Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
260
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 23 - 1930
NY PROFESSOR VED N.T. H.
DR. TECHN. M. RÆDER
blev i statsråd den 28. mai utnevnt til professor i
uorganisk kjemi. Den nye professor var innstillet til
embedet såvel av den opnevnte sakkyndige komité som
av professorrådet. Professoratet har stått ledig siden
1928 da den senere avdøde professor Sch reiner trakk
sig tilbake fra embedet p. gr. a. sviktende helbred.
Til dette professorat var der ved ansøkningsfristens utløp
innkommet 5 ansøkninger. Den sakkyndige komité har
bestått av professor dr. J. N. Brønsted, Kjøbenhavn,
professor dr. O. Collenberg, Stockholm, professor dr. P. Fårup,
Oslo og professor dr. C. N. Riiber, Trondhjem, med den
siste som formann.
Mathias Greve Ræder er født i Oslo 1891, tok artium
1910 og avgangseksamen som kjemiingeniør fra Norges
tekniske høiskole våren 1917 med hovedkarakter „Meget
tilfredsstillende" (1,6). Et par år efter artium studerte han
også jus før han gikk inn på højskolen.
Fra 1917—18 var han ansatt som ingeniør ved Norsk
Alkali A/S, fra 1918—20 ved Norsk Hydro,
forsøksavdelingen, og fra høsten 1920 ansattes han som docent i uorganisk
kjemi ved høiskolen og overtok i 1926 den midlertidige
bestyrelse av professoratet i uorganisk kjemi.
Han har som bestyrer av dette professorat besørget
såvel den elementære som den videregående
kjemiundervis-ning med særlig vekt på uorganisk og analytisk kjemi.
Han har ledet laboratoriearbeider og besørget eksaminasjon
av hovedfagstuderende og han har vært opnevnt som
opponent og sakkyndig ved doktordisputaser. Docent Ræder har
også utgitt en rekke videnskapelige publikasjoner.
ORKLA GRUBE-AKTIEBOLAG
LØKKEN VERK
I det vakre Orkladalføre, ca. 25 km op fra
Orkedals-fjordens bunn og forbundet med denne ved den
elektrisk drevne Thamshavnbane, ligger vårt lands største
kisbergverk, Lokken verk, med sine store moderne
anlegg og sin tildels bymessige bebyggelse for den til
bedriften knyttede store arbeisstokk.
Forekomstene ved Løkken blev opdaget allerede i
1652 og den største av dem, Løkken grube, blev satt i
drift i 1657 som kobbergrube og leverte i de beste
driftsperioder op til 1000 skpd. (ca. 167 tonn) garkobber pr.
år. Malmen, kobberholdig svovelkis, forsmeltedes ved
Svorkmo hytte. I 1845 blev driften nedlagt og der var
da ialt produsert ca. 13 000 tonn garkobber. Efter 3 års
stans blev driften gjenoptatt og varte nu med et par
mindre avbrytelser til 1891. I denne tid faller
svovelkisens anvendelse istedenfor det gedigne svovel ved
svo-velsyrefabrikasjonen, og dermed oprant en ny æra for
våre svovelkisgruber. For Løkken grubes
vedkommende gikk det dog til en begynnelse ikke så raskt.
Driften blev gjenoptatt i 1898 av det engelske seiskap
The Orkedal Mining Comp., som allerede i 1904 solgte
gruben til det nuværende selskap Orkla
grube-aktie-bolag, og dermed innlededes verkets blomstringsperiode.
I geologisk henseende inntar Løkkenforekomsten en
særstilling blandt de norske kisforekomster. Den ligger
i de sydligste horisonter av den såkalte Trondhjemske
bymarkgruppe, hvori optrer også gabbro og flere andre
intrusivbergarter. I sitt store arbeide «Norges
svovelkis-forekomster» beskriver statsgeolog Foslie de i denne
egn optredende kisforekomster, og anfører at de optrer
«innen et stort område av mer eller mindre skifrige
grønnstenslavaer med en intrusiv gabbromasse i
forholdsvis kort avstand over malmen. Denne siste
gjen-nemsettes av en del dioritiske ganger». Løkkenkisen
synes å være knyttet til den sure utsondring av disse
masser og kan derfor karakteriseres som en
kvartsførende svovelkis, hvis svovelinnhold kan settes til 40
op til 43 % og kobberinnholdet fra 2,0 op til 2,7 %.
Løkken grube er verkets hovedgrube og den, som nu
alene drives. Den er drevet på 3 parallelle
kisforekomster, nemlig den egentlig «Hovedgrube», som ligger
sydligst, «Indien» liggende op til 80 m over denne og
«Bak-indien» 40 m over denne igjen. Hovedgruben er op til
70 m mektig med ren kis, de 2 andre 3 og 10 m. De
stryker alle 0—V og drar sig sterkt i felt. I den østlige
del har de et fali av ca. 45° mot nord, men 1900 m
lengere vestover er fallet svevende.
De første år efter Orklabolagets overtagelse av
Løkken grube anvendtes til et energisk opfaringsarbeide og
til utbyggelse av nødvendige anlegg over og under
dagen og først i 1909 kunde kisproduksjonen begynne
for alvor. Gruben er åpnet ved 3 sjakter, nemlig
Gam-melsjakten og Fearnlysjakten ved forekomstens østre
ende og Wallenbergsjakten 1300 m vestenfor.
Gammel-sjakten benyttes nu kun til person- og materialtransport
samt opfordring av gråberg, Fearnlysjakten til
malmfordring. Wallenbergsjakten er den største sjakt og
har 5 avdelinger, nemlig 2 for «skips», 2 for person- og
vogntransport og 1 for faring, rør- og elektriske
ledninger. Skipfordremaskinen har 2 direkte koblete motorer
på 350 HK hver, hvilke drives ved en llgner-omformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
