Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 21. 22. mai 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
224
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 21 - 1930
gaver og kontingenter. Medlemmer som ved
inntre-delsen er:
Under 30-40 40-50 Over
30 är är är 50 är
kr. kr. kr. kr.
betaler årlig i 25 år . 10 —
—i 20 år 15 20
—»— i 5 år . 35 45 55
betaler en gang for alle . . 150 200 250 300
INGENIØR WILH. M. JENSENS FOND
TIL UNDERSTØTTELSE AV DEN NORSKE
INGENIØRFORENINGS MEDLEMMER OG DERES
EFTER-LATTE
Driftsbestyrer ved Bjølsen valsemølle, ingeniør Vilh.
M. Jenssen, som avgikk ved døden i august ifjor, har
reist sig et smukt og varig minne gjennem en
testamentarisk gave til trengende kolleger og deres efterlatte.
Ingeniør W. M. Jensen.
Ingeniør Jensens bo er nu opgjort av skifteretten og
efter at de i testamentet fastsatte beløp til pårørende
og venner er utbetalt blir det beløp som utgjør
grunnkapitalen i Vilh. M. Jensens fond kr. 38 582,59. I de
statutter for fondet som er vedtatt av Den norske
ingeniørforenings hovedstyre og Norske ingeniørers og
arkitekters understøttelsesforening fastsettes bl. a. at
fondet skal forvaltes av Understøttelsesforeningens
direksjon.
Fondets grunnkapital skal forøkes pà den måte at
der av den årlige renteavkastning tillegges fondet minst
20 % inntil kapitalen er vokset til kr. 50 000. — Fra dette
tidspunkt kan hele avkastningen anvendes til fondets
formål. Angående formålet uttales at den disponible del
av fondets .renteavkastning anvendes i den utstrekning
direksjonen bestemmer til understøttelse av trengende
medlemmer av Den norske ingeniørforening og deres
efterlatte, uansett om disse er medlemmer av Norske
ingeniørers og arkitekters understøttelsesforening.
*
Ingeniør Vilh. M. Jensens fond vil stå som det
smukkeste vidnesbyrd om den avdøde kollegas varme
hjerte og kollegiale tenkesett. Redaksjonen vil uttale
håpet om at det vakre eksempel som herved er gitt, og
de forandringer som nu er vedtatt i
Understøttelsesforeningens lover, vil føre til at alle kolleger slutter sig
til foreningen til styrkelse av dens vakre og gode
formål: Ved kollegialt samarbeide og i stillhet ä hjelpe dem
som er stedt i nød
Standsfølelsen og standsforpliktelsen får på denne
måte et av sine smukkeste uttrykk i
Understøttelsesforeningens virke
STANDARDISERINGSKOMITÉEN
BERETNING OM DET 6. VIRKSOMHETSÄR
Komiteens beretning for siste år er utsendt og av
denne fremgår det, at standardiseringsarbeidet jevnt og
sikkert skrider frem.
Av årsberetningen fremgår at Norges industriforbunds
standardiseringskomité for tiden består av en
hovéd-komité, et forretningsutvalg og standardiseringskontorets
faste persona-le. Hovedkomitéens og Forretningsutvalgets
formann er generaldirektør E. Heiberg og viceformenn,
kommandørkaptein Chr. Blom og direktør Fr.
Heyerdahl.
Standardiseringskontorets sjef er ingeniør Kaare
Heiberg.
Hovedkomiteen består forøvrig av 37 medlemmer
opnevnt av de forskjellige interesserte institusjoner.
Til denne centrale ledelse er så knyttet ialt 21
forskjellige utvalg for detaljbehandling av standarder innen
de enkelte fagområder. Til disse utvalg er igjen knyttet
en rekke spesialutvalg til behandling av opgaver av
mere spesiell karakter. Ialt omfatter alle disse utvalg
ca. 270 medlemmer.
Alt i alt omfatter Standardiseringskomitéen med de
tilknyttede organer et fond av sakkunnskap og autoritet
som vel tør gjøre den tro berettiget, at det for vårt
produksjonsliv så overordentlig betydningsfulle
stan-dardiseringsarbeide biir fremmet på den beste måte..
Anvendelsen av de vedtatte standarder er kanskje
ennu ikke så stor som den burde være, men også denne
side av saken vil nu komme under systematisk
behandling. Av de enkelte saker skal omtales:
Papirstandardiseringen. Staten har her gått i spissen
og innført Norsk standard (N.S.), men blandt private
står bruken tilbake vesentlig på grunn av at
papirfabrikkene og papirhandlerne ikke har arbeidet nok for
innførelsen.
Tekniske tegninger. N.S. har vunnet stor utbredelse
og benyttes av mange bedrifter og av de tekniske skoler.
Pasninger. Hele 57 blad er utgitt og dette for vår
mekaniske industri så viktige spørsmål vil sikkert slå
helt igjennem innen forholdsvis kort tid.
Skruer, muttere og nagler har gjort gode fremskritt.
Jern og stäl. På dette overmåde betydningsfulle
område foreligger et’ forslag og dettes gjennemførelse
vil få den største betydning for hele den mekaniske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0252.html
