Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 8. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
201
ennu ikke har funnet noget universalmiddel til
beskyttelse av betong i sjøvann, men fremfor alt må man
anvende tett betong av den riktige plastisitet, og som
overalt ellers av jevn kvalitet. Fra utførte forsøk sluttet han
at molercementen stod sig best for betongarbeider i
sjøvann. Konstruktivt måtte der sørges for rikelig
overdekning av jernarmeringen, anordning av gode
dilata-sjonsfuger og anledning til kontinuerlig stopning i størst
mulig utstrekning.
Under den efterfølgende diskusjon spurte ingeniør
G. E. Bonde om de virkelige årsaker til ødeleggelse av
en del kaianlegg og ønsket å høre om komiteens stilling
til sakens praktiske side. Foredragsholderen meddelte,
at betongen i flere tilfelle ikke hadde vært fet og tett nok,
men meddelte også, at skadene var meget forskjellige
på ensartet betong. Der kunde ikke ennu angies nogen
spesielle regler for betong i sjøvann, men der trengtes
en fet betong. — Ingeniør Grøner fremholdt også
betydningen av en fet og plastisk betong som på sikker måte
kunde omhylle jernene og foretrakk rørstøpning fremfor
andre metoder. — Havneingeniør Lunde, Bergen, pekte
på det forhold, at kaikonstruksjoner var utsatt for
vannets påvirkning både ovenfra og nedenfra uten at man
kunde si hvorfra skaden egentlig skrev sig. Han
fremholdt at der måtte arbeides videre på undersøkelser over
betong i sjøvann på det grunnlag som nu forelå. —
Overingeniør O- Storm mente at man helst burde holde sig
til anvendelse av natursten i havnebygningen og
innskrenke betongbygningen til det minst mulige hvor
adgangen til natursten er vanskelig og kostbar. Han mente
at skadene opstod ved frost og sjøens direkte
innvirkning. — Overingeniør M. Leegaard mente også at
natursten var det beste byggemateriale i havnebygningen,
men våre dages arbeidstempo, industrialiseringen,
krever anvendelse av betong for å kunne fullføre arbeidene
i rimelig tid.
Professor Halvorsen oplyste at komiteens arbeide
med betong i sjøvann var begynt efter de andre arbeider
og bare var en begynnelse. Man var allerede nu klar
over de kjemiske årsaker men de konstruktive sider
vilde bli drøftet efter inngående materialundersøkelser. —
Ingeniør Bonde efterlyste erfaringene fra Oslo
havnevesen og ingeniør Selmer fremholdt betydningen av at
betongmaterialene ikke skiltes under stopningen, at
cementen ikke da blev vasket ut og da var rørstøpningen
den billigste metode. — Direktør A. Holter pekte på d^t
faktum, at der var utført betongkaier hele landet rundt
og de enkelte eksempler på skader var derfor ikke
avgjørende. De mange moderne kaier må naturligvis
vedlikeholdes forsvarlig, og i dette tilfelle hadde utførelsen
og arbeidet vel så meget å si som cementen av idag. —
Ingeniør Grøner var enig heri og minnet om, at bak
gjenstående forskalling på betongpillarer var betongen
ikke skadet. Er betongen fet absorberes visstnok vann,
men det går ikke ut igjen og bortfører ikke kalken- —
Ingeniør Friis fremholdt også, at ytterligere
undersøkelser over betong i sjøvann var ønskelig og at
komiteens arbeide på dette felt bare var et påbegynt grunnlag.
Efter en lunsjpause i Ingeniørenes hus holdt ingeniør
Grøner sitt foredrag som han innledet med behandling
av vanntilsetningens store betydning og påviste at det
var en vesentlig del av opgaven å skaffe den beste
plastiske betongmasse med anvendelse av minst mulig
vann. Overskudd av vann dannet porer og gav en porøs
betong. Den fete betong blev efterhvert lettere og den
magre betong blev stadig mere utett på grunn av at
vannet ved sin gjennemgang bortførte den utskilte kalk.
Han fremholdt at portlandcementen hadde utviklet sig til
en jevn, god og ensartet vare, men den hadde sine
svake sider, særlig på grunn av det store kalkinnhold.
Den sterke varmeutvikling under avbindingen forårsaket
store temperaturdifferanser og der måtte taes hensyn til
dens svinn. Man kjente nu portlandcementen godt og
det gjaldt da konstruktivt og materialteknisk å ta de
tilbørlige hensyn til dens egenskaper.
Efter å ha behandlet de forskjellige forhold med
naturlig og kunstig sand, dens sammensetning for å
skaffe den beste betong og efter å ha omtalt
betydningen av en riktig behandling av støpefugene, som ofte
var de mest sårbare angrepspunkter, sluttet taleren med
en kort beskrivelse av det interessante tetningsarbeide
som for tiden utføres ved Ringedalsdammen i Tysse.
Fresidenten rettet en spesiell takk til ingeniør Grøner
som i sin travle virksomhet hadde funnet tid til å
arbeide i betongkomiteen. Det var komiteens styrke at
der var et godt samarbeide mellem videnskapens menn
og de praktiserende ingeniører.
Efter foredraget fulgte en kortere diskusjon
hvorunder ingeniør Friis henstillet til entreprenører og
byggherrene å studere de amerikanske vektmetoder som
skaffet det jevneste materiale. Det var på tide, at denne
metode nu blev optatt også i Norge.
De to siste foredrag blev holdt om aftenen i
Håndverkerens festsal som var fyllt til siste plass. Denne del
av betongdagen var arrangert som møte i N. I. F. Oslo
avdeling og lededes av den nyvalgte formann, ingeniør
Ove Ovve, som ønsket velkommen og rettet en særlig
takk til hovedstyret for oprettelsen av betongkomiteen
hvis betydning alle var enige om.
Professor Halvorsen gav en kort historikk over de
undersøkelser som har vært foretatt i Norge gjennem
de siste 20 år og behandlet mere inngående sakens
kjemiske sider, undersøkelser over vannets surhetsgrad og
dennes innflytelse på betongen. Det gjennemgående sure
og rene vann i norske vassdrag betinget i utpreget grad
angrep på betongdammene.
Da der både under formiddagens diskusjon og
tidligere har vært drøftet spørsmålet om forandring eller
forbedring av selve cementens egenskaper f. eks- således
at man undgår svinn og rissdannelser vil vi lier citere
en uttalelse av professor Halvorsen i slutten av hans
foredrag:
«Det kundeligger nær, at man i en sådan utredning
hadde gått inn på å forsøke materialene, som anvendes,
forandret eller forbedret slik, at man f. eks. gjennem en
annen cement fikk et mer motstandsdyktig byggverk.
Vi har ikke trodd å burde legge vårt arbeide an på
cementforskning. Vår komité var efter hele sin
sammensetning lite egnet til dette. Dessuten mener vi, at det
å fremstille en ny cement, som skulde egne sig bedre
for vannbygningsbruk, det er noget, som må ligge under
spesialforskere, helst i nært samarbeide med
cement-fabrikkene.»–––
1 det avsluttende foredrag gjorde ingeniør Friis rede
for hvad komiteen hadde undersøkt av skader og hvad
der var undersøkt og utført av forsøk for å klarlegge
årsakene til de konstaterte skader- Arbeids- og
studieprogrammet har i denne henseende naturlig fått følgende
tredeling: Skadenes forekomst og utstrekning, deres
formentlige årsak og botemidlene.
De første og vesentlige resultater kan i korthet
resymeres således:
1) Der er ikke fare for nogen katastrofe eller
dam-brudd ved nogen av de undersøkte dammer, på grunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
