Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 1. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr-18
Ieknisk Ukeblad
77 .ÅRGANG
1. MAI 1930
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
IIIIIIIIIIIIII1IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII INNHOLD: iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Professoratet i husbygning. — Verdenskraftkonferansen.—Forandringer i automobilloven. — Lyskastere på kystskibene. — N. I.F.s „betongdag". —
Småindustrien og dens muligheter. — Rasjonell dimensjonering av kryssarmerte plater. — Brevkasse. — Litteratur. — Mindre meddelelser. —
Foreningsefterretninger. — Notiser.
PROFESSORATET I HUSBYGNING
Spørsmålet om besettelse av det i 1929 ledigblevne
professorat i husbygning ved Norges tekniske høiskole
har i den siste tid vakt adskillig diskusjon.
Der blev for en tid siden nedsatt en komité bestående
av 5 arkitekter, som skulde bedømme ansøkernes
kvalifikasjoner. Som ansøkere til stillingen har meldt sig
tre arkitekter, de herrer Hauff, Holmgren og Vesterlid.
Disse tre arkitekter vil nu i nær fremtid holde
prøveforelesninger ved Høiskolen, og derefter vil vel
antagelig professoratet bli besatt med en av de tre ansøkere.
Besettelsen av dette professorat gir imidlertid anledning
til refleksjoner ut fra rent teknisk synspunkt som vel
turde være en alvorlig overveielse verdt.
Der har i den siste tid pågått en diskusjon blandt
arkitektene, særlig de yngre og de yngste, om
arkitektutdannelsen ved Høiskolen, en diskusjon hvorav det
synes å fremgå at der er en voksende følelse, ikke minst
blandt arkitektene selv, av at arkitektutdannelsen krever
fornyelse, den har ikke holdt skritt med tidens sterke
tendenser i retning av rasjonalisering og
industrialisering og den hermed sammenhengende «funksjonalistiske»
stilretning.
Arkitektenes opgaver tok tidligere vesentlig sikte på
en artistisk utformning av de mere monumentale bygg,
kirker, offentlige bygninger og større patricierhus, mens
den almindelige byggevirksomhet forøvrig overveiende
var henvist til å skjøtte sig selv på grunnlag av tilvante
håndverksmessige tradisjoner.
Den sterke industrialiserende tendens innen all
produktiv virksomhet som sammen med utviklingen og
mangfoldiggjørelsen av byggematerialene preger den
senere tids arbeide på dette område, stiller arkitektene
overfor nye opgaver. De nye materialer og de nye
byggemetoder har ført med sig et innslag i
byggevirksomheten av teknisk videnskap, av ingeniørkunst, som
tidligere ikke har vært tilstede — ialfall ikke i den
grad som nu. Og dette innslag vil vokse, efterhvert
som den tekniske utvikling skrider frem —
ingeniør-problemer av statisk, termisk, mekanisk, elektroteknisk
og sanitærteknisk art vil innta en stadig bredere plass
i husbygningen, efterhvert som denne industrialiseres
og de tekniske innretninger centraliseres.
Alt dette vil selvsagt sette sitt preg også på
arkitektutdannelsen, den kan ikke som før legges så ensidig i
artistisk retning, den vil måtte bringes nærmere op til
ingeniørutdannelsen, eller ingeniørene vil stadig trenge
lengere inn på husbygningsområdet.
Set på bakgrunn av disse forhold forekommer
imidlertid behandlingen av det forannevnte professorat oss
å være preget av en tradisjon som ikke lengere er
levende, et syn som er iferd med å bli foreldet.
Højskolens arkitektlinje har tre professorater, hvorav de
to omfatter bygningskunst, form- og ornamentlære,
frihåndstegning, akvarellmaling o.s.v., alt discipliner som
utvikler arkitekten kunstnerisk og estetisk. Det tredje
av professoratene omfatter husbygningslæren.
Det forekommer oss å være innlysende at det
pre-dominerende i dette professorat må være de tekniske
metoder som anvendes og de tekniske midler som står
til rådighet i byggevirksomheten. Men da disse i stor
utstrekning bygger pà tekniske disipliner som hører inn
under eller ligger nær optil ingeniørens felt vilde det
ha vært riktig og naturlig at ingeniørmessig innsikt
hadde vært representert i bedømmelseskomiteen. Vi
har nok å velge mellem av dyktige ingeniører med
innsikt og lang erfaring på dette område, folk som ved
komiteens bedømmelse av ansøkernes kvalifikasjoner
med særlig sakkyndighet kunde ha vurdert disses
tekniske kvalifikasjoner.
De tre utmerkede ansøkere som har meldt sig til
dette professorat er alle arkitekter. Når ingen ingeniører
har meldt sig skyldes dette ikke mangel på ingeniører
med den spesielle sakkyndighet og erfaring som
husbygningsteknikken i våre dager krever, —- neppe skyldes
det heller mangel på interesse hos disse ingeniører for
stillingen. Det er nok den svake utsikt til å komme i
betraktning ved besettelsen som holder dem tilbake.
Vi vil dog overfor de av våre ingeniører som her
vilde komme i betraktning, tillate oss à fremholde, at
en innsats av ingeniører pà dette område sikkert vilde
ha en gavnlig virkning pà den fremtidige utvikling av
byggevirksomheten, og vi tror at de gjør vel i å holde
sig disse forhold for øie.
Til professoratet i husbygningsteknikk er knyttet det
teknisk-videnskapelige arbeide med forsøgshusene. Det
er den avgåtte professor Bugge som har tatt initiativet
til og, med bistand av ingeniører fra Høiskolens
maskin-avdeling, ledet dette forskningsarbeide, og vi
underkjenner pà ingen måte hans fortjeneste herav. Men
sannsynligvis skal vel dette arbeide fortsettes eller nye
arbeider på samme linje taes op. Herved vil sikkert de
teknisk-videnskapelige problemer forfleres og
kompliseres, og vi er ikke i tvil om at der til ledelsen av dette
arbeide i stigende grad vil bli behov for kvalifikasjoner
som ligger nærmere op til ingeniørutdannelsen enn til
arkitektutdannelsen ialfall i dens nuværende form.
VERDENSKRAFTKONFERANSEN
BERLIN 1930
Anmeldelsesfristen for deltagelse i konferansen er
utsatt til 31. mai som er absolutt siste frist. Innen denne
tid må anmeldelser være den norske komité ihende,
adr.: Løkkeveien 9.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
