Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 10. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
312
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 28 - 1930
føres av patentmyndighetene og som derfor også biir påført
opfinnerne som beskatning i form av tidstap, arbeide og
utgifter, har sitt utspring i en overseen av den betydning
opf innelsens spesielle hensikt har for bedømmelsen av
patent-erbarheten.
Hvad inngår nu i begrepet opfinnelsens hensikt? Det ser
man klarest når man som tekniker gjør sig op en mening
om hvori det tekniske fremskritt består som opfinnelsen
manifesterer.
Et teknisk fremskritt er det når teknikeren av
opfinneren får et nytt hjelpemiddel i »sin hånd til forenkling
av sitt daglige arbeide, til dets billiggjørelse eller til dets
fullkommengjørelse — hvad enten nu dette hjelpemiddel
er noget man kan kjøpe eller en fremgangsmåte som man
må lære sig til å benytte.
Et teknisk fremskritt er det ennvidere når opfinneren
gir fabrikanten en ny markedsartikkel, likegyldig om denne
artikkel er ny i sin art eller kun ny som konkurrerende med
kurante artikler.
Et teknisk fremskritt er det videre når opfinneren
anviser fabrikanten et hittil for et nøie bestemt øiemed ikke
anvendt material, hvorved f. eks. vedkommende gjenstand
kan fremstilles av et lett tilgjengelig innenlandsk råmaterial
istedenfor av et utenlandsk, av et billigere eller holdbarere
istedenfor avet dyrere eller mindre holdbart, og det uansett
om det foreslåtte nye material er ganske kurant i sin
anvendelse til de forskjelligste ting.
Et teknisk fremskritt er det ennvidere når opfinneren
anviser en industri anvendelsen av en teknisk bekvem
prosess til erstatning for den hittil anvendte, når det spesielle
råmaterial derved blir bedre utnyttet eller når
endeproduktet biir bedre eller den hele prosess billigere av en eller annen
grunn og det ganske uavhengig av om prosessen rent
mekanisk, fysisk eller kjemisk i og for sig er ny. Det
spesielle råmaterial eller det spesielle endeprodukt betinger at
det tekniske fremskritt kan konstateres og at det her som
i de foran nevnte tilfelle foreligger en bevisst spesiell hensikt,
et nytteformål.
Et teknisk fremskritt er det også når opfinneren anviser
den som driver en av de grunnleggende, oprinnelig ikke som
industri opfattede næringsveier, som jorddyrkning, skogbruk,
fiskeri o. s. v. nye midler til lettelse av arbeidet eller
forøkelse av dets utbytte. (Det beror på misforståelse eller
sammenblanding med helt heterogene rettsområder, når man
likeoverfor disse felter av opfinnervirksomheten hevder
patentets utelukkelse, fordi det vilde hindre det til
personlige formål utførte nyttige arbeide, eller endog de rent
intellektuelle fremskritt).
Det vilde være lett à fylle en foliant med illustrative og
overbevisende eksempler på at både teknikere
(patentmyndighetens sakkyndige) og jurister ved behandling av
patentsaker like hyppig forløper sig i irrganger ved granskning og
bedømmelse av opfinnelser fordi de under analysen glemmer
at opfinneren ved sitt arbeide har forfulgt en spesiell
hensikt for å tilveiebringe et industrielt fremskritt, — ikke en
videnskapelig tanke med formål å berike og utvide det
tekniske synsfelt.
I sin tid blev her i Norge patentansøkningen for
Osram-lampen avslått av patentkommisjonen under henvisning til
et tyve år eldre engelsk patent. Denne sak kom for
over-patentkommisjonen som beskjeftiget sig så lenge med sakens
akter, at da kommisjonen endelig efter et par års forløp
skulde ha sitt avgjørende møte, hadde alle medlemmer —
sakkyndige som usakkyndige — sett butikksvinduene i Karl
Jonas gate i den nye strålende belysning (hadde kanskje
også selv allerede spart mange penger ved å utskifte sine
kulltrådslamper) — og var derved kommet til den
overbevisning at lampen allikevel representerte hvad man, leg
og lærd, måtte anerkjenne som en patenterbar opfinnelse.
Alle som har med avgjørelse av patentsaker å gjøre,
bør gjøre sig det klart, at én ting er den levende industris
tekniske nivå (the state of art) som det er de konstruerende
teknikeres og de intuitivt arbeidende opfinneres opgave
skrittvis à bringe fremad, — en annen ting er hvad
patentlitteraturen i sine bortgjemte folianter kan avdekke av
halvtenkte idéer og forslag, som aldri er blitt industriens
eie. Spesialteknikeren bedømmer opfinnelsene fra sitt
daglige arbeide og sin innsikt i dettes hjelpemidler fra litteratur
og foredrag. Han vet f. eks. at to så tilsynelatende ensartede
fabrikata som hesteskosøm og spiker i sin fabrikasjon ingen
analogier opviser, eller at det å fremstille en ren og god
smøreolje krever helt andre tekniske hjelpemidler og
tekniske kunnskaper enn det å fremstille en ren og god
spise-olje. I arbeidet med patentsaker får man hulter til bulter
slått sig om ørene med „analogier” på sådanne og lignende
områder fra patentskriftlitteraturen, som er full av uttrykk
som frister den embedsplikt-messig innstillede funksjonær
til à ta for gitt at når en mann skriver i sitt patentskrift at
hans maskin kan anvendes til fremstilling av spiker, søm,
skonudd, stifter og annet, så er dette så.
Istedenfor å vise fra praksis den rekke eksempler (som det
vilde være lett å dra frem) på hvorledes det hele
patent-granskningsarbeide på denne vis ikke alene fordyres men
også skiftes inn på ørkesløse og for opfinneren skadelige
sidespor, skal jeg her, til belysning av endel av mine
postulater og til underholdning for leserne, referere i et utdrag, som
for spalterummets skyld kun omfatter ca. tiendeparten av
de foreliggende akter, en for mine synsmåters belysning
meget instruktiv patentsak. Svensk patentansøkning nr.
303/1893.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
