Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 19. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
288
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 25 - 1930
litt over 1 at. abs. Når den «pneumatiske korde»
imidlertid er 400 mm lang, så er det vel ialfall ikke for
dristig å påstå, at også den ytre rings kontaktflate mot
marken må ha den samme lengde, men man vil da
komme op i uholdbare tilstander med hensyn på vognens
styring. Det foran omhandlede hjultrykk passer omtrent
for en litt stor 7-seter med normal belastning. For en
sådan vogn med vanlig balonggummi er imidlertid
kontaktflaten mot marken sjelden over 250 mm, og det vil
være bekjent at selv en liten forlengelse av
kontaktflaten f. eks. på grunn av dårlig oppumpning vil bevirke
at vognen biir tung å styre og at gummien slites
unormalt meget på banen. Det er vel således sannsynlig at
den foran nevnte automatske trykkpumpe vil vise sig
nødvendig for at den pneumatiske aksjonsflate kan få
en større trykkforskjell å arbeide mot enn 1 at.
Nå opfinneren hevder, at konstruksjonens deler får
langt mindre påkjenning på grunn av lavtrykket
(vakuum), så er vel denne påstand neppe holdbar, når det
gjelder konstruksjonens mest sårbare punkt — nemlig
tetningene 12, 22 og 23 — hvis opgave det er å holde
vakuumrummet og kompresjonsrummet adskilt og
dessuten å holde vakuumrummet tett. Mellem disse
rum må det som nevnt være en passende
trykkforskjell, hvis aksjonsflaten skal få en rimelig bredde og
en rimelig lengde, og enten denne trykkforskjell går ut
fra nuli at. abs. eller fra T at. abs. — d. v. s. enten man
bruker et vakuumrum eller ikke — er forsåvidt uten
betydning. Holder ikke pakningen tett og skjer det en
utejvning mellem trykkene i de to rum, så er den
«punkterfri» ring effektivt punktert.
At disse pakninger vil greie sin opgave — til tross
at der skjer en bevegelse på hvert punkt av omkretsen
efterhvert som det kommer mot underlaget — til tross
for at gummien kan få risser og sår, til tross for at
sterke sidepåkjenninger optrer i kurver — til tross for
at deler av pakningsringene vil kunne løsrives og suges
inn mellem flatene, til tross for at smørevæsken, glyserin,,
som er sterkt hygroskopisk, vil bli fortynnet av
kondens-vann — at pakningene 12, 22 og 23 virkelig skal holde
tett under de her beskrevne forhold, det må det være
enhver ingeniør tillatt frimodig å fremføre sine tvil om.
Som et videre punkt må nevnes, at den hele
konstruksjons virkemåte er avhengig av at ringen 10, som
støtter foten 14, tåler den stadige formforandring på det
område, hvor den pneumatiske korde optrer. Tenker vf.
oss nu at Andersens bilring i ethvert fali har den samme
levetid som en vanlig pneumatisk ring, og at den altså
under heldige omstendigheter skal gjøre bortimot 25
millioner omdreininger før den er utslitt, så må altså
stålbåndet 10 utholde 25 millioner formforandringer
kontinuerlig fremadskridende under ringens bevegelse. Det
synes uforståelig, at noget materiale — selv et meget
høiverdig og kostbart — skal kunne greie dette, særlig
når man ser hen til de kjente men lite utforskede
trett-hetsfenomener hos ståldeler som utsettes for stadig
tilbakevendende påkjenninger, selv om disse ikke direkte
volder slitasje og ikke påkjenner materialet nevneverdig
i forhold til dets fasthet.
Til de foran nevnte innvendinger mot tetningens
effektivitet har opfinneren (jfr. Motor nr. 9) svart, at en lang
og omfangsrik rekke av kjøreforsøk har bevist hans
påstand om, at tettheten er fullkommen. Det må i denne
forbindelse være tillatt å henvise til ingeniør Alf G.
Nielsens artikkel i «Norsk motorblad» nr. 5/1930 hvori
uttales: «Såvidt mig bekjent er der ennu ikke foretatt prøver
under teknisk kontroll på landevei, som bekrefter at
op-finnelsen har den betydning som de offentliggjorte
meddelelser i pressen gir inntrykk av. Der har vært nevnt
at et herværende busselskap har prøvet den nye ring
på sine vogner og funnet den utmerket, men dette må
bero på en misforståelse, da sådan prøve med nogen
av selskapets busser aldri har funnet sted.»
Oberstløjtnant Andersen anfører i «Motor» nr. 9, at
konstruksjonen er omtalt i de mest kjente
fagtidsskrifter, såvel her i landet som i utlandet, og i de samme
organer endog meget anerkjennende omtalt.
Undertegnede som til stadighet leser en god del av den
utenlandske fagpresse har imidlertid til dato ikke i bladene
truffet på annet enn referater og beskrivelser vedr.
opfinnelsen, og det kan ikke sees at noget utenlandsk
tidsskrift av navn har gått god for den praktiske
gjen-nemførbarhet av ideen.
Nogen tilslutning fra den tekniske verden, således
som opfinneren påberoper sig den i «Motor» nr. 9 kan
vel heller ikke tenkes å foreligge, før den samme
tekniske verden har fått sig forelagt detaljerte resultater
vedr. de pàberopte omfattende kjøreforsøk.
Sluttelig skal nevnes, at det i ethvert fali for den
mindre utførelses vedk. synes ufattelig, at denne
temmelig kompliserte ringkonstruksjon skal kunne bringes
i handelen til en pris, som motsvarer ca. halvdelen av
det, som tilsvarende pneumatisk dekk og slange koster.
Efter anmodning av ingeniør Rønning har
redaksjonen forelagt ovenstående for herr oberstløjtnant
Andersen som hertil ønsker å knytte følgende bemerkninger:
Til herr ingeniør Axel Rømiings velvilligst fremsendte
innlegg tillater jeg mig i korthet å anføre følgende:
Jeg er takknemlig for den gitte beskrivelse og de
dertil knyttede resonnementer, hvilke siste krever nogen
særlige bemerkninger.
Tetningsforholdets gunstige løsning har vist sig ved
utførte kjøringer —■ som tidligere offentlig omtalt. Jeg
slutter mig helt til herr Rønning, når han uttaler at
helligger løsningens kjerne. Pakningens tettholden viser sig
å være desto lettere å opnå derved at bevegelse er
tilstede. Selv en ujevnt vulkanisert overflate av en
gummipakning f. eks. vil klappe til, når en viss bevegelse
kommer til og trykk står på. Glyserinens hygroskopiske
egenskap har intet å si, man kan godt tilblande
glyse-rinen litt vann, om man så vil. Forøvrig er
konstruksjonen uavhengig av hvilke tettholdningsmidler man enn
vil anvende. Av sådanne finnes mange.
Trykkregulatoren er stillbar og kan efter behag med
letthet bringe trykket op eller ned, f. eks. op ved
avkjøling, ned ved varme o.s.v. Det er bare å flytte på
en stillekna’st, lett tilgjengelig.
Den ytre hvileflate mot marken har ingen
styrevan-skeligheter avstedkommet. Den indre kordeflate får
avrundinger på grunn av gummibåndets form og biir noget
lenger enn den ytre.
Høie trykk bør vel såvidt mulig undgåes i enhver
konstruksjon, allermest i en hjulring. Vil man dette mål
får man også gi plass for midlet, hvortil vakuumsystemet
egner sig.
Ringen 10 — stålremsen — er ikke utsatt for
nevneverdig påkjenning, den virker fremforalt ikke fjærende.
Bøiningsgraden ligger alltid langt under
elastisitetsgren-sen. Sådant bladstål, selv av ringe kvalitet vil sikkert
kunne utsettes for adskillig flere svingninger enn de
nevnte 25 millioner uten å vise «tretthetsfenomener».
Ringene har vært kjørt med, såvel på personbil av
vekt over 1800 kg som på 24 seters busser med en vekt
av ca. 3500 kg på bakakselen. Det kan neppe være av
nogen verdi, når et annet blad synes å ville reise tvil
om dette offentlig kjente faktum.
Omtalen i fagpressen tør jeg trygt overlate til enhver
å lese sig til. Det er visselig en misforståelse at den
skulde være bare refererende i alle deler.
Ringen består, stort set av kun 2 deler: 1.
Gummiformen i et stykke, hvortil kommer tetningspakninger.
2. Stålskelettet.
Komplisert er konstruksjonen således i ethvertfall
ikke. Med behøvelig verktøi er den meget lett og hurtig
å fremstille og derfor billig. Alt går med en minimal
tilhjelp av manuell arbeidskraft, idet en sådan i
vesentlig grad, ved eksakt utførte, maskinelt fremstillede deler,
innskrenker sig til en sammensetning som vil gå lett og
raskt fra hånd.
Til slutt tillater jeg mig å nevne som en almindelig
bemerkning at jeg føler mig takk skyldig ingeniører
eller andre som offentlig vil ta saken op enten
uttalelsene er av positiv eller negativ karakter, idet jeg er
viss på at saken står en hvilkensomhelst kritikk.
Ærbødigst
Fridtjov Andersen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
