Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 15. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
121
i forhold til veiens akse eller profil innenfor hvilken der
ikke inà komme gjenstander, som kan trne ferdselen.
De dimensjoner, som har betydning ved fastsettelsen av
veibredden, er vogn- eller lastebredden, sporbredden og
hjulstanden respektive vognlengden. Det materieli, som her
kommer til å gjøre utslaget, er omnibussene og det synes
rimelig at vi her biir stående ved den i Italia og Sveits
normerte vognbredde 2 2 m. Sporbredden skulde da kunne
fastsettes til 1,65 m og den maksimale hjulstand til 6,5 m.
Dette gjelder hovedveier. Ved bygdeveier antas det
berettiget å bli stående ved følgende maksimale dimensjoner:
Vognbredde = 1,8 m, sporbredde = 1,45 m, hjulstand =
5,0 m.
En vei som skal være tilfredsstillende for biltrafikk må
ikke alene tåle den større belastning, men bør også gi adgang
til å utnytte bilenes fartsevne. Dette forutsetter veier med
dobbelt kjørebredde; men til tross herfor må vi hos oss
også bygge enkeltsporete veier såvel hoved- som
bygdeveier, dog rikelig utstyrt med møteplasser. For
enkeltsporet hovedvei antas en kjørebredde av 2,5 m
(planeringsbredde 3,5 m) å være tilstrekkelig og for enkeltsporete
bygdeveier 2,3 m kjørebredde (3,3 m planeringsbredde).
Dobbeltsporet hovedvei henholdsvis 5,2 og 6,5 m og
dobbeltsporet bygdevei henholdsvis 3,9 og 5,0 m. For
utfartsveier fra byer større bredde.
Disse bredder referer sig til rettlinjer. I kurven må
kjørebanens bredde utvides. Utvidelsens størrelse ved de
forskjellige kurveradier og veityper er utregnet og
sammenstillet. Ved bestående veier er kurveutvidelsen det viktigste.
Ved nye veier må planleggelsen og utførelsen skje efter de
krav som biltrafikken nu stiller. De forhold som her er
mest avgjørende er følgende:
1. Planeringsbredden i rettlinje antas ikke å stille sig
ugunstigere for de foreslåtte nye profiler enn for de eldre.
2. En meget betydelig økning av planeringsutgiftene
opstår i kurven på grunn av breddeutvidelsen.
3. Rettlinjen mellem ulikerettede kurver må bli lengere
enn før.
4. Veidekket vil tildels kreve noget større bredde.
Avdelingsingeniør Thor Larsen: Med beltebil over
Hemse-dalsfjell.
Eierne av Maristuen hotell og fjellstuen Bjøberg har i
fellesskap innkjøpt en beltebil av type Citroen-Kegresse,
som forsøksvis skal gå i rute over Hemsedalsfjell. Denne
fjellovergang går op i en høide av 1170 m o. h. og har vært
vanskelig å hoide åpen for biltrafikk om vinteren. Efter
nogen prøveturer, som falt heldig ut, er beltebilen satt
i rute pà den 51 km lange çtrekning fra Tuv til Maristuen,
som tilbakelegges på 4% time. Der kjøres inntil videre
3 turer i uken, en gang over fjellet hver dag i 6 dager i
korrespondanse med de almindelige rutebiler pà begge
sider. Ruten vil være av stor betydning for indre Sogns
forbindelse med Østlandet og vil muliggjøre en øket
vinter-turisttraf ikk.
LITTERATUR
BOKANMELDELSER
R. Thambs-Lyche: Begynnelsesgrunnene av
differensial- og integralregningen.
Aschehougs forlag. Pris kr. 2,80.
Pà 60 smà sider har det lykkes dosent R. Tambs Lyche
å gi en innføring i det vi populært kalier „den høiere
matematikk” — uten at dette uttrykk, såvidt jeg har kunnet
bringe på det rene, finnes i hans fremstilling. Det er i det
hele tatt karakteristisk for boken at de svevende og
mysteriøse uttrykk som før grasserte i undervisningen på dette
område, betegnelser som „uendelig stor” og „uendelig
liten”, omhyggelig er undgått, boken har helt igjennem det
preg av nøkternhet og klarhet som Tambs Lyches elever
ved N. T. H. har lært à sette pris pà hos forfatteren.
Den eneste lille skygge av innvending jeg har mot
innholdet gjelder figurene. De gir inntrykk av à være tegnet
dels pà frihànd,. dels med hjelpemidler, hvilket jeg mener er
uheldig, det fàr være enten — eller. Jeg deler forøvrig
forfatterens syn på slike figurer, de skal ikke være
overtydelige og bastante, slik at eleven forbinder noget annet
med dem enn det de er: Et hjelpemiddel for tanken. —
Den annen lille innvending gjelder ikke forfatteren, men
forlaget: På en lærebok som denne skulde man ha brukt
en hensiktsmessigere heftning.
Boken er helt selvskreven som lærebok for dem i
realgymnasiet som velger denne gren av matematikken, og det
biir nok flere og flere nu, når lærebokmangelen er avskaffet.
Såvidt jeg kan forstå, svarer dens omfang også til det som
forlanges av arkitektstudentene til eksamen, så de vil kunne
anskaffe den istedenfor Richard Birkelands store
„Matematisk analyse”, som brukes av Højskolens øvrige studenter.
— Men også for andre som har lyst til å friske op og revidere
sine kunnskaper i differensial- og integralregningen, kan
det være nyttig à anskaffe Tambs Lyches lille bok. G. B.
Karl Brausewetter: Die wirtschaftliche
Beton-mischung.
Der Weg zur Vorausbestimmung der Betonfestigkeit, der
wirtschaftlichen Betonmischung und Baukontrolle mit
Beispielen aus der Praxis.
Forlag Wilhelm Ernst & Sohn, 104 sider, 39 ill., pris
4,80 Rm.
Dette er en praktisk og allsidig veiledning i
betong-tilberedning, en bok som bør studeres nøie av dem som
streber efter à fremstille en god betong uten unødige utgifter
og av dem som kontrollerer betongfremstilling. Efter en
kort orientering redegjøres for vann, cement, tilslagsstoffer,
jern og prøvning. Særlig omtale vies de forskjellige
almindelige lagringsmetoder og den reduserende virkning
vannmetning har på betongens styrke.
Ved lesning av denne gode bok vil man få en alvorlig
påminnelse om hvad man risikerer ved å anvende
mindreverdige betongmaterialer eller ved å anvende gode
materialer på .en feilaktig måte. J. E. Orvin.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F.s ARBEIDSLEDIGHETSKASSE
Utdrag av regnskapet for N. I. F.s arbeidsledighetskasse
vedrørende utbetalte ledighetsbidrag i kvartalet
januar—mårs 1930.
Antall Antall Beløp 1
pers. dager
Avdelingene
Fredrikstad .................... 1 25 175,00
Kristiansand ................... 1 31 186,00
Oslo ........................ 12 627 4 848,00
Stavanger ...................... 2 80 720,00
Trondhjem ...................... 1 40 360,00
17 803 6 289,00
N. I. F. KRISTIANSUND AVDELING holdt sin årlige
generalforsamling den 24. april under ledelse av
formannen, ingeniør O. H. Volckmar.
Årsberetning blev oplest. Avdelingen har holdt 7
almindelige møter samt 1 generalforsamling. Regnskapet
blev oplest og vedtatt. Bestyrelsen blev gjenvalgt
enstemmig. Efterpå var der selskapelig samvær. A. R.
N. I. F. BERGENS AVDELING holdt møte den 28. april
med foredrag av ingeniør Chr. Stolt z om «Instinkt og
dressur». Møtet var arrangert som danseaften, hvor
medlemmer med damer hadde adgang. N. S.
STAVANGER TEKNISKE FORENING holdt
medlemsmøte den 29. april under ledelse av formannen, dr.
ingeniør Fr. Grade. Møtet som var meget godt besøkt var
arrangert i samarbeide med Stavanger handelsforening.
Aftenens foredragsholder var superintendent L. A.
Sand fra Java. Foredragsholderen soin ikke på mange
år hadde vært i moderlandet, gav en livlig fremført
skildring av forholdene på Java, spekket med tekniske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
