Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 22. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22. mai 1930
TEKNISK
UKEBLAD
225
industris produkter, sett såvel fra leverandørenes som
bestillernes side
Husbygning. Standarder for dører og vinduer glir
jevnt inn i trevarefabrikkene, men erfaringer fra dette
felt foreligger ennu ikke, men de vil forhåpentlig, når
de kommer, vise sig å være som ventet.
Høvelbordprofiler. Også et viktig felt for hvilket
forslag er utarbeidet under samarbeide med Finnland og
Sverige.
Teknisk nomenklatur og ensartede tekniske
bokstav-betegnelser. N. I. F. Osloavdelingens
standardiserings-utvalg har tatt initiativet til utarbeidelse av forslag til
standard. Der er utsikt til at disse vil foreligge i en
ikke alt for fjern fremtid.
Jernkonstruksjoner er tatt op av N. I. F.s hovedstyre
og Standardiseringskomitéen er representert i det utvalg
som arbeider med denne sak.
Av årsberetningen skal gjengies følgende innledning:
I det moderne næringsliv spiller standardiseringen
en stadig større rolle, som et middel til å produsere
billig og godt og til å opnå fordeler og besparelser ved
omsetning og forbruk.
Standardiseringen kan drives av de produserende
virksomheter enkeltvis — bedriftsstandardisering — av
en sammenslutning av produsenter innen samme bransje
— bransjestandardisering —, eller på den måte at både
produsenter, forhandlere og forbrukere i et land
samarbeider om den. I så tilfelle, og hvis herunder
standardiseringen søkes gjennemført under hensyntagen til alle
interesserte bransjers tarv, taler man om nasjonal
standardisering.
Tar man i betraktning at næringslivets
frembringelser blir til ved et samarbeide mellem bedrifter i
forskjellige bransjer og at de krav produksjonen, omsetningen
og forbruket stiller til en standard kan være meget
forskjellige, er det innlysende at en standard som skal få
varig betydning og bringe fordeler ikke bare til den
enkelte, sådan som tilfelle vilde være ved en
bedriftsstandardisering, men som også vil komme næringslivet
som helhet til gode, må være resultatet av en nasjonal
standardisering.
Da produsentene i almindelighet ikke kan tvinges til
å fabrikere efter en standard, likesom heller ikke
forbrukerne kan tvinges til å bruke en standardisert vare,
må standardiseringen søkes istandbragt ved frivillig
overenskomst mellem alle interesserte parter, og således
at den standardiserte vare blir så god at den — alle
hensyn tatt i betraktning — blir den ikke-standardiserte
vare overlegen, så den efter hvert fortrenger denne.
Det å opnå enighet om standard som er utarbeidet
på denne måte og som tilfredsstiller disse krav, er den
opgave som Norges Industriforbunds
standardiseringskomité har satt sig. — Denne komité har som opgave
ikke bare å arbeide med standard på det industrielle
område, men overhodet på alle områder innen
næringslivet hvor det kan være behov for en standardisering.
Arbeidet med opsetning av en standard på det ene
eller det annet område skjer på den måte at komitéen
for hver opgave opnevner et sakkyndig utvalg,
sammen
satt av representanter for de forskjellige grupper av
interesserte.
Blir dette utvalg enig om en forslag til en standard,
blir forslaget utlagt til offentlig kritikk for at enhver
interessert kan bli bekjent med det og innsende sine
bemerkninger, således at forslaget om nødvendig kan
bli rettet før det vedtas. — Offentliggjørelsen av
forslagene skjer i tidsskriftet «Norges industri», —
eventuelt også i andre tidsskrifter som kan ha interesse av
enkelte saker.
Den endelige vedtagelse av en Norsk standard
foretas av den store standardiseringskomité, som består av
representanter for en rekke autoritative institusjoner,
næringsorganisasjoner og foreninger, og som i hvert
enkelt tilfelle forvisser sig om at det ved standarden
ikke blir tilgodesett særinteresser på bekostning av mere
almene interesser.
Ved utarbeidelsen av en standard tas det, hvis det er
overensstemmende med norske interesser som helhet,
hensyn til foreliggende utenlandske standarder, for at
man, hvor det er mulig og fordelaktig, kan opnå en
internasjonal standardisering.
Når en standard er vedtatt blir den trykt, og de
trykte «standardblad» blir til salgs for hvem som helst.
Ved salg av disse blad søker komiteen å få dekning kun
for de med trykningen av de vedtatte standarder
forbundne utgifter. Midler til utarbeidelsen av selve
standardene og trykning av forslagene skaffer komiteen til
veie ved frivillige bidrag fra interesserte.
Med sine detaljer og utvetydige tegninger, opgaver
eller bestemmelser danner standardbladene bl. a. et
utmerket kontraktsgrunnlag ved kjøp og salg. Bladene
anbefales derfor til anskaffelse av alle som på en eller
annen måte kommer i berøring med de saker som er
omhandlet i dem. I standardbladfortegnelsen finnes opført
titel og nummer på de blad komitéen hittil har vedtatt
og utgitt samt de priser som beregnes for disse.
Da standardbladene er utarbeidet av de heste
fagfolk på de enkelte områder og av en nøitral institusjon,
og da det ved utarbeidelsen av dem så vidt mulig er tatt
hensyn til alle bestemmende faktorer, anbefales det
enhver — ikke bare i egen interesse, men også i
samfundets — å følge dem ved kjøp og salg; — altså:
Bestilt efter Norsk standard.
Fabriker efter Norsk standard.
Arbeid for Norsk standard.
Jeg slutter mig helt til denne appel og tillater mig å
henstille til N. I. F. å søke gjennemført at alle dens
avdelinger i likhet med Osloavdelingen ofrer et møte
om året på denne sak.
La oss ikke glemme at i Tyskland har dette lands
ingeniørforening tatt saken op ført den frem.
La oss virke og føle glede ved å virke, la oss støtte
det som fortjener å støttes og det som har krav på å
støttes og vi vil få se at vår stand, vår forening derved
selv vil bli støttet.
Reidar Lund,
ingeniør M. N. I. F.
LUFTENS BETYDNING I DET INTERNASJONALE SAMKVEM
Av Commander Sir Dennistoun Burney, c.m.g„r.n.
(Artikkel I se Teknisk ukeblad nr. 17.)
II.
Jeg antar det er riktig, når jeg sier at civilisasjonens
fremgang rent materielt sett har bestått i fremskritt i
retning av en stadig fortsatt ophevelse av avstandene, i alt
vesentlig opnådd ved de hurtige fremskritt i utviklingen av
kommunikasjonsmidlene.
Man kan måle farten i menneskehetens fremgang
gjennem den økede hastighet med hvilken man har vært i stand
til å komme fra sted til sted. Jo mere civilisert menneskene
biir, desto mere ergrer man sig over avstandene og desto
mere anstrenger man sig for å overvinne dem; ethvert nytt
fremstøt i kommunikasjonsmidlenes utvikling bringer med
sig nye behov, nye håp og nye bestrebelser som kun det
heldige utfall av kampen om avstandene delvis kan
til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
