Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. juni 1930
TEKNISK UKEBLAD
269
X2
x x 1 x3 1 • 3 x5 1 • 3 • 5 x7
Lu — 2 2 y - 4 2-4^-6 2-4.6y-8
(12)
Av denne rekkes likhet med arc sin-rekken kan påvises
at rekken konvergerer for x< 1, d. v. s. for alle
forekommende verdier av D, og at man kan finne en grenseverdi
for den feil som begåes ved at rekken avbrytes ved et
vilkårlig ledd.
(Fortsettes.)
FRIED. KRUPP GRUSONVERK A-G
75 ÅR
Den 1. juni d. å. var det 75 år siden grunnleggelsen
av Grusonverket og i ca. halvparten av dette tidsrum,
siden 1893, har denne bedrift vært sammensluttet med
firmaet Krupp.
Med sitt klare blikk for tidens tekniske behov
kon-centrerte verkets grunnlegger, Hermann Gruson, sin
interesse og opmerksomhet på støperibranchen. Dette
tekniske område lå dengang ganske nede i Tyskland,
og Gruson blev en av pionerene for utvikling av et
støperimateriale med tett og fast struktur og med en
ytterst hård overflate; nu vil man vel nærmest betegne
det som hårdt jern. Dette mål blev nådd ved utvikling
av systematiske undersøkelsesmetoder, ved
hensiktsmessig utvalg av råstoffer og ved innførelse av spesielle
støpemetoder.
Men den økonomiske fremgang som Grusons
foretagende kunde opvise, vilde dog ikke ha vært mulig,
hvis det ikke hadde lykkes støperifagmannen samtidig
som fremgangsrik maskinbygger å àpne stadig nye
anvendelsesområder for det nye råmateriale. Gruson
innførte dette bl. a. til fremstilling av
sporskiftningsdeler som før var blitt fremstillet ved sammenklinkning
av skinner og lasker.
Under disse forhold blev det lille støperi i Buckau
ved Magdeburg som Gruson hadde anlagt, snart for
trangt, og verkets energiske leder gikk derfor igang
med anlegg äv en ny fabrikk av større dimensjoner.
Dette vidtløftige anlegg blev alt fra planleggelsen av
tilskåret for store opgaver. Det nye verk blev satt igang
i 1869 og Gruson tok straks op forsøk med å anvende
sitt hårde jern til stopning av pansringer for
landbefest-ninger. Det hell hvormed han forfulgte disse problemer
skaffet snart hans bedrift verdensrenommé.
Da imidlertid den videre utvikling av
pansertårn-systemene førte til at Gruson også tok op konstruksjon
av hurtigiidkanoner, samtidig med at firmaet Krupp
også tok op fremstilling av stålpansringer for
land-befestninger, var de naturlige betingelser for en
sammenslutning av Grusonverket og Krupps støpestålfabrikk
tilstede i 1893.
. Men Gruson hadde også formådd å oparbeide behov
for sitt hårde jern innen den civile industri, idet dette
verkstoff var det naturlige materiale for maskiner som
har til opgave og bearbeide og omforme hårde stoffer,
som knusemaskiner, hydrauliske presser, valser o. m.
På dette område fulgte Gruson den utvikling som da
satte inn, idet han optok fabrikasjon av de mangeartede
maskiner for ertsopredning, kruttfabrikasjon og
løftemaskiner.
Samarbeidet med den Kruppske støpestålfabrikk
virket naturligvis herunder gjensidig befruktende. Nye
fabrikasjonsgrener blev tatt op, og ut fra avsetningen
av enkelte maskiner utviklet sig i årenes løp utførelsen
av komplette maskinelle anlegg. En særlig omfangsrik
arbeidsgren blev anlegg av valseverk og av fremstilling
av gummi-, linoleum- og celluloidmaskiner, presseanlegg
for fremstilling av rør og stenger o.s.v. av forskjellige
metaller, maskiner for kabelfremstilling etc.
Enn videre tok firmaet op konstruksjon av maskiner
for plantefettutvinning, for sukkertilvirkning, for
behandling av kaffe og te o.s.v.
Efter krigen tok man op utførelse av maskinelle
innretninger for vann- og veibygning. Derimot bortfalt
enhver tilvirkning for krigsteknikken.
Grusonverkets innsats på disse mange og
vidtrekkende arbeidsfelter må karakteriseres som et
pioner-arbeide på masknteknikkens og de industrielle metoders
område. Takket være sine mange toppydelser på
tung-maskinbygningens felt inntar verket, særlig efter
verdenskrigen, en fremskutt plass.
MINDRE MEDDELELSER
er av plasshensyn tatt inn på annonseside XII.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F.VEIINGENIØRENES AVDELING, holdt årsmøte
den 10. mai.
Som vanlig viedes formiddagen til ekskursjoner.
Denne gang til Asker hvor man demonstrerte legning av
Icobetong som veidekke. Dessverre var været ugunstig
så man ikke fikk det rette inntrykk av hvad metoden
kan gi. Ved middagstider var man A/S Fjellhammers
gjester til en lunsj på Strand restaurant ved Holtekilen.
Efter lunsjen holdt den danske ingeniør Ingvard
Pedersen foredrag i tilknytning til formiddagens
demonstrasjon om asfaltemulsjoner og deres bruk til veidekke.
I formiddagens demonstrasjon m. v. deltok ca. 70
herrer — vei- og bilfolk.
Om eftermiddagen holdt foreningen
generalforsamling, hvor de i lovene foreskrevne valg gav til resultat
gjenvalg over hele linjen. Foreningens tillitsmenn er
efter dette: Formann: Overingeniør Nicolaisen,
næst-formann: Avdelingsingeniør Værn, øvrige
styremedlemmer: Overingeniør Saxegaard, assistentingeniørene
Arnesen og Slungaard, varamenn for styret: Overingeniør
Dahle, avdelingsingeniørene Børseth og Aarskog,
assistentingeniørene Brudal og Gjørv, representant til N.I.F.:
Overingeniør Nicolaisen, varamenn for samme:
Overingeniørene Munch og Thor Olsen, revisor: Overingeniør
Sund.
Foreningens efterfølgende seksa på Folkemuseet blev
meget vellykket, hvilket ikke rninst skyldtes vår gamle
kjenning fra Ingeniørenes hus restauratør Stubban og
frue. I seksaen deltok 30 veiingeniører med veidirektør
Baalsrud og den danske ingeniør Pedersen som gjester.
E. O.
N. I. F. AALESUNDS AVDELING holdt
generalforsamling den 13. mai i hotell Scandinavie under ledelse av
formannen, ingeniør Liaaen. Årsberetning og regnskap
blev oplest og godkjent. Ved det efterfølgende valg blev
til formann valgt ingeniør O. Lenes, viceformann og
sekretær ingeniør O. Løken og kasserer ingeniør P.
Strømsheim. Efter fellesspisning blev behandlet en del
indre anliggender. P. K. S.
N. I. F. FREDRIKSTAD AVDELING holdt
generalforsamling den 15. mai. Møtet blev ledet av formannen,
ingeniør T. Negaard, som opleste årsberetning og
regnskap. Der blev foretatt valg med følgende utfall:
Formannen T. Hegaard blev enstemmig gjenvalgt.
Gjenstående styremedlemmer er ingeniør Erling Holtsmark
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
