Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
234
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 22 - 1930
OLAVSJUBILEETS HISTORISKE UTSTILLINGER
Olavsjubileets historiske utstillinger 1930, som blev åpnet
lørdag den 10. mai, faller i to hovedgrupper: 1. Den
riks-historiske avdeling og Domkirkemuseet i Erkebispegården —
eller — „Kongsgården” som dette bygningskompleks med
tilhørende åpne arealer i de senere århundrer er blitt kalt.
2. Olavsutstillingen og de kirkelig-kulturhistoriske avdelinger
i det Kongelig norske videnskabers selskabs
museumsbygning, som for anledningen er blitt ombygget og utvidet med
en ny permanent tilbygning og i provisorisk opførte
utstillingslokaler på museets område. At disse historiske
utstil-lingsarrangementer er blitt knyttet til den ærverdige
middelalderske Erkebispresidens og til den gamle
kulturinstitusjon Videnskabsselskabet, er en naturlig konsekvens av
det syn som fra første stund gjorde sig gjeldende da tanken
kom frem om å gjøre St. Olavs gamle by til et centrum for
feiringen av 900-årsminnet om hans fall i slaget ved
Stiklestad.
Høsten 1926 opnevnte byens formannskap en
7-manns-komité som skulde bringe i forslag hvad der fra kommunens
side burde foretas for å forberede festligholdelsen av
jubileumsåret. Komiteens formann blev bankchef Johan Bruun.
Komiteen skulde fungere som en centralkomité for
jubileumsårets forskjellige arrangementer. Våren 1927 blev
museumsdirektør dr. Fr. B. W allem sammen med
arkitekt Claus Hjelte og museumsbestyrer Th. Petersen anmodet
om å utarbeide forslag til et historisk utstillingsarrangement.
Dr. Wallem blev denne plankomités formann. Samtidig
hadde en stor og allsidig sammensatt komité tatt op
arbei
det for å skaffe de nødvendige midler til fuliførelse av
domkirkens interiør til 1930.
Plankomiteen for de historiske utstillinger fremla sitt
forslag våren 1928. Den bærende tanke i dette var, at man,
ved full utnyttelse av de muligheter som allerede forelå i
byen, skulde få istand et verdig arrangement, og de
nødvendige pengemidler kunde disponeres slik at der blev skapt
verdier av varig verd. Komiteen påpekte at man i den
gamle Erkebispegård hadde et historisk minnesmerke, som
i senere tider hadde tjent militære nytteformål, men som
ved denne anledning burde gis en anvendelse som stemte
mer overens med dens historiske verd. Dette kunde skje
ved at bygningen blev frigjort for de militære effekter den
nu opbevarte, og gjennem et kunsnerisk utformet
arrangement blev innrettet som en historisk minnehall med en
utstilling av historiske gjenstander, som alle måtte være
knyttet til hovedbegivenhetene .og hovedpersonene i vårt
folks historie.
Den centrale stilling St. Olav har inntatt i vår historie
og den betydelige rolle han har spilLt i nordeuropeisk
kunstog kulturhistorie fant komiteen at der burde søkes uttrykk
for gjennem en spesiell Olavsutstilling. Den måtte
koncentrere sig om de middelalderske Olavsfremstillinger og vise
hvorledes Olavsdyrkelsen spredte sig over mange land og
riker. Videre vilde det være naturlig ved 900-årsminnet om
kristendommens grunnfestelse i Norge å illustrere kirken
og kirkekunstens utvikling gjennem tidene ved en
kirkehistorisk utstilling. Da det måtte ansees ugjennemførbart
Flyverbillede med Domkirken og Erkebiskopgården i midten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
