Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
240 TEKNISK
Rørosgrubene, som nu synes å være i begynnelsen av en ny
opgangsperiode efter langvarig stagnasjon. I Sunnan driver
et utenlandsk selskap sinkgruber og i Grong kisgruber har
staten muligens rikdommer gjemt.
Fylkene gjennemskjæres i syd-nordlig retning av
Dovrebanen med fortsettelse i Merakerbanen som fører rett
østover til Sverige. Fra Hell st. på Merakerbanen utgår
Nordlandsbanen, som nu har nådd Grong hovedbygd.
Parcellen Grong—Namsos — ca. 51 km — er forutsatt
ferdigbygget i løpet av 5 a 6 år fra nu. Over Rørosfjellene til
Østerdalen fører den gamle smalsporing, hvis gode tracé
og stigningsforhold gir den en forholdsvis høi transportevne,
og som i fri konkurranse nok kunde hamle op med den dyre
Dovrebane med sin 358 m høiere fjellovergang.
Thams-havnbanen som før er nevnt, er uten tilknytning til de øvrige
baner.
Begge fylker viser et godt utviklet veinett, som dog
trenger utvidelse og modernisering for helt å kunne møte tidens
krav. På grunn av leren er teleløsningen en særlig
vanskelig periode og en flerhet av veier er da stengt for den ellers
ganske livlige biltrafikk. Med Trondhjem og Steinkjer som
centrer har det utviklet sig en omfattende rutebiltrafikk
tildels også vinterruter på brøitede veier.
Trondhjem er i høiere grad begge fylkers hovedstad enn
nogen annen by i Norge er det for sitt opland. Vi skal i
etpar efterfølgende artikler i dette nummer behandle
byens industri og tekniske virksomheter, men må her
ta byen med som centrum for hele landsdelen og sete for
Sørtrøndelags fylkesadministrasjon. (Fylkesmann Odd
Klingenberg). Byen har jo i begge disse egenskaper den best
mulige beliggenhet.
Av de fire andre bybebyggelser er det bare den ene,
Levanger, som er kjøpstad, og dette er desto mer selsomt, som den
med sine 1843 innbyggere er den minste av dem. Byen
ligger pent til på flatt terreng, en smal landtunge mellem
Levanger-elven og fjordarmen Eidsbotn. Bebyggelsen er
av tre. Over sundet fører én, og over elven to kjørebroer.
I byens centrum ligger torvet med dampékibsbryggen,
elektrisitetsverket, posthuset o. s. v., i østkanten har
Vær-dalsbruket sine bygninger. I vestkanten ligger
lærerskolen, sykehuset og ridehuset, i syd jernbanestasjonen. Den
viktigste utførselsvare er trelast og svovelkis. Foruten
lærerskolen har byen kommunal høiere almenskole, meieri
skole og teknisk aftenskole. Der utkommer ikke mindre
enn tre aviser.
Nummer en i folketall og verdighet blandt Trøndelags
bebyggelse utenfor Trondhjem er bergstaden Røros (5153
innbyggere i 1920), hvis hele tilblivelse og eksistens er
uløselig knyttet til bergverkene. Byen ligger i 600 m høide på
begge sider av den lille Hitterelv og står merkverdig nok
bare ved en sidelinje i forbindelse med den bane den har
gitt sitt navn. Det første inntrykk av byen med dens
skog-løse, herjede, ja tildels ørkenaktige omgivelser, er mildest
talt trøstesløst, men det forandrer sig når man lærer stedet
dets rike historiske tradisjoner nærmere å kjenne. Røros
har flere ganger vært erobret og avsvidd av svenskene,
men hårdere ennu har kampen mot naturkreftene artet sig
deroppe på snaufjellet. De veldige skoger som engang
omgav byen er forlengst nedhugget for å skaffe brensel til
grubedriften og smeltehytten. Nu lysner det, får man håpe,
efter lange trengselstider. Der utkommer tre aviser. Skjønt
byen ligger sà langt syd og i forholdsvis nær tilknytning
til de øverste bygder i Østerdalen, føles Trondhjem som
„byen” og folket regner sig som trøndere.
Nummer to i folketall (3606) er ladestedet Namsos ved
den mektige Namsens utløp i Namsenfjorden. Byen har
vært herjet av brander gang på gang, og i 1897 brente så
godt som hele stedet ned. Bebyggelsen har derfor lite av
det særmerkte som ellers gleder øiet i Trøndelag. Hele
stedet preges av trelastvirksomheten, overalt ser man
tømmeroplag, planke- og bordstabler og cirkelsagenes hvin høres
dagen lang. En begivenhet av største betydning for byens
utvikling var det da den store veibro, Norges største
be-tongbro i tre veldige spenn, blev bygget i 1923. Broen er
utførlig beskrevet i „Meddelelser fra Veidirektøren”, (fåes
i „Teknisk ukeblad”s ekspedisjon), og er betegnet som en
av Norges „store ingeniørarbeider”. Et nytt opsving ventes
når banen fra Grong med sin kisutskibning biir ferdig, og
dermed også jernbaneforbindelsen med Trondhjem og senere
Nordland kommer i stand. Der er en teknisk aftenskole
og en høiere almenskole, og der utkommer hele fire aviser.
Ladestedet Steinkjer har 2684 innbyggere og er centret
for Nordtrøndelags fylkesadministrasjon. Stedet ligger
vakkert i et skålformet terreng på begge sider av
Stein-kjerelvens utløp i den innerste arm av Trondhjemsfjorden.
Havnen er som det så ofte er tilfelle med
Trondhjemsfjor-dens bukter, langgrunn, og stedet kan derfor ikke anløpes
av større fartøier. Den store trelastutskibning (som har hatt
et nytt og kraftig opsving i det allersiste) må derfor foregå
ved bukten Eggebogen, hvortil fører sidespor fra jernbanen.
Der er to mekaniske verksteder, sagbruk, meieri,
mølle-bruk, farveri, garveri, elektrisitetsverk, to ullvarefabrikker,
teglverk m. m. Rederi: Innherreds Dampskibsseiskap, med
tildels meget pene og moderne f jorddampbåter. Vannverket
og brandvesenet er moderne. Av fagskoler finnes
skogskole og teknisk aftenskole. Like ved byen ligger
Stein-kjersannan ekserserplass.
Av andre tett bebyggede strøk i Trøndelag som nærmer
sig by-karakteren kan nevnes: Thamshavn (Orkanger)
Ranheim, Hommelvik, Stjørdalshalsen og Verdalsøren.
I sin storslagne, avvekslende og frodige natur har Trønde
lag et aktivum som understrekes av den prektige, helt
særpregede byggemåte. Hvor man kommer hen i Trøndelag
bygder vil man se de berømte „lånner”, alltid i to etasjer
og med 8—10 optil 12—14 vinduer på rad i hovedfasaden.
Ofte danner disse merkverdige hus dekorative
høidebekro-ninger og tar sig med firkant-bebyggelsen omkring tunet
og omgitt av store trær herlig ut i landskapet. Det preg
av ensartet kultur, sammen med de rike historiske minner
som knytter sig til en flerhet av Trøndelagsbygdene, gir
landsdelen en egen charme, som ved turisttrafikken også
kan få økonomisk betydning. Så sterk er denne charme
at det ophold i Trøndelag som for den fremmede har vært,
ment skulde strekke sig over et kort tidsrum, ofte er blitt
for livet. I Trøndelag føler enhver nordmann at han er
hjemme, hjemme i Norges vakre storstue, rikets „mått ok
megin”.
G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
