Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 12. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
272 TEKNISK
STANDARDISERINGSARBEIDET
I Hummerne 12, 13, 15/16 og 18 av «Norges industri»
for iår har Standardiseringskomitéens utvalg for jern
og stål offentliggjort en rekke forslag til standard
vedrørende kvaliteter og leveranse- og prøvningsforskrifter
for smidd og valset stål (jern) og for støpestål og
støpejern.
Det fremgår av den redegjørelse som ledsager
forslagene, at utvalget av hensyn til at vårt land på
området jern og stål vesentlig er henvist til import, har
funnet det nødvendig å hygge sitt forslag på bestående
utenlandske standarder. Helt naturlig faller da valget
mellem å gå ut fra de tyske eller de engelske standarder.
Utvalget har valgt å gå ut fra de tyske, og begrunder
sitt valg med at de forskjellige offentlige og
halvoffentlige materialbetingelser som tidligere har værtibruk her
i landet, vesentlig bygger på de samme prinsipper som
den tyske standard. Dertil kommer at den tyske
standard i den siste tid er lagt til grunn for utarbeidelsen
av en internasjonal standard, som praktisk talt alle land
på kontinentet vil komme til å slutte sig til.
Av detaljer i forslaget skal det her bare nevnes at
rekken av standardblad, som også omfatter definisjonen
av de uttrykk og begreper som kommer til anvendelse
i materialprøvningen, innledes med ett som har til
undertitel: Hvad er stål?
Forholdet er jo det, at det i teknisk henseende ikke
kan trekkes nogen bestemt grense mellem betydningen
av ordene «jern» og «stål». På bladet er stål definert
som «det i flytende tilstand fremstilte jern eller stål
som uten efter-bearbeidelse er smibart». Derved
bortfaller ord som, «flussjern» og «flusstål», og man må
istedenfor ord som «vinkeljern», «jernbjelker» o.s.v.
anvende «vinkelstål», «stålbjelker» o.s.v.
Forslagene med redegjørelse omfatter ca. 40 trykte
A4-sider og Standardiseringskontoret vil, så langt
oplaget rekker, på anmodning tilstille dem som måtte ha
interesse av å sette sig nærmere inn i forslaget, et
eksemplar.
NORSKE INGENIØRERS
STUDIEREISE TIL FRANKRIKE
Den fellesreise for norske ingeniører som
Fransk-Norske handelskammer i Sin tid tok initiativet til og
som blev arrangert i samarbeide med den franske
handelsattaché M. de Commines og Den norske
ingeniørforening er nu tilendebragt.
Reisens mål var å gi norske ingeniører av
forskjellige fag et inntrykk av hvad fransk teknikk på de
forskjellige områder idag kan by på av interesse for norsk
industri, hvor vi ikke er selvhjulpne.
Ä dømme efter uttalelser fra deltagerne i turen
eiden blitt en stor sukces i enhver henseende. Som
fagfolk uttaler ingeniørene sin anerkjennelse av den franske
industri. Såvel maskiner som arbeidsordning og
produkter står kvalitativt overmåte høit. Ferdens deltagere
uttrykker også sin store tilfredshet med arrangementet
og roser sterkt den overstrømmende gjestfrihet som den
er blitt møtt med overalt.
Å gå i detalj angående alt det man fikk anledning til
å se på turen, gir ikke våre spalter plass til,
Program
met for reisen er desuten tidligere gjengitt i vårt blad.
Vi vil kun nevne at man besøkte de største og mest
alsidige mekaniske verksteder for fabrikasjon av
lokomotiver, kjeler, turbiner, kompressorer, elektriske
maskiner, broer etc., dessuten spesialfabrikker i
verktøi-maskinbransjen, fabrikker for omnibusser, brandsprøiter,
inndampnings- og destillasjonsapparater og andre
apparater for den kjemiske industri, automobiler og
flyve-maskinfabrikker, ullvarefabrikker, farverier, møller,
bryggerier, kuligruber, kaligruber, jerngruber, større
elektriske dampcentraler samt havneanlegg.
Praktisk talt alle disse bedrifter var utstyrt med de
mest moderne maskiner i enhver henseende, idet det
vesentligste er anskaffet og fornyet efter krigen. Det
vil fremgå av denne opregning at de industrier man
besøkte var av høist forskjellig art og tilsammen
representerer så å si alt hvad der henhører mider teknikk.
Når hertil kommer at ferdens deltagere var rekrutert
fra de forskjelligste fag, er der all grimn til å tro at
utbyttet av reisen i enhver henseende vil svare til dens
hensikt, nemlig å vise de norske ingeniører at den
franske industri er fullt konkurransedyktig i enhver
henseende. Hvad prisene angår er den jo dessuten heldig
stillet på grumi av det lave prisnivå i Frankrike.
O. H.
STØPERITEKNISK FORENING,
DENS VIRKE OG DENS
STIPENDIAT
Støperiteknisk forening har fra den blev stiftet vært en
meget virksom forening og det arbeide den har utført bør
tjene som mønster for mange andre foreninger.
Dens styre har vært klar over at det først og fremst
eiden tekniske side av våre industrier som må utvikles og at
det er denne som har ligget og delvis ligger lengst tilbake.
Før man kan fremstille en virkelig god vare nytter det
lite å by den frem eller i det lange løp å konkurrere med
andre lignende varer, og veien til å kunne fremstille en god
vare går gjennem en systematisk utvikling av de faktorer
som er bestemmende for varens fremstilling.
De støperitekniske produkter er i høiere grad enn de
fleste andre industriprodukter avhengig av
menneskemateriellet og det er da også dette som foreningen i første rekke
har lagt an på å heve.
Det er således tatt op et systematisk arbeide for å
forbedre utdannelsen for læreguttene gjennem den
støperitekniske forskole, for formenn og formere ved praktiske
kurser i samarbeide med Teknologisk Institutt, og for
ingeniører og ledere ved stipendier, vel å merke stipendier som
er knyttet til bestemte krav, og krav som må føre til
resultater.
Dette siste har man da også anledning til å konstatere og
som eksempel herpå skal omtales foreningens stipendiat,
ingeniør Torolf Krogvik. Herr Krogvik fikk for ca. 2 år
siden et ganske stort stipendium for praktisk utdannelse
i formning ved innen- og utenlandske støperier. I de
forløpne 2 àr har han formet ved Akers verksted, Thunes mek.
verksted, Kockum i Malmø, S. K. F.s spesialstøperi i
Katrine-holm, A. S. E. A.s støperier i Västerås, Badische
Maschinen-fabrik i Durlach-Baden, Gebrüder Zulzer i Ludwigshafcn og
Werner i Berlin.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
