Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 3. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
306
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 27 - 1930
Va avhenger av herdningsvæsken, men selv i iskoldt
saltvann eller vann tilsatt natronlut o. lign, biir forholdet
— for lite for almindelige kullstoffstàl hvis
tverrsnitts-Vk
diameter overstiger 30 mm 0. Ved større tverrsnitt kan
vi kun opnå maksimalstrukturen ved å forminske Vk og
hermed er vi inne på spesialstålene. Tilsetningen av
visse i jernet løslige metaller såsom nikkel, krom,
wolfram, molybden, kisel, mangan o.s.v. minsker nemlig be-
Va
standdelenes krystallisasjonshastighet Vk- Forholdet —
Vk
økes således og ved passende dosering av
tilsetnings-metallene kan vi alltid selv ved meget store tverrsnitt
opnå å tilfredsstille betingelsen for opnåelsen .av maksi-
Va_
målstrukturen — >
K-Vk
Da varmebehandlingen er forholdsvis billig, mens
spesialstålenes pris hurtig stiger med
tilsetningsmetal-lenes koncentrasjon, er det klart at vi har interesse av
kun å anvende spesialstål der, hvor de almindelige
kull-stoffstål ikke lenger tillater opnåelsen av
maksimalstrukturen og i de minst mulige koncentrasjoner. Den,
som kjøper høitlegerte, dyre spesialstål og ikke
varmebehandler dem, kan sammenlignes med én som kjøper
en stor, kraftig automobil og setter en for liten
karbora-tor på den for å spare på bensinen. Det er en almindelig
opfatning at spesialstålene er «bedre» enn
kullstoff-stålene. Dette er feilaktig. Et kulstoffstål med
maksimalstruktur har praktisk talt de samme
holdfasthets-egenskaper som et spesialstål med
maskimalstruk-tur. Det er imidlertid lettere å opnå maksimalstrukturen
Va
i et spesialstål, da Vk er mindre og betingelsen — > K
Vk
opfylt selvom herderen ikke helt følger gitt ordre. I
al-mindelighet vilde det imidlertid være forstandigere å
kontrollere herderen og forsyne
varmebehandlingsavde-lingen med de nødvendige installasjoner enn blindt å
kjøpe dyre spesialstål, hvis anvendelse kun er nødvendig
i tverrsnitt hvis diameter overskrider 30 mm.
Her synes vi å komme til en motsetning mellem teori
og praksis. Teorien sier store tverrsnitt: spesialstål; små
tverrsnitt: kullstoffstàl. Og i praksis ser vi i
alminde-lighet det motsatte! Dette har selvfølgelig sine grunner.
Vi skal peke på nogen av dem.
For det første er store tverrsnitt store derfor, at der
ikke er nogen tvingende grunn til å gjøre dem små. Det
vilde jo være bortkastede penger å gjøre et svinghjul
av spesialstål hvis et av støpejern er sterkt nok. — For
det annet betinger store tverrsnitt en stor vekt = mange
penger. Og en maskinkonstruktør som gjerne innlater
sig på et lite eksperiment med spesialstål i et ørlite
tannhjul, har kanske ikke alltid tilstrekkelig mot til å
bryte med tradisjonen, når det går løs på tusentals
kroner. — Og for det tredje utgjør materialprisen som
regel en forholdsvis større del av fabrikasjonsprisen for
•en stor enn for en liten maskindel. — Hertil kommer at
spesialstålene i almindelighet uteksperimenteres i
digel-stålverkene som sjelden kan støpe meget store
maskindeler. Det er jo så sin sak å gjøre
spesialstålseksperi-menter i 30- eller 60 tonn Martinovner!
Ikke desto mindre har amerikanerne vist oss, at de
ikke rygger tilbake for anvendelsen av spesialstål selv
i meget store tverrsnitt og fremtiden vil vise at de er
på rett vei. I betraktning av, at den praktiske
metallo-grafi neppe er mere enn 15 à 20 år gammel så kan man
ikke vente at alle tradisjoner — for ikke å si
fordommer — allerede skal være utryddet. Jeg har bare villet
vise, at den nevtne motsetning mellem teori og praksis,
ikke på nogen måte beviser at teorien er feilaktig, men
kun at den har gått hurtigere frem enn praksis.
Konklusjon.
1. Strekkgrenser på over 50 kg/mm- er ofte ønskelige.
2. Disse kan praktisk kun opnåes ved varmebehandling.
3. Anvendelsen av ikke varmebehandlede spesialstål
er uøkonomisk.
4. Anvendelse av spesialstål er særlig påkrevet i
tverrsnitt hvis diameter overstiger 30 mm.
5. Anvendelsen av spesialstål i små tverrsnitt letter
varmebehandlingen. Det er imidlertid mere rasjonelt å
forsyne varmebehandlingsavdelingen med de nødvendige
installasjoner og anvende almindelige kullstoffstàl i
tverrsnitt under 30 mm 0.
6. Spesialstålenes sammensetning bor rette sig efter
• tverrsnittets størrelse for at muliggjøre opfyllelsen av
betingelsen for maksimalstrukturen
DEN NORDISKE VANNKRAFT
Adolf Ludin, professor, dr. ing.: Die
Nordischen Wasserkräfte. Ausbau und
Wirt-schajtliche Ausnützung.
Forlag Julius Springer, Berlin 1930, pris
innbundet Rm 160.—
Ivår er ovennevnte store verk utgitt. Verket er planlagt
av dr. ing. professor Adolf Ludin i 1920 og planen blev
iverksatt med forfatterens to måneders studiereise i de 3 nordiske
land, Norge, Sverige og Finnland i 1921, en reise som
støttedes av et stipendium fra den svenske industri og av det
tyske Reichsverkehrsministerium.
Materialet blev ytterligere øket ved kortere reiser av
diplomingeniørene: Dr. ing. Paul Nemenyi, R. Schaffhauser
og Baumgarten, og den førstnevnte av disse herrer har vært
professor Ludins medarbeider under verkets utarbeidelse.
Videre har professor Ludin ved omfattende skriftlige
henvendelser til en rekke kraftselskaper, ingeniørfirmaer og
konsulenter fått tilsendt adskillig materiale. Professoren
uttaler i forordet sin takk for ydet bistand og anmoder om
at mulige feil må bli rettet, likesom han anmoder om
uopfordret å bli tilstillet materiale fra nyanlegg og nye
studier pà dette område.
Videre uttales i forordet, at den nordiske vannkraft har
vakt opmcrksomhet særlig efter den mellemeuropéiske
elektrisitetsforsynings intensive utvikling. Med utviklingen av
høispenningsteknikken har man også hatt Nordtysklands
energiforsyning fra Skandinavia for øie og dermed skulde
den nordiske vannkraft ha fått en uventet stor og
umiddelbar betydning for den mellemeuropéiske energipolitikk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
