Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
235
å samle materiale — særlig gammelt kirkeinventar — fra
det hele land, vilde det være naturlig å la de verdifulle
samlinger av trøndersk kirkekunst i Videnskapsselskabets
museum danne grunnstammen i en slik utstilling. På grunn
av forholdene var disse samlinger utidsmessig montert eller
lagret, og en utvidelse av museumsbygningen var derfor
nødvendig. Utvidelsen måtte også ta sikte på at der burde
skaffes plass for en byhistorisk samling. De av arkitekt
Hjelte utarbeidede planer gav også anledning til å henlegge
Olavsutstillingen til museumsbygningen, slik at minnet om
nasjonalhelgenen St. Olav, som også var byens annen
grunnlegger, her kunde tre frem på en lokal kulturhistorisk
bakgrunn, — mens den Rikshistoriske minnehall i
Erkebispe-gården hedret minnet om Olav den helliges riksbyggende
gjerning. Det er dette forslag av plankomiteen som nu i
videre utdypet form ligger til grunn for disse utstillinger.
Olavsutstillingen har fått sin plass i „Olavshallen” som
er innredet i Videnskabsselskabets
loftmuseumsbygnings-etasje. Ved lån — ikke bare fra innenlandske museer og
samlinger — men også fra de nordiske land og Tyskland,
hvor synlige minner om den middelalderske Olavsdyrkelse
er bevart, vil man her få en representativ mønstring av
St. Olav i kunst og kultus.
De kirkelige-kulturhistoriske avdelinger omfatter
utstillinger av museets forhistoriske materiale, byhistoriske
samlinger og eldre kirkekunst. Hertil er dessuten tilkommet en
avdeling for moderne kirkelig kunst, arrangert ved
foreningen „Brukskunst”, en avdeling som under betegnelsen „Fra
kirkens arbeide idag” fremstiller statskirkens og de
forskjellige frivillige kirkelige organisasjoners virke, samt en
avdeling for historiske bymodeller. Bymodellavdelingen har
sine lokaler i en provisorisk opført utstillingshall som også
inneholder en foredrags- og møtesal.
Den lille stavkirke på museets område monteres med
gammelt kirkeinventar og fremtrer som en representasjon
av de eldre norske trekirker.
Den historiske avdeling omfatter i første rekke den
rikshistoriske minnehall i Erkebispegårdens hovedbygning. De
fire overhvelvede rum i underetasjen er viet den
middelalderlige geistlighet med erkesetet i Nidaros, det norske
kongedømme i middelalderen, kongedømmet under den
dansk-norske forening, og under foreningen med Sverige
frem til oprettelsen av det selvstendige norske kongedømme
i 1905.
Den store hall i annen etasje er bygningens festrum. På
fondveggen opstilles H. M. Kongens tronstol under
baldakinen fra kroningen i 1906, og vis-å-vis denne, i den annen
ende av salen en St. Olavsfigur som representerer helgen-
Fra Erkebiskopgarden.
kongen som „Rex perpetuus Norvegiæ”. Hallens vegger
gir plass for et portrettgalleri av de mest fremtredende
personligheter i rikets styre gjennem tidene. I det ene av de to
overhvelvede rum i annen etasje utstilles de viktigste
rikshistoriske dokumenter — delvis tilveiebragt ved velvillig
utlån fra våre naboland — og med grunnloven av 17de mai
1814 som midtpunkt. I det annet hvelvrum, som i sin tid
har tjent som regaliekammer, utstilles de norske kronregalier.
Det nasjonale forsvars historie tilsjøs og tillands minnes
gjennem en spesialavdeling, „Rikets vern”, i
Erkebispegårdens østlige fløibygning. I tilslutning til tradisjonen fra
Erkebispenes tid, da der blev preget mynt i
Erkebispegår-den, innrettes ved Myntvesenets bistand et verksted for
pregning av minnemynt i en lav fløibygning som støter op
til hovedbygningen. Domkirkens skulpturmuseum har fått
sin plass i Vestfløiens midtre del, det såkalte „Vekthus”.
En større del av den „Ytre Kongsgård” er lagt ut til åpen
folkepark. Gjennem et inngangsparti, som på den ene side
flankeres av en mottagelscshall for „Det utflyttende Norge”,,
kommer man fra den ytre gård inn i den mindre, innebygget
gårdsplass foran restauranten — „Kongsgårdens gjestehall”..
En lang, lav bygning, som danner forbindelsen inn til „Indre
Kongsgård”, vil avgi plass til historisk oversikt over de
viktigste sider av norsk åndsliv og arbeidsliv, illustrert ved
grafiske og optiske fremstillingsmetoder.
Utstillingene blev åpnet av H. M. Kongen, utstillingenes
beskytter den 10. mai, under utfoldelse av et meget
pompøst ceremoniell.
TRØNDELAGSUTSTILLINGEN - EN OVERSIKT
Organisasjon.
I spissen for utstillingen står et hovedstyre, bestående av
representanter for Trondhjem og Trøndelagsfylkene. Til å
bære dagens byrder og hete er det ansatt en generalsekretær,
arkitekt, premierløjtnant F. W. Rode, og et arbeidsutvalg
bestående av hovedstyrets formann, kaptein Olav Bergersen,
bokhandler Fridthjov Brun, ordfører K. J. Rarnsvig
(representant i hovedstyret for Sør-Trøndelag) og konservator
O. Nordgaard. Pressechef er redaksjonssekretær Langhelle.
Utstillingen er delt i 13 faglige avdelinger med hver sitt
styre og omfattende hele landets næringsliv. Av disse har
særlig avdelingene 6: Husflid og husindustri, 8: Landsut-
stilling for maskiner for land- og hagebruk, 9: Elektrisitet,
10: Landsutstilling for håndverk og industri, 11:
Landsut-stilling for fiskeri og 13: Automobilutstilling, interesse for
„Teknisk ukeblad”s lesere. Av disse er følgende avdelinger
åpne for utstillere fra det hele land: avd. 8, 9, 10, 11 og 13,
dessuten en rekke utstillingsgrupper under de øvrige
avdelinger. Hver avdeling har sitt avdelingsstyre, og i hvert
herred innen Trøndelag blev der opnevnt en egen
lokalkomite, likesom der hele kysten rundt er nedsatt spesielle
komitéer for fiskeriavdelingen. Efter hvert som arbeidet
med utstillerne skred frem, viste det sig ønskelighet av å få
etablert et hovedkontor for Østlandet og et for Vestlandet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
