Den teknisk-videnskapelige forskning og industrien. — Litteratur. — Mindre meddelelser. —
Foreningsefter-retninger. — Notiser.
77 . ÅRGANG
24. APRIL 1930
DEN NORSKE TAKSKIFEREN
Av direktør, dr. Carl Bugge.
I de senere år har jeg arbeidet med geologiske
undersøkelser i Hallingdal og Valdres.
Norges geologiske undersøkelse har tidligere ikke kunnet
foreta systematiske undersøkelser i disse deler av vårt land,
fordi det topografiske underlag fra Norges geografiske
opmåling først for fà år siden er blitt ferdig. For geologen er
der meget interessant i disse fjelltrakter fra Gausdal i øst,
over Etnedalen, Østre og Vestre Slidre til Hemsedal i vest.
1 slike bygder med så meget berg skulde man vente å
finne store rikdommer skjult i fjellene. Malm av større
betydning har man dog ikke funnet. Det er således ikke
funnet sølv eller guil, heller ikke vesentlig mengder av
metaller som kobber, jern m. m. Fjellene her inneholder
imidlertid en stor rikdopi i den kambrisk-siluriske skifer
som først og fremst er verdifull fordi den gir disse daler sin
fruktbare jord. Denne skiferformasjon, eller fyllitfoimasjon
som den kalies av geologene, inneholder dessuten
takskiferen som for disse bygder har vært av stor økonomisk
betydning. Den har skaffet arbeide for mange folk og bør i
stadig større utstrekning både for disse bygder og andre
takskiferbygder i landet bli en stor herlighet. I det følgende
skal jeg forteile en del om takskiferen for å bidra til at folk
mer tenker over at vi i den har et råstoff av stor verdi.
Takskifer har i flere århundrer vært benyttet i Norge til
tekning av taker. På grunn av de vanskelige
veiforbindel-blev den dog i eldre tid så godt som kun benyttet i de
bygder hvor skiferbrudd finnes.
I Valdres, Gudbrandsdal, Voss og andre steder vil man
således finne meget gamle hus med skifertak. Professor
Helland forteller at den første gang takskifer eller iorsøk
med takskifer omtales i Norges historie, er omkring år 1308,
da biskop Arne av Bergen overdrog sin bror Audfinn
Sig-gurdsson som stod i begrep med å reise til Kurien, der å
utrette forskjellige ærender for ham, og deriblandt også å
skaffe en mann, som kunde bryte takskifer. (Dipi. norv.
Bind 10 p. 15).
Man brukte oftest å tekke takene med bord, spon, torv,
tegl eller ved større bygg også med bly og kobber.
De brudd som for tiden er i drift i vårt land, synes ikke å
være så gamle. I Valdres angis det således at det er
henimot 150 år siden man begynte å hugge skifer der.
I årsberetning for Norske fortidsminnesmerkers bevaring
1885 opgis efter arkitekt Blix at man ved restaureringen av
Håkonshallen i Bergen fant takheller, som var sterkt
forbrente. Den stedfunne brand har på enkelte steder vært
så voldsom at flere takheller er sintret sammen til en masse,
og der blev påtruffet en mengde heller som var krumme
og således måtte ha vært glødende. .Spiker og spikerhullene
finnes ennu i hellestenene. Hellene har ytterst forskjellig
tykkelse og dimensjoner, fra en kvart tomme til over en halv
tomme tykke og fra seks til atten tommer i omfang. Idet
Helland antar at dette er den eneste brand som er overgått
hallen, ca. 1266, så synes heller til taktekning å ha vært
anvendt i Norge fra midten av det trettende århundre.
I England omtales takskifer (slate) helt fra den romerske
invasjonstid, og man kan ennu se et kapell fra den tid i
Bradford on Avon på hvilket den oprinnelige takskifer ennu
ligger. Den er mosgrodd, men dog i god stand. Den
storartede utvikling av takskiferindustrien i Wales stammer
særlig fra det 18de og 19de århundre. Industrien begynte
likesom i vårt land nærmest som en slags bondedrift med
en mengde småbrudd som senere til dels sammensluttedes
til større bedrifter. Rundt bruddene vokset der op store
landsbyer, der blev bygget jernbaner til havnene og anlagt
betydelige havner og havnebyer for utskibning av
produktene.
Under verdenskrigen sank produksjonen i England, som
rimelig kan være, den var tidligere oppe i flere hundre tusen
tonn pr. år. For tiden er årsproduksjonen noget over
300 000 tonn. Til sammenligning anføres at Frankrikes
årsproduksjon er omkring 280 000 tonn, De forente staters
omkring 630 000 tonn. Verdien av den amerikanske
produksjon anslåes til ca. 40 millioner kroner om året. Det
er således meget store mengder og verdier det dreier sig
om. Det er interessant, at den store takskiferindustri i
U. S. A. til en begynnelse blev utviklet av stenhuggere
utvandret i forrige århundre fra takskiferbruddene i Wales.
Med støtte av Varekrigsforskringsfondet har ingeniør
Brøndmo, disponent for Voss .skiferbrudd A/S, studert
skiferindustrien i U. S. A. og han har herom gitt en interessant
innberetning som viser at der er meget å gjøre på
takskifer-industriens område, og at den virkelig kan bli en stor
industri for land som har god takskifer. Der er opfunnet nye,
bedre metoder som gjør at stenen kan utnyttes mer
effektivt, så der ikke biir så meget avfall.
Om takskiferindustrien i andre land kan nevnes, at i
Frankrike er der stor takskiferbrytning i Ardennerne. I
Tyskland brytes takskifer mange steder, videre brytes
takskifer i Sverige, Portugal, Italia, India og adskillige andre
land.
Den norske takskiferindustri har ikke nådd en så
storartet utvikling som i Wales og i U. S. A. Årsakene hertil
har intet med kvaliteten å gjøre. Det er i vårt land store
tilganger på helt første klasses skifer som står fullt på høide
med de beste utenlandske. Imidlertid ligger
takskiferbruddene oftest langt oppe i dalene og til dels høit til fjells,
av hvilken grunn avsetningen har vært vanskelig.
Disse forhold er i de senere år bedret ved at der nu er
jernbaner op gjennem dalene og takskiferen kan derfor nu
leveres billigere. Efterhånden innføres moderne
brytnings-metoder, hvilket alt virker til å skaffe beste sort skifer
billigst mulig. Der arbeides også meget med å finne anvendelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
