Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 24. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184 TEKNISK
DEN TEKNISK-VIDENSKAPELIGE
FORSKNING OG INDUSTRIEN
I «Teknisk ukeblad» nr. 13 for iàr er inntatt en
artikkel av Thorolf Vogt, den nyutnevnte professor i
geologi ved Høiskolen. Man finner et par bemerkninger
i nevnte artikkel, som ikke bør stå uimotsagt, siden de
fremkommer fra så presumptivt autoritativt hold.
Hr. Vogt sier: «At professor Pedersen har tatt
initiativet til innførelsen av den selektive flotasjon på Røros
og at dette initiativ ihvertfall foreløbig har reddet det
gamle bergverk fra nedleggelse, er vel kjent av alle,
som interesserer sig for disse ting. Dette var også det
første anlegg for selektiv flotasjon i Skandinavia og
kanskje i Europa».
Yderligere tilføies, at det først var efter «vidtløftige
forsøk» at metoden «blev tilpasset til Rørosmalmen».
Innen jeg går nærmere inn på disse uttalelser tror
jeg det kan være på sin plass å gi en ganske kort
orientering over spørsmålet «selektiv flotasjon» i sin
almindelighet.
Den selektive flotasjon består deri, at man ved en
suksessiv tilsetning av reagenser i en ganske bestemt
rekkefølge, enkeltvis tar ut — adskiller — de
forskjellige verdifulle sulfider i en kompleks malm. Inneholder
således en kompleks - malm blyglans, kobberkis,
sink-blende og svovelkis kan man altså nu, hvad man ikke
kunde for 10—15 år siden, få disse sulfider hver for
sig — teknisk set.
Den selektive flotasjon kan betraktes som en frisk
<og grøn kvist på den store gren, flotasjonsteknikken,
i sin almindelighet; denne gren utgjør igjen en av de
mange på den generelle anrikningsteknikks store tre.
Den selektive flotasjon er — uten forkleinelse for andre
nasjoner — i sine vesentligste trekk utarbeidet i U. S. A.
og her har — også uten forkleinelse for andre — firmaet
Callow gått i spissen. Dette firmas apparater og
metoder (tilsetninger) kunde betraktes som tilnærmelsesvis
uteksperimentert allerede i årene 1918 og 1919. Fra
disse år skriver sig da også de fleste av firmaets
patenter, såvel hvad apparatur som tilsetninger angår.
Fra ovennevnte år og fremover finner der sted en
rivende utvikling særlig i Amerika; gamle anlegg
ombygges, nye kommer til og pr. idag floteres der i
U. S. A. — såvel selektivt som «i bulk» .— minst 200 000
tonn pr. dag, hvorav ca. 90 % efter Callow, delvis i
forbindelse med andre metoder.
Den selektive flotasjon hadde således gått sin
seiersgang i U. S. A. adskillig tid før den blev «innført» til
Norge. Det første anlegg for selektiv flotasjon i Norge —
og hermed også temmelig sikkert i Europa — blev i
1920 bygget ved Røstvangen. Dette verk blev basert
på Callows patenterte apparater og metoder og kom
istand ved formidling gjennem Callows herværende
representant. Dessverre blev, av visse utenforstående
grunner, verket ikke igangsatt. Nogen år senere blev
der i Sverige bygget og igangsatt endel anlegg for
selektiv flotasjon —- ved Saksberget, Kalvbäkken, og på
2 andre steder.
Disse anlegg var alle igang i begynnelsen av 1925
og er alle bygget efter Callows metoder. Også for
Rørosmalmens vedkommende blev der i 1925 foretatt
vellykkede forsøk med Callows metoder her i Oslo. Det
anlegg, som i 1926 blev bygget ved Storvarts på Røros,
har helt undgått Callows eller andre firmaers patenterte
apparater og metoder. Såvidt jeg vet kopierte man en
Ruth’s maskin; dette apparat har imidlertid hverken
i U. S. A. eller andre steder funnet nevneverdig
utbredelse. At man ved Røros undgikk patenterte metoder
er forsåvidt forståelig, som dette jo selvsagt er en ren
økonomisk affære. Imidlertid er det også her visstnok
nu meningen å erstatte det gamle anlegg med helt
moderne metoder.
Professor Vogt jnr.s ovenciterte uttalelser er derfor
ikke riktige og skal nogen først ha æren for å ha
«innført» den selektive flotasjon her til landet eller til
Skandinavia eller Europa, må det vel nærmest sies å
være enten Callow eller hans herværende representant.
Den selektive flotasjon er forøvrig intet hekseri; den
har utviklet sig dithen, at fremgangsmåtene ved
behandlingen er ytterst forenklet, der gåes frem efter skjema F.
Imidlertid legges der stadig nytt land under
anriknings-teknikkens og dens avlegger flotasjonsteknikkens plog.
Selektive flotasjonsanlegg er således i de senere år
bygget ved en rekke gruber her i landet — Sulitjelma,
Mofjellet, Evje m. fl.
F. Nannestad,
bergingeniør.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjen-nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
BOKANMELDELSER
Süberkrüb, Max: Fahrzeug-Getriebe.
190 sider, 137 illustrasjoner (dessuten 1 tillegg med
16 illustrasjoner og 15 tabeller). Berlin 1929. Verlag von
Julius Springer. Pris 24 Rm.
Forfatteren gir en inngående fremstilling av de
forskjellige transmisjoner som kommer i anvendelse ved
motordrevne vogner for overføring av kraften fra motor
til drivhjul. Fremstillingen er begrenset til de områder
som i egentlig forstand er transmisjonen (gear), nemlig
f. eks. for en dieselelektrisk vogn området mellem
elektromotor og drivhjul. Boken omhandler utførlig såvel
mekaniske som elektriske og elektromagnetiske
utførelser. Beskrivelsene er klare og omfattende,
illustrasjonene utmerkede og beregningsgrunnlag og
sammenlignende økonomiopgaver er medtatt i et vel avpasset
omfang.
For ingeniører og andre som arbeider på dette
område er boken å karakterisere som et uundværlig
op-slagsverk. A. R.
Deutsche Reichbahn-Gesellschaft: Anleitung fur
die Bauüberwachung von Stahlbauwerken auf der
Baustelle.
16 sider. Wilhelm Ernst & Sohn. Pris 0,80 Rm.
Dette lille hefte gir en sammentrengt, men grei og
nyttig rettledning for byggeledelse og kontroll ved
jern-konstruksjonsarbeider. J. E. Orvin.
MINDRE MEDDELELSER
ET BEMERKELSESVERDIG REMDRIFTANLEGG.
Nedenstående er et utdrag fra en artikkel i Zeitschrift
des Vereines deutscher Ingenieure nr. 3/1930:
Den 30. juni 1929 blev den såkaldte «Ferntrieb von
An-drychow» satt i drift efter vanskelige forarbeider.
Dermed utførtes for første gang ved hjelp av remmer en
kraftoverføring av 200 HK med den høie hastighet av 23
m/sek. på en skiveavstand av 55 m. Denne hittil største
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
