Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 8. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
202
Nr. 19 - 1930
TEKNISK
av dårlig betong, når kun dammene normalt
vedlikeholdes-
2) Enkelte av de eldste dammer bør dog helt
ombygges eller forsynes med helt nytt dekke foran dammen.
3) Reguleringsdammene synes gjennemgående å være
mere skadet enn opstuvningsdammene eller
inntaksdam-mene (altså dammer som til stadighet ligger under vånn).
4) Skadene optrer fortrinsvis i støpefugene og utvider
sig fra vannsiden mot luftsiden.
5) Bortset fra enkelte tilfelle hvor skadene utvilsomt
skyldes dårlig sand eller cement, kan stort set sies at
skadene er ensartede, og optrer på samme måte. Dette
er også funnet av den svenske komité.
Foredraget var ledsaget av en rekke instruktive
lysbilleder over forskjellige betongskader, kurver og
tabeller og ingeniør Friis konkluderte med følgende uttalelse:
Jeg vil resymere det hele derhen, at en moderne
dambygning under våre forhold i Skandinavia nødvendigvis
ikke bare biir et konstruktivt problem, men i like høi
grad et materialteknisk og et isolasjonsproblem, og at
et helt godt resultat er avhengig av en heldig løsning
av hvert enkelt av disse problemer.
Begge de siste foredrag var forøvrig i det vesentlige
de samme som blev holdt under det nordiske
ingeniør-møte i Kjøbenhavn i 1929. De blev mottatt med sterk
applaus.
Efter foredraget fortalte ingeniør Bonde endel om
sine erfaringer både om betong og om tilsetningsstoffene
og påstrykningsmidler som han hadde foretatt endel
forsøk med. — ingeniør Friis fremholdt at hver enkelt
dameier måtte ha øinene åpne for et forsvarlig
vedlikehold og at der burde igangsettes regelmessige
undersøkelser, f. eks; med diamantboringer for å føre kontroll
med dammenes egenskaper til enhver tid.
Ingeniør Frimann Dahl gjehtok og forsterket sin takk
til komiteen og pointerte at videre undersøkelser var
nødvendige og at publikasjonene vilde danne et godt
grunnlag. Han henstillet til Norges tekniske høiskole å
vie betongforskningen den største opmerksomhet og
anmodet også de forskjellige tekniske fagsjefer i stat og
kommuner om å vie saken sin opmerksomhet. Han
sluttet med å uttale, at N. I. F. ikke vilde slippe saken
men om nødvendig gjenopta arbeidet.
Formannen, ingeniør Owe avsluttet derefter
betong-dagen med å fremholde materialprøvningens store
betydning ved de forskjellige rnaterialprøveanstalter og
at dette arbeide var et nødvendig ledd i forskningen
som førte til gode resultater. Han henstillet derfor til
de bevilgende myndigheter å tilgodese
materialprøvningen i Norge i størst mulig utstrekning.
Chr. Ræstad.
LYDISOLASJONSMÅLINGER I TRONDHJEMS SYKEHUS
Av professor, dr. J. Holtsmark.
(Efter forsøk utført sammen med ingeniørene Ed. Harboe og E. Julsrud.)
På foranledning av Trondhjems sykehus, som holder
på å planlegge en større utvidelse, er det gjort en del
målinger av forskjellige veggkonstruksjoners
lydisola-sjonsevne. Resultatene foreligger nu, og har sikkert
betydelig interesse også for andre bygg. De spørsmål
man særlig ønsket å få bragt på det rene, var:
1. Hvorvidt almindelige murvegger i % sten, % sten
og tykkere er tilstrekkelig isolerende mot lyd.
2, Om isolasjonsevnen kan forbedres ved anvendelse
av spesielle lette konstruksjoner, sammensatt av tynne
murvegger i forbindelse med isolasjonsstoffer.
3- Hvorledes lydisolasjonen er på de forskjellige
byggestadier (med og uten puss o.s.v.).
4. På grunnlag herav å finne hvorledes godt
lydisolerende vegger kan bygges på mest økonomisk måte.
Der har delvis vært levert gratis materiale av
interesserte firmaer.
En veggs «isolasjonsevne» når den er ferdig innsatt
i et hus avhenger ikke bare av veggen selv, men også
av de to tilstøtende rum, som vi kan kalle lydrummet og
mottagerrummet. (De to kan selvfølgelig byttes).
Tenker vi oss nemlig en bestemt lydkilde anbragt i
lyd-rummet, så blir lydstyrken her avhengig av rummets
dempning (absorpsjonsevne), gjennemsnittlig blir den ved
samme volum omvendt proporsjonal med dempningen.
Den lydstyrke som virker på veggen er altså avhengig
både av lydkilden og av rummets dempning. Veggen
slipper igjennem en viss procent av den lydstyrke som
treffer den, lyden kommer da inn i mottagerrummet og
her virker hele veggen som lydkilde. Lydstyrken vi får
der, blir da igjen avhengig av mottagerrummets
demp-ning. Følgen av dette er, at en vegg må gjøres mere
isolerende når de tilstøtende rum er lite dempet, hvis
man skal få samme lydstyrke i mottagerrummet, når
det tales i lydrummet. Disse forhold gjør også at det er
fullstendig illusorisk å ville sammenligne veggers
isolasjonsevne ved kvalitative eller subjektive prøver, når
rummets dempning varierer, En vegg, som synes god i
en leilighet med mange møbler og tepper, kan være
ganske umulig i en leilighet hvor disse ting mangler og
veggene kanskje dessuten er hårde.
Målingene blev utført med mikrofon og forsterker,
og som lydkilde blev brukt en grammofon med spesielle
lydplater, som kunde spille toner av bestemt Høide, eller
en blanding av toner innenfor et visst toneområde.
Detaljer kan vi forbigå her. Efter en del forberedende forsøk
fant man, at en plate som samtidig sendte lyd med
tonehøide fra 200 opover til 3400 Hertz (svingninger pr. sek.)
gav en lydblanding som best passer med de lydforhold
veggen kommer til å bli utsatt for i praksis, og denne
lyd blev da anvendt ved alle målinger. Samtidig blev det
for kontrollens skyld tatt målinger ved 150, 300, 600,
1200, 2400 og 4800 Hertz.J)
Veggene var i naturlig størrelse, idet de var satt inn
i et mindre bygg som sykehuset skulde opføre,
størrelsen var 5 X 2,5 m. Man mente dermed å få resultater
som mest mulig skulde svare til forholdene i
virkeligheten.
]) For å undgå feil på grunn av stående bølger i
rummet, var tonene ikke konstante i høide, men svinget
mellem 150 ± 50 Hz. o.s.v. 10 ganger i sekundet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
