Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
239
TREKK AV TRØNDELAGFYLKENES NÆRINGSLIV
Stort sett omfatter Trøndelags to fylker alle de bygder
:som Trondhjemsf jorden knytter sammen, på samme måte
som Sogn er bygdene om Sognefjorden, men da
Trondhjems-fjorden er helt forskjellig fra alle andre fjorder i dette land,
blir også av den grunn Trøndelag noe for sig, og dette
landskap har fra gammelt fått ord for å være Norges ,,mått ok
megin”, landets makt og styrke, rikets egentlige kjerne.
Nordsiden, Fosnahalvøen, faller steilt av mot fjorden, her
stikker gråfjellet frem over alt, bebyggelsen er tynn. Men
på syd- og østsiden av fjorden ligger landet lavt, med rik
og dyp jord, det er Trøndelags brede bygder.
Nogen statistiske data.
Flateinnhold Innbyggere Skogareal Dyrket jord Antatt formue
Nord Trøndelag 18 710 km2 228 400 4 432 km2 517 km2 236,4 millioner
:Sør Trøndelag 22 420 „ 178 600 6 326 „ 550 „ 195,8
Utnyttbar vannkraft Utbygget vannkraft Offentlige veier Jernbaner Herreds- og fylkesgjeld
Nord Trøndelag 347 000 hk. 37 000 hk. 2 162 km 325 km 16,8 millioner
:Sør Trøndelag 418 000 „ 36 000 „ 2 240 „ 224 „ 59,6
Studerer man de økonomiske karter over Norge, vil
Trøndelags særstilling fremgå ennu tydeilgere, landsdelen
fremtrer som et isolert, stort jord- og skogbruksområde, i
skarp motsetning til Vestlandet sønnenfor, Nordland
nor-denfor. Som høiprodusenter på dyrket mark slår
Trønde-lagsfylkene selv de rikeste Østlandsfylker med glans. Et
annet, litet eksempel: Blandt Norges 6 betydeligste
lakseelver ligger de tre i Trøndelag: Namsen, Orkla og Gaula,
I Trøndelag finner vi også en samling grubeforetagender,
■og’ av befolkn ngen er ca. 25 % knyttet til bergverk eller
industri, et forbausende høit tall i disse utpregede
jordbruks-■distrikter.
Foruten sin hovedstad har Trøndelag fire bybebyggelser:
Røros, Levanger, Steinkjer og Namsos, men større og mindre
industricentrer vil vi finne spredt utover. Undersøker vi
nærmere hvad denne industri består i, vil det fremgå at
■det stort sett kan sies å være to typer av industricentrer,
dem vi finner i havnene langs kysten og dem vi finner inni
landet, hvor bebyggelsen gjerne har klumpet sig sammen
om en jernbanestajon. Ett innenlandsk industricentrum
vil først og fremst være knyttet til jord- og skogbruket,
derfor finner vi overalt meierier, trevarefabrikker,
vogn-makerverksteder, ullspinnerier, garverier og farverier,
møllc-bruk o. 1. På et slikt sted eller i nærheten vil det også
gjerne ligge et større eller mindre kommunalt elektritisets
verk, likesom vi ikke sjelden finner kalkstensbrudd,
kalk-brennerier og cementstøperier. I industricentrene ved sjøen
vil vi finne de samme anlegg, men mindre utbredt og som
et nytt trekk: Sildolje, guano- og hermetikkfabrikkcr,
tran-kokerier, små skibsreder, slipper og motorverksteder. Alle
disse småbedrifter eies meget ofte av enkeltmann, dog
hyppigst av aktieselskaper, eller de er avdelinger av større
industrielle sammenslutninger med hovedkontorer i byene.
Småindustri, i dette ords spesielle og moderne betydning
har også tatt et betydelig opsving overalt i Trøndelag i
den senere tid. Av industrier med mindre anlegg som ikke
er nevnt her som typiske kan nevnes: Skotøifabrikker,
leketøifabrikker, tresliperier, orgelfabrikk og
sprengstoff-fabrikk (Åsenfjorden).
Av egentlig storindustri er det ikke meget i Trøndelag
men endel store og kapitalsterke selskaper er der, som
tildels driver mangesidig virksomhet. Forrest blandt disse
kommer Orkla Grube Aktiebolag med sin kapital på ca.
40 millioner og med meget store foretagender i gang eller
under planleggelse. Som følge av de store anlegg på
Orkanger, hvor bolaget skal ha sine nye koncentrasjonsanlegg,
holder det der på å skapes en ny liten by. Den store
naturkatastrofe som fant sted den 1. mai iår og
hvorved anleggenes tomter forsvant i fjorden, viser sig
heldigvis ikke å forhindre opførelsen. Løkken Verk
gruber øverst i Orkedalen er nu de mest avkastningsrike
i Norge. Denne bedrift blir nærmere omtalt i en særskilt
artikkel i næste nr. Ved Orklas utløp i Thamshavn finner
vi også hovedsetet for den meget omfattende virksomhet
som heter Chr. Salvesen & Chr. Thams
Communikations-aktieselskab, med en kapital på 2 millioner kr. Selskapet
driver industrielle anlegg, dampskibslinje til Trondhjem
o. s. v. I dette dalføre går også en av Norges få private
jernbaner, Thamshavn-banen, landets første elektriske
jernbane. — Et meget stort foretagende er Meråker Bruk,
med hovedsete i Hommelvik. Bruket blev etablert i 1713
under navn av Selbo Kobberverk. Aktiekapitalen er nu
7,3 millioner og virksomheten omfatter skogdrift, sagbruk,
høvlerier og trevarefabrikker av forskjellig art,
tønnefabri-kasjon, kalkstensbrudd og brenneri, karbidfabrikk o. s. v.
Et annet stort selskap med hovedkontor i Hommelvik er
Meråker Gruber med over 1 million i aktiekapital. — I
Levanger er hovedsetet for det svære Værdalsbruk med sine
omfattende virksomheter. — I Kopperåen ligger Meråker
smelteverk (karbid) med en aktiekapital på 4 millioner kr.
Omkring Trondhjem, i byens umiddelbare nærhet, finner
vi som ventelig kan være, en del større industrier, således
I^anheim papirfabrik, etablert 1884 med over en halv
million i aktiekapital, produksjonen omfatter vesentlig
cellulose og kraftpapir. — På sletten ved Lade finnes flere
fabrikker av hvilke A/S Norsk bøttefabrikk, produsenten av bl. a.
de nye smijernsradiatorer, torde være den største.
Enn-videre har vi Strinda teglverk, Trolla bruk, en underavdeling
av Trondhjems mekaniske verksted, Trondhjems papir- og
papp fabrikk o. fl.
Vannkraftrike kan man egentlig ikke si at
Trøndelags-fylkene er, og de fleste kraftanlegg er små. De mangler
gjennemgående store naturlige reguleringsbassenger —
Selbu-sjøen danner forsåvidt en undtagelse. De største
utbygginger er Trondhjems eleklricitetsverks, Øvre og Nedre Lerfoss
i Nidelven, dernest Fjæremsfoss, Hyttefoss og Follafoss.
Grubedriften er betydelig. Orkla Gruber er allerede nevnt.
De overgåes i retning av ærverdighet naturligvis langt av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
