Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 18. 1. mai 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
l.mai 1930 TEKNISK
side konstatertes sprekker. Den anvendte sand viste sig
ved natronlutprøven à være mindre god.
*
For også à gjøre beregningen av kryssarmerte
pla-ters bærende bjelker rasjonell, har undertegnede
utarbeidet koeffisienter for momenter, skjærkrefter og
op-lagertrykk for bjelker med fra 1 til 5, samt uendelig
mange like store felter. Reaksjonene fra platene er
forutsatt å virke som angitt i N.I.F.s forskrifter av
1926. Tabellene er utregnet med 5 decimaler for
følgende fordelingslengder av reaksjonene: s = 0,3 l, 0,5 l,
0,7 l og 1,0 l (Z =• spennvidden). Da opsetningen av den
omfangsrike tabel vil falle for kostbar for «Teknisk
ukeblad», kan interesserte fà den tilsendt i blåkopi ved
henvendelse til Fjellangers lyskopieringsanstalt,
Trond-hjem’ Magnus Næs s,
bygningsingeniør.
BREVKASSE
STØPEJERNSRØR
Hr. redaktør!
1 «Teknisk ukeblad» nr. 14 for i år finner jeg på side
152 under «Foreningsefterretninger» følgende
eiendommelige uttalelse av ingeniør Grytness: «at støpejernsrør
kan undergå de merkverdigste forandringer når de
har vært nedsenket i muddervann i lengere tid. De
støpejernsrør man nu tar op under nedrivningen av
Bakke bro, viser sig å være bløte som ost og kunde
skjæres med kniv. 1 luften herdner de igjen.»
Hvordan man enn snur og vender på disse
bemerkninger, så er det vel med en til visshet grensende
sannsynlighet ikke lenger støpejernsrør man har med å gjøre.
Høist eiendommelig er det også, at disse osterør har
tålt trykket. Jeg vilde være meget takknemlig for en
nærmere forklaring på dette fenomen.
Ærbødigst
F. Nannestad,
bergingeniør M. N. I. F.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
BOKANMELDELSER
Edward Ellsberg, kapteinløitnant: På havets
bunn.
Denne bok som nettop er utkommet -— oversatt på dansk
— er en utførlig beretning om hevningen av De forente
staters undervannsbåt S-51, der blev påseilt av dampskibet
„City of Rome” og sank på ca. 45 meters dybde i åpen sjø
utenfor statenes østkyst. Kun 3 av båtens 37 mann sterke
besetning blev reddet. Hevningen av undervannsbåten
og slepningen inn til tørrdokken i New York bød på overmåte
store vanskeligheter og så nærmest håpløst ut — for det
første på grunn av den store dybde og båtens størrelse —
1000 tonn deplasement — og for det annet på grunn av at
kollisjonsstedet var meget utsatt, med sterk strøm, hyppige
stormer og grov sjø. Båten var rammet litt forenom
midt-skibs — i akkumulatorrummet — og lå på en bunn bestående
av hård sand og blålere. Løftekranene, som blev bragt
til ulykkesstedet, kunde ikke rokke båten. Det var dessuten
overhengende fare for at de vilde kantre i den svære sjøgang.
Kapteinløitnant Ellsberg, der planla og ledet
redningsarbeidet, bestemte sig derfor til å anvende løftepontoner.
Åtte sådanne blev senket ned ved siden av U-båtskrcget,
men da de blev pumpet lens, viste det sig at flere av dem
var blitt lekk på grunn av bukseringen, sjøgangen og det
store trykk. Det blev utdannet ialt 32 dykkere spesielt
for dette arbeide; men kun et fàtall av dem kunde klare
den voldsomme påkjenning av trykket og det kolde vann.
Kun undtagelsesvis kunde de greie å arbeide mere enn en
time nede på vraket, og derefter måtte de heises meget
langsomt op og anbringes flere timer under lægetilsyn i et
„dekompresjonsrum”. Et stort antall av dem fikk
dykkerkrampe, sprengte blodkar o. 1. og måtte forlate arbeidet
for bestandig. Dykkerne var alle frivillige marinefolk.
En ytterligere fare var, at da den kolde årstid kom, satte
det sig ispropper i dykkernes luftslanger, så de risikerte
å bli kvalt. Mr. Ellsberg konstruerte 2 hjelpemidler for
arbeidet, som viste sig å få avgjørende betydning. Det
ene var et Autogen-skjæreapparat, der ved hjelp av
gass-slanger og en elektrisk kabel blev tendt under vannet og
som brente igjennem 1 toms stàlplater under vann. Det
annet var et strålerør, der gjorde det mulig ved hjelp av
en kraftig vannstråle å grave ut tunneler i blåleren under
vraket for anbringelse av de svære kjetting-løftestropper.
Så skulde skrogets ubeskadigede rum tettes og vannet og
olje blåses ut, radiomasten og andre metallgjenstanderskjæres
bort, stroppene sikres og festes til skroget, så de ikke kunde
gli av o. s. v. Chefen, kapteinløitnant Ellsberg, må ha
inspirert sine folk til å yde næsten overmenneskelig arbeide..
Han utdannet sig selv til dykker, og tok selv
sinejange-tørn nede på vraket og holdt sig ikke tilbake fra, når det
knep, å hoppe i havet og f. eks. sitte til halsen i vann og
sjøgang på en ponton og hindre denne i å renne full av vann
og synke — ved å holde tommelfingeren over et naglehull’
i pontongen. Man vet ikke hvem man skal beundre mest —
chefen eller dykkerne! Efter flere måneders arbeide med
mange skuffelser og uhell fikk de imidlertid båten op i
horisontal stilling, hengende i delvis lekke pontonger, der
stadig måtte pumpes under slepingen. Ved innløpet til
havnen satte losen vraket og pontongene på grunn på et
undervannsskjær med det resultat, at de holdt på å miste
det hele i den sterke tidevannsstrøm. Men Ellsberg og hans
folk gav sig ikke. Efter en rekke nye vanskeligheter fikk
de vraket atter løs og sikret til pontongene, og omsider var
S-51 sikkert anbragt i tørrdokken. Boken er illustrert med
fotografier tatt under arbeidet.
Uten å kunne pretendere fagkunnskap på dette område,
forekommer det undertegnede, at boken — der er lettlest
og spennende — er et enestående vidnesbyrd om glimrende
sjømannsmessig og teknisk dyktighet hos lederen og hans,
folk. M. L. K.
Armin Schoklitsch, dr. techn.: Der Wasserbau.
Ein Handbtich für Studium und Praxis.
Forlag Julius Springer, Wien 1930. Bind I pris
innbundet Rm. 52,00. Bind II innb. Rm. 78,00.
Denne nye håndbok i vannbygning karakteriseres
best ved de innledende ord i bokens forord hvor
forfatteren meddeler, at tross den usedvanlig rikholdige
litteratur på vannbygningens område, så manglet man en
samlet fremstilling av vannbygningens nuværende stand
i utviklingen, hvor man raskt og tilstrekkelig inngående
kunde skaffe sig oplysning om et hvilket som helst
område innen vannbygningen.
Verket er utgitt i 2 store bind og omfatter alle grener
av vannbygningen undtagen havnebygningen (Seebau).
Første bind er på 484 sider med 708 figurer i teksten og
74 tabeller over en rekke forskjellige forhold og
omhandler følgende 6 hovedavsnitt: Meteorologi, hydraulik,
grunnforhold, de viktigste bygningsmaterialer,
vannforsyning og kloakkanlegg. Annet bind er på 715 sider med
1349 figurer i teksten og 45 tabeller og omhandler
følgende 5 hovedavsnitt: Dammer og vanninntak,
vann-kraftanlegg, dreneringer og vanningsanlegg under
fellesbetegnelsen Meliorationen, elveforbygninger og
elvereguleringer samt kanalanlcgg.
Et verk av denne art vil sikkert bli mottatt med
beundring og få sin store betydning både som lærebok
og som opslagsverk og selv om det ikke fordyper sig i
de enkelte spesialgrener vil det, takket være en
forståelsesfull begrensning av stoffet, få sin store betydning
også for den projekterende og detaljerende ingeniør.
Verket er særdeles lettlest, og ved ordlister og
innholds-spesifikasjoner er det lett å finne frem i. De tallrike.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0217.html
