Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5.juni 1930
TEKNISK UKEBLAD
261
rig. 1. Utsikt over Løkken verk.
pà 750 HK, med en fordrehastighet av 7,3 m pr. sek.
Personheisen har 2 etasjes kurver med plass for 28
mann og drives av et Leonard-aggregat pà 225 HK
med en maksimal fordrehastighet av 3 m pr. sek.
Gruben har nu 7 etasjer, mellem hvilke avstanden
er 40—50 m. Under den eldre drift drev man med «åpne
rum og bergfester» således som fig. 2 viser. Nu uttaes
malmen ved magasinbrytning. I hovedgruben brukes
20 m brede tvertgående magasiner adskilt ved 7 m
tykke ribbepilarer. Brytningsmetoden er nærmere
beskrevet av grubens overingeniør L. D. Jenssen i
«Tidsskrift for kjemi og bergvesen» for 1924. I stigorter og
strosser anvendes bormaskiner med teleskopmating. i
orter store bormaskiner med skruemating, se fig. 4.
Hvor malm og berg må lastes op fra sålen, anvendes
overingeniør Jenssens lastemaskin («skraper»), som sees
i arbeide i fig. 5. Hvor man må laste fra tapningsluker
fra rullesjakter, forsynes disse med stengningsanordning,
som drives med trykkluft, hvad der i høi grad letter
manøvreringen ved lastningen, se fig. 6.
Fordringen nede i gruben fra arbeidspunktene hen til
sjakten besørges av elektriske lokomotiver. Der
anvendes de store vogner av Granbytypen, som laster 5% tonn
og er innrettet for automatisk tømning i fyllkassene ved
sjakten således som fig. 7 viser.
Ved Wallenbergsjakten går den tappede malm først
på 2 store malmtyggere med kjeftapning 36" X 42" og
derfra ned i fyllkasser for knust malm. Fra denne
tappes så malmen ned i målekasser, som tar en kiblast. Ved
sjakten er også fyllkasser for gråberg. Oppe i dagen
er så en mindre gråbergfyllkasse og en malmfyllkasse
utsprengt i fjellet. Ved å slå over en lem kan nu godset
dirigeres i den ene eller annen kasse. Under disse kasser
er så inndrevet en kortere stoll, hvori vognene kjøres
inn til lastning. Herfra igjen kjøres malmen frem til
separasjonsverket pà en 1500 m lang bane. Den i
Fearnly-sjakten opfordrede malm tømmes direkte i fyllkassen
foran grovtyggeren i separasjonsverket (fig. 8).
I separasjonsverket er gangen følgende. Efterat
malmen har passert grovtyggerne blir den siktet. Gods
over 5% cm blir skeidet og nedknust på 4 parallelle
systemer. Gods under 5% cm biir dels skeidet, dels
vasket og nedknust. Den knuste kis føres pà et langt
transportbånd til kissiloen (denne sees på billedet som
en lang bygning i betong) der er inndelt i 13 rum à
1000 tonn kapasitet hver, hvorfra så kisen tappes i
jernbanevognene pà Thamshavnbanen. Ved siden av. siloen
er der et reservelager, hvor man ved hjelp av
transportbånd kan legge op 2 hauger hvert på 8500 tonn. Under
hvert av disse går en stoll, hvori der også er innbygget
transportbånd. Disse to transportbånd fører frem til en
felles fyllkasse ved jernbanelinjen. Når der fra disse er
tappet så meget, at kisen ikke lenger ryr ned i
tapningene, skrapes resten bort til disse med en 30 HK skraper.
Kisen kjøres ned til verkets afskibningshavn
Thamshavn ved Orkedalsfjordens bunn ad den elektrisk drevne
25 km lange Thamshavnbane, der tiilikemed anleggene
ved Thamshavn og D/S Orkla i ruten Thamshavn—
Trondhjem eies av datterselskapet Chr. Salvesen og
Chr. Thams’ Communications-Aktieselskap. Kisvognene
laster fra 10 til 15 tonn. Hvert kistog transporterer
280 tonn og der transporteres maksimalt 3080 tonn pr.
døgn. Ved Thamshavn tømmes kisvognene i en silo på
5000 tonn og fra denne går sà kisen med taubane ut
til lastekaien som fig. 9 viser. — Taubanen kan trans-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
