Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 12. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12.juni 1930
TEKNISK UKEBLAD
273
Hvad det vil si at en mann som har interesse for og
innsikt i sitt fag i moden alder får anledning til en praksis som
angitt foran vil enhver kunne forstå, men forståelsen og
eksemplet som er gitt bør følges av mange.
Betydningen av å eie en sådan praktisk utdannelse
belyses best ved å nevne, at ingeniør Krogvik ennu før han
var ferdig med sitt stipendiearbeide med tillatelse av
Stø-periteknisk forening blev engagert av A. S. E.’A. for i 6
måneder å assistere med utarbeidelsen av planer for et nytt
støperi i Västerås.
Stipendiaten har også begynt å virke for vår hjemlige
industri, idet der fra hans hånd foreligger et særtrykk av
„Jernindustri" som er en oversikt over de viktigste
forme-maskiner og det større verktøi som for tiden benyttes i
støperiene. Den er klart skrevet og når helt sin hensikt.
Beskrivelsen av de enkelte maskiner er ledsaget av en
orienterende kritikk og videre produksjonsdata m. m., så
det er lett å velgc ut de maskiner som passer for hvert enkelt
tilfelle.
Oversikter av denne art er meget nyttige, og den
foreliggende kan tjene som mønster og hør virke som et
efterføl-gclsesverdig eksempel.
Reidar Lund,
ingeniør M. N. I. P.
RASJONELL DIMENSJONERING
AV KRYSSARMERTE PLATER
Ingeniør Magnus Næss’ innlegg i „Teknisk ukeblad”
nr. 18 foranlediger følgende bemerkning fra min side:
Jeg har selvfølgelig ikke opfattet ingeniør Næss derhen
at han bestrider tilstedeværelsen av tangcnsielle momenter i
platen. Derimot mener jeg, at man efter gjennomlesningen
av hans artikler i „Teknisk ukeblad” nr. 9 og nr. 18 må
forstå ham derhen, at efter hans mening er disse
tangensial-momenter noget man ikke behøver å ta hensyn til ved
dimensjoneringen av platen, da denne blir sterk nok
allikevel.
Hvis dette virkelig skulde være så, vilde den av ingeniør
Næss meddelte beregningsmåte være i høi grad å foretrekke,
idet den i sin almindelighet vilde resultere i mer
økonomiske konstruksjoner enn efter N. 1. F.s forskrifter.
Imidlertid er dette kun en påstand som selvfølgelig ikke
på nogen måte bevises av de eksempler ingeniør Næss
anfører. I praksis regner man jo med en flerdobbelt sikkerhet,
og da man i forholdsvis svakt armerte plater neppe vil se
sprekker før påkjenningen er i nærheten av flytegrensen,
er det ikke noget rart i, at disse plater som’er bygget rundt
om i verden efter Marcusformlene av 1926 står oppe uten
å vise sprekkedannelse. En annen sak er imidlertid hvad
deres virkelige bæreevne er. Dette kan kun konstateres
ved å belaste platene til brudd.
I mitt innlegg i „Teknisk ukeblad” nr. 12 påviste jeg, at
for en fritt oplagt kvadratisk plate resulterer de av ingeniør
Næss meddelte formler i en armering som kun vil være
istand til å opta 65 % av det moment som er nødvendig for
likevekt mellem ytre og indre krefter. Dette eksempel
burde kunne overbevise enhver om, at det ikke på nogen
måte er nok bare å regne med platetcoriens
momentkomponenter Mx og My.
E. A. Slettum,
M. N. l.F.
NY PROFESSOR VED N.T. H.
DR. TECHN. ANTON BRANDTZÆG
er utnevnt til professor i tre, sten- og jernbetongbroer
samt jernbetong. Han var innstillet såvel av den
op-nevnte bedømmelseskomité som av professorrådet. Der
hadde meldt sig 5 ansøkere.
Den sakkyndige komite har bestått av: ingeniør E. A.
Slettum, Oslo, avdelingsingeniør Rolf Nicolaysen, Oslo, pro-
fessorene H. H. Rode og Olav Heggstad i Trondhjcm med
sistnevnte som formann.
Anton Brandtzæg er født 1898, tok artium 1916 og
avgangseksamen som bygningsingeniør fra Norges
tekniske høiskole våren 1922 med hovedkarakter „Særdeles
tilfredsstillende” (1,4). Fra 1920—21 var han assistent i
mekanikk ved højskolen, fra 1922—24 assistentingeniør i
A/S Jernbeton i Trondhjcm. Fra 1924—25 var han
høiskolc-stipendiat og stipendiet benyttet han til studier ved
University of Wisconsin, U. S. A. efterfulgt av videregående
studier og laboratorieøvelser ved University of Illinois
(1925—26). Somrene 1925 og 1926) var han
jernbetong-ingeniør i Chicago og senere også i Canada. Fra 1927 var
han chef for det nystartede jernbetongfirma A/S Betonbygg
i Trondhjcm. I mai 1928 tok han den tekniske doktorgrad
ved Norges tekniske høiskole.
Bedømmelseskomiteen uttaler at hr. Brandtzæg har en
mangesidig praksis innen professoratets fagkrets og hans
videnskapelige trening såvel teoretisk som eksperimentell
er meget god. Komiteen uttaler videre at han utnevnes
fra 1. juli 1930 og han får permisjon fra embedet til 1.
september 1931 til praktiske studier i bygning av tre- og
jernbetongbroer.
Det er giedelig at Højskolen nu endelig har fått dette
professorat besatt. Det blev oprettet allerede i 1921 og
der har vært gjort flere forsøk på å få det
tilfredsstillende besatt, men man har måttet nøie sig med
midlertidige ordninger av undervisningen i disse viktige fag.
Professor Brandtzæg har jo vist sig å være en meget
dyktig og lovende mann på sitt område så vi tillater oss
å lykkønske både Højskolen og ham selv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
