Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 19. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19. juni 1930 TEKNISK
LETTMETALLENE
I «Teknisk ukeblad» for 15. mai 1930, finnes en
artikkel «Litt om lettmetallene», hvor der under omtalen av
de norske aluminiumfabrikker forekommer et par
unøi-aktigheter.
Aluminiumfabrikkene her i landet eies for tiden av
4 forskjellige selskaper nemlig: 1) The British
Aluminium Co. Ltd. som eier A/S Stangfjordens
elektrokje-miske fabrikker, og A/S Vigelands bruk. 2) Det norske
Nitr idaktieselskap, som eier aluminiumfabrikken ved
Eydehavn nær Arendal og aluminiumfabrikken ved
Tyssedal i Hardanger. Denne siste er landets største
aluminiumfabrikk. Det norske nitridaktieselskap eies
med % hver av British Aluminium Company,
«Compag-nie des Produits Chimiques et Electrometallurgiques
Alais Froges et Camargue» (forkortet Compagnie A.F.C.)
og av det amerikanske Aluminium Limited. 3)
Aktieselskapet Norsk Aluminium Company, eier
aluminiumfabrikken i Høyanger. Dette seiskaps aktier er med like
parter pà A/S Høyangfaldenes og Aluminium Limiteds
hender. 4) Aluminium Corporation Limited, et engelsk
firma, eier Aktieselskapet Haugvik smelteverk med
fabrikker ved Glomfjord og kraft fra Statens
kraftanlegg.
Der er således ialt 6 aluminiumfabrikker i Norge,
fordelt pà 4 eiere. Av disse er der norsk kapital kun i
Norsk Aluminium Company hvor halvparten av aksjene
er på norske hender samtidig som den kraft der
benyttes er helt ut norsk (A/S Høyangfaldene). , ç
LITTERATUR
De nedenfor anførte tidsskrifter og litteratur kan
anskaffes gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
W. M. Grundt og R. Schøyen: Elementær
elektroteknik.
350 sider, med 293 illustrasjoner, 5. utgave. Pris
kr. 9,— innb. Gyldendal Norsk forlag, Oslo 1930.
Det kjente verk som nu er kommet i ny og forøket
utgave er beregnet som lærebok for tekniske
elementærskoler og håndbok for elektrikere. Det vil altid’være
gjenstand for et skjønn, hvor meget man skal ta med
av de forskjellige felter i en lærebok av denne art, som
naturligvis må være kortfattet, likesom der kan være
meningsforskjell om den heldigste gruppering av stoffet.
Det forekommer mig således at kapitlene om elektriske
primærelementer og buelamper inntar for stor plass,
mens avsnittene om høispenningsanlegg og overføringer
synes noget knapt behandlet
Med hensyn til inndelingen av stoffet er det uheldig
at like- og vekselstrøms måleinstrumenter behandles
adskilt, med den følge at bløtjerninstrumentene kun står
nevnt under likestrøm, mens det ikke er omtalt at de
også kan brukes for vekselstrøm, hvortil de mest
anvendes. Ä opføre statiske voltmetre under
likestrøms-instrumenter er feilaktig. Det synes videre naturlig i
en lærebok som denne først å behandle den teoretiske
del og dernæst å gå over til anvendelsen av prinsippene
i det elektriske maskineri. Nu får man en inndeling av
de elektriske maskiner i likestrøm- og
vekselstrømmaskiner før leseren er kommet til kapitlene om
vekselstrøm. I denne forbindelse vil jeg peke på den feilaktige
sprogbruk, hvorefter elektriske maskiner inndeles i
dynamoer og motorer. Dynamo er et fellesnavn for både
generatorer og motorer.
Kapitlene om elektriske lysanlegg og ledninger bør
også’logisk plaseres efter at leseren er bekjent med
hvad vekselstrøm er.
Av mindre innvendinger kan nevnes at Kirkhoffs
lover med et uheldig uttrykk betegnes som regler,
likesom deres formulering ikke er helt nøiaktig. Det er
videre ikke korrekt å si, at der til isolasjon av
transformatorer benyttes glimmer eller mikanit, og
anvisnin
gen til prøvning og behandling av transformatorolje er
helt foreldet. På koblingsskjemaet, fig. 214, av en
kraftstasjon er det feilaktig vist sikringer for en høispent
generator og en ophopning av nillelynavleder,
horn-lynavleder og vannstrålemotstander som ikke hører
hjemme i praksis.
Bortset fra det her fremholdte som ikke er av
avgjørende betydning, synes boken å være vel skikket for sitt
formål. Trykk og utstyr er tiltalende. C.B.B.
Mitteilungen des Hydraulischen Instituts der
Tech-nischen Hochschule, München, hefte 3.
Utgitt ved dr. ing. O. Thoma, professor og leder av
instituttet. Verlag: R. Oldenburg, München og Berlin
1929. Pris heftet Rm. 12.
De to første hefter av disse meddelelser er anmeldt
i «Teknisk ukeblad» nr. 31—1928 og det er nevnt, at
nærmere opgaver over utførte forsøk vilde bli gitt i et
senere hefte. Dette gjaldt spesielt undersøkelser over
feilkilder ved overløpsmålinger av dr. ing. R. Hailer,
som inngående behandler dette emne i hefte 3.
Videre inneholder hefte 3 (ialt 163 sider) en rekke
forsøk av betydning for vannkraftprojekterende
ingeniører som f. eks. tap i rørbend og avgreninger, i
kne-stykker og i overlappklinkede rør m. m. Man finner
også forsøk med Thomas tilbakestrømsbremse, som er
en avløser av de kjente tilbakeslagsventiler, samt
forsøk med et nytt apparat for bedømmelse avoljers
smøreevne. Til slutt er gjengitt resultater av forsøk til
bestemmelse av energiomsetning i dyser med
sugerørlig-nende utvidelser og av forsøk over virkningsgraden i
■ en liten Francis modellturbin.
De gode referater fra disse laboratorieforsøk vil
sikkert være av stor interesse for teoretisk interesserte
vannkraftingeniører. For vannbyggere og
turbininge-niører som får med detaljarbeider å gjøre vil Thomas
«Mitteilungen» være en kjærkommen tilvekst til
litteraturen. , Chr. R.
Wasserkraft-Jahrbuch 7928/29. Herausgeber Dr.
ing. e. h. K. Dantscher und Ingenieur Carl Reindl.
487 sider tekst med 223 fig. G. Hirts forlag, München
1929. Pris Rm. 22.
De hittil utkomne årganger av Wasserkraft-Jahrbuch
har bragt mange interessante og verdifulle avhandlinger
og oplysninger og den nye årgang gjør ingen undtagelse
heri. Den er i det vesentlige holdt innen samme ramme
som de tidligere og har samme inndeling i hovedavsnitt.
Første avsnitt fortsetter oversiktene over
vannkraft-utbygningen i endel europeiske land. Her finnes for
Norges vedkommende en artikkel av ingeniør Chr.
Ræ-stad og en beskrivelse av Noreanlegget ved overingeniør
H. Sørbye.
Annet avsnitt innledes med en rekke oversikter over
vannkraft- og energilovgivningen i en del europeiske
land. For vårt lands vedkommende er oversikten
utarbeidet av adv. B. Olafsen. Derefter følger en redegjørelse
for de hydrografiske institusjoner i Europa, deres
organisasjon og virksomhet.
Tredje avsnitt omfatter artikler om utbygning av
vannkraft deriblandt en interessant artikkel av prof. dr.
ing. D. Thoma: Die Bedeutung des Versuchswesen für
die Ausbildung der Wasserwerke.
Fjerde avsnitt omhandler vannkraftmaskiner. Det
innledes med en oversikt over den amerikanske
turbin-bygnings fremskritt inntil 1929 av Lewis I. Moody.
Derefter en beskrivelse av nyere svenske turbinanlegg av
N. Popoff. Så følger en interessant artikkel av E.
Engles-son om tæringer på turbiner og forsøk med forskjellige
materialer m. h. t. deres motstandsevne mot tæring.
Videre er der artikler om svingninger i fristråleturbiners
aksel, om utbalansering av massene i hurtig roterende
legemer og om styringsinnretninger for automatiske
regulatorer.
Enhver ingeniør som befatter sig med vannkraft vil
i denne bok finne artikler av spesiell interesse. N. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
