Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 1. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
Nr. 18 - 1930
TEKNISK
Som bekjent er til nødsarbeider anvendt vel 238 miil. kr.
For disse penger har man neppe opnàdd full valuta.
Selvsagt er en mengde vanskeligstilte folk gitt midlertidlig
lønnet beskjeftigelse, men nogen varig hjelp er det ikke,
og vi har inntrykk av at de fordeler man har opnàdd mer enn
opveies av at størsteparten av de folk som beskjeftiges, helt
mister arbeidslyst og selvopholdelsesdrift, for ikke å tale
om det personlige initiativ.
Denne opgave mener vi derfor er av den aller største
betydning såvel økonomisk som moralsk sett.
Som en stikkprøve har vi foretatt en del
samvittighetsfulle undersøkelser over samtlige nødsarbeidere i en enkelt
kommune. Resultatet var at 13% var uskikket til arbeide
(gamle og syke), 52 % helt håpløse, 24 % nu uvillige til
annet enn nødsarbeide, men tidligere flinke folk, altså
demoralisert ved nødsarbeide, 11 % viste god arbeidsvilje og
kunde også tenke sig à søke privat arbeide. Jeg citerer en
uttalelse fra en arbeiderstyret kommunes ordfører og
arbeids-løshetsnemd: „Nødsarbeidspengene har vært en forbannelse
for vår kommune ved å ha totalt spoleret arbeidslysten.”
Det er fra arbeidsledighetsinspektør Hvidsten og
sekie-tær Woxholt ofret et interessert arbeide pà å fà
nødsarbeidere over i selvstendig arbeide ad frivillighetens vei, og vårt
kontor har for de tre vanskeligst stilte kommuner i
Telemark utarbeidet forslag til selvstendig erhverv, foreløbig
for ialt 203 mann. Kontoret har nemlig anledning til å
inngà pà årlige leveransekontrakter for eksport til ca.
kr. 400 000 pr. år for varer som med fordel kunde oparbeides
i disse kommuner. Vàrt hàp er at nødsarbeidsmidler måtte
kunne utlånes til hjelp til maskinanskaffelse, materialer og
til mulig forskuttering pà oparbeidede, men ikke skibede
varer.
Vår plan var nu å gjøre skrittvise forsøk med disse tre
kommuner, og pà basis av de høstede erfaringer igangsette
småbedrifter i kommune efter kommune, idet man tar de
vanskeligst stillede først.
I samarbeide da med Fedrelandslaget og de øvrige
oprettede smàindustrikontorer, nu ialt 6 stk., vil vi utarbeide
planer for bedrifter som hvert kontor får sette i virksomhet
innen hvert sitt distrikt. Ved Kontoret for småindustri i
Oslo er allerede en rekke virksomheter satt i gang i en del
Østlandskommuner.
Teknisk forskning.
Vi føler stadig savnet av et teknisk forskningsanlegg hvor
man kunde innlevere sine opgaver til løsning. De større
næringer har i enkelte retninger fàtt sine, nu sist
hermetikk-undersøkelsene, men innen en rekke brancher som nu
kjemper for sin eksistens, mangler man denne helt
uomgjengelig nødvendige ryggstød. Av de brancher hvor vi ligger
dårligst an, men har de beste betingelser, er lær- og
skinnbran-chen, særlig med hensyn til kromlær.
Også på skinnområdet ligger vi langt tilbake, se f. eks.
bare pà vår import av beredte kaninskinn, og eksport av
uberedte, på samme måte som lær og huder. Dessuten
undersøke og finne norske garvestoffer (f. eks. av ek,
celluloselut, fiskemaver etc.). Også med hensyn til behandling
av norsk ull er et forskningsarbeide absolutt påkrevet. I
beskjeden målestokk har vi også selv forsøkt å løse
foreliggende større opgaver ved undersøkelser og forsøk.
Eksempelvis har vi under arbeide metoder for utnyttelse av
fiskeavfall, som ser lovende ut. Her er ca. 70 000 tonn verdifullt
stoff som kastes i havet.
Overhodet gjelder det med fisk à finne rasjonell anvendelse
og utnyttelse av de svære mengder som bringes i land når et
fiske slår til. .For makrellens vedkommende viser den oprettede
fiskeauksjon hos oss at vi har funnet en brukbar løsning,
men sild og torsk er ennu altfor urasjonelt utnyttet. Her
behandler vi vår torsk ved tørring som for 1000 år siden,
og opnår en pris av bare 60 øre pr. kg for den overmåte
verdifulle næring. Sammenlign prisen på hestekjøtt. Nei,
ferskfiskom- og avsetningen er veien.
Utnyttelsen av vår løvskog har vi også ofret adskillig
arbeide, likeledes av ben og horn, og vi arbeider også med
en opgave for utnyttelse av tang og tare.
Overhodet viser det sig at man har behov for
teknisk-videnskapelig bistand på omtrent alle de områder vi er
kommet i berøring med (og det er mange), og et teknisk
forskningsinstitutt i storre stil står for oss som hovedbetingelse
for fortsatt å kunne være med i verdenskonkurransen.
RASJONELL DIMENSJONERING
AV KRYSSARMERTE PLATER
Under denne overskrift offentliggjør ingeniør E. A.
Slettum i «Teknisk ukeblad» nr. 12 et kommentar til en
artikkel av undertegnede med samme titel i «Teknisk
ukeblad» nr. 9. Ingeniør Slettum har øiensylig opfattet
min artikkel derhen at jeg bestrider tilstedeværelsen av
platenes tangentialmomenter samt at disse momenter
under gitte forhold vil gi økning i momentene Mx og My.
At dette ikke er tilfelle, turde fremgå av min artikkels
ordlyd.
Det har heller ikke fra min side vært hensikten —
som forfatteren i sin ærede artikkel synes å ha opfattet
det — å fremkomme med nye forslag til
jernbetong-bestemmelser. Hensikten med kurvetabellene var å gi
jernbetongingeniøren et hendig hjelpemiddel ved
dimensjoneringen. Et sådant hjelpemiddel turde tabellene
være, både hvis man vil regne efter den av dr. Marcus
i 1926 foreslåtte måte og hvis man vil legge beregningen
mer op til de gjeldende norske bestemmelser, samt hvis
man vil regne efter den beregningsmåte som dr. Marcus
angir i sin siste bok (som enda ikke forelå her da min
artikkel blev innsendt). For dem som vil ajour-føre
kurvetabellene vil det dog være lett å inntegne de
nødvendige supplementskurver ts efter «Die vereinfachte
Berechnung biegsamer Platten», Springer 1929.
Endvidere turde det fremgå av min artikkel at det
selvsagt kun var bestemmelsen av de rene
symmetrimomenter Mx og My som var ment å komme inn under
begrepet «nøiaktigere metode» i de gjeldende norske
bestemmelser — hvorom der jo ikke kan herske tvil.
I artikkelen fremholdt jeg at hvis man ved
dimensjoneringen negligerer tangentialkomponentenes
innflytelse på momentet, ser det ut til efter de tallrike plater
som er utført efter Marcusformlene av 1926, ikke å være
så farlig for bæreevnen som man beregningsmessig
skulde forutsette. Undertegnede kjenner av personlig
erfaring til 7 slike plater, hvorav spesielt én (bestående
av 2 felter à 4,5 X 3,6 m) blev belastet med ca. 30 %
tyngere maskiner enn forutsatt ved dimensjoneringen.
Den var beregnet efter spenninger 40/1200. Hverken på
den stålpussede overflate eller på den hvitkalkede
under
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
