Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 8. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
200 TEKNISK
I et fengslende og stemningsfyllt foredrag skildret
foredragsholderen skogen og skogsarbeidet illustrert av
en mengde nydelige lysbilleder. Foredragsholderen
klarla herunder på overbevisende måte for tilhørerne
den vidtrekkende betydning, både socialt og nasjonalt,
av en forstmesig behandling av skogen.
Til slutt omtalte taleren som medaljens revers —
skogsarbeidernes streikeorganisasjon, skogbeskatningen
og innførselen av utenlandsk kubb- Taleren nevnte
herunder at det for Stortinget fremsatte forslag om kontroll
av denne innførsel vilde, selv om det ikke blev vedtatt,
gjøre sin nytte, idet forhandlingene mellem skogeierne
og fabrikkene vilde bli mere forståelsesfulle. Taleren
påviste at skogbeskatningen delvis er skyld i en hugst
der overstigen tilveksten, idet han eksempelvis nevnte
at en skogeier som hadde hugget for kr- 18 000 måtte
skatte kr: 20 000.
Foredraget blev mottat med sterkt bifall, hvortil
formannen i sin takketale sluttet sig, idet han bragte
forsamlingens takk for det interessante og varmhjertede
foredrag, og hvad reversen angår uttalte formannen
håpet om at produsenter og konsumenter vilde finne
hverandre i en ordning uten restriksjoner som strider
mot de økonomiske lover.
Da møtet var sesongens siste aften, takket
formannen foredragsholderne og de som hadde deltatt i
diskusjonene og ikke minst representantene for pressen, som
alltid trofast møtte op, og som bragte foredrag og
diskusjoner videre. Formannen avsluttet aftenen med
en takk for den forløpne sesong og et vel møtt igjen.
DEN NORSKE INGENIØRFORENINGS BETONGDAG
2. MAI 1930
Den norske ingeniørforenings betongkomité av 1925
blev dannet efter iniativ av Bergens avdeling, spesielt
efter et foredrag av ingeniør G. E. Bonde- Årsaken til
dannelsen av denne betongkomité var de mange skader
på betongkonstruksjoner i vannbygningen, hvor vannet
hadde anledning- til å angripe betongen. I Oslo holdt
også ingeniør Chr- F. Grøner i februar 1925 et foredrag
«Betong — vår dambygning nu og fremtidig» og i mai
samme år nedsatte N- I. F.s hovedstyre en forberedende
betongkomité bestående av professor B. F. Halvorsen og
ingeniørene Chr. F. Grøner og J. Emjellem med det
mandat å gi en uttalelse om hvorvidt N. I. F. burde opta
spørsmålet om ødeleggelser av betongdammer til
behandling og i tilfelle hvorledes.
Resultatet var at arbeidet skulde optaes av
foreningen og komiteen blev supplert med direktør S.
Klou-mann, direktør E. Bjørnstad, Trondhjem, og ingeniør
A. B. Berdal mens generalsekretæren, ingeniør Emjellem,
trådte ut. Den 16. mårs 1926 blev ingeniør Kristen Friis
ansatt som lønnet sekretær for komiteen og arbeidet tok
sin begynnelse for alvor. Der blev fra en rekke bedrifter
og private mottatt bidrag til arbeidets gjennemførelse
og Staten trådte også støttende til samtidig som
overingeniør K. Baalsrud og avdelingsingeniør N- Nicolaysen
blev innvalgt i komiteen som representanter for
Vass-dragvesenet og Jernbanene. Professor Halvorsen blev
komiteens formann.
Den forberedende komité hadde opstillet et
arbeidsprogram, hvori følgende punkter var av betydning:
Arbeidet bør begynnes med henvendelse til bedriftene
for å få konstatert, hvor megen skade der er kjent.
Derefter gjennemgåes innen- og utenlandsk litteratur på
området og søkes forbindelse med innen- og utenlandske
institusjoner, som arbeider med spørsmålet- Derefter
foretaes eventuelt befaringer og mekaniske og kjemiske
undersøkelser.
Efter at forarbeiderne og undersøkelsene er utført,
bearbeides det innsamlede materiale, og man forsøker
å opgjøre sig en mening om årsakene til de funne
svakheter.
Til slutning utføres forsøk for à finne botemidler.
Herunder prøves både tilsetninger til betongen, nye
cementsorter og eventuelt bestrykningsmidler.
Til Statens bidrag var dessuten knyttet den
betingelse at også betong i sjøvann skulde inngå i
undersøkelsene.
Komiteens rapporter og resultater vil bli utgitt i
publikasjoner nemlig én om Undersøkelser av skader på
våre betongdammer og bruddstensdammer i mørtel og
om botemidlene mot sådanne skader, én om
betongirem-stilling og én om betong i sjøvann. Der er utsendt
nærmere redegjørelse for utgivelsen av disse publikasjoner
med anmodning om forhåndsabonnement i størst mulig
utstrekning fra interesserte. Komiteens sekretær oplyste
på betongdagen, at publikasjonene sannsynligvis vilde
gå i trykken om en måneds tid.
Hensikten med betongdagen den 2. mai var å
fremlegge et koncentrat av komiteens resultater da disse har
vært imøtesett med megen interesse av ingeniører over
hele landet og av mange andre i og utenfor landets
grenser. Betongspørsmålene er nemlig, meget aktuelle
også i mange andre land og undersøkelser pågår i
Sverige, Danmark, Tyskland og U. S- A.
Betongdagen blev åpnet i Ingeniørenes hus av N. I. F.s
president, ingeniør Frimann Dahl, som gav en kort
oversikt over betongbygningens historie i Norge, om
komiteens sammensetning og arbeide og meddelte at der ialt
var mottatt ca- kr. 60 000 til komiteen. Presidenten
uttalte, at komiteen hadde utført et overordentlig godt
arbeide.
Til å overvære betongdagens møter var innbudt alle
bidragsydere og der var fremmøtt ingeniører fra de
forskjelligste distrikter.
Betongdagens foredragsholdere var direktør E.
Bjørnstad som talte om «betong i sjøvann», ingeniør Chr. F.
Grøner om «betongfremstilling, særlig med henblikk på
vanntett betong» og professor B. F. Halvorsen og
ingeniør Kr. Friis om «årsaker til skader på
betongbygg-verk i vann og hvilke midler vi har til bekjempelse av
sådanne skader».
Vi skal ikke her komme utførligere inn på innholdet
av disse foredrag som om kort tid biir offentliggjort i
komiteens publikasjoner, vi bare gir en kort oversikt.
Direktør Bjørnstad omtalte de forsøk som var utført
av havnevesenet og de innkomne rapporter om skader
på endel utførte betongkaier. Han fremholdt, at man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
