Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 10. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10. juli 1930 TEKNISK
dem. Når man har sett den, vet man iallfall én ting om
Kooperative, og det er at det er en bevegelse som forstår å
vurdere preget av kultur. Hele utstillingen er en glimrende
prestasjon fra først til sist, man merker det alvorlige arbeide,
den kunstneriske evne og vilje i planleggelsen og i hver
detalj i utførelsen. Opgaven er i virkeligheten overmåte
vanskelig. Her dreier det sig om å gjøre reklame for en hel
mengde artikler som alle hører til livets mest dagligdagse;
simpelthen landhandlervarer av alle slags. Men med
hvilket mesterskap og humør er ikke vanskelighetene løst!
Såpe og mel og skråtobakk, margarin, blåtøier og sko —
disse dagliglivets trivielle fornødenheter er her utstillet på
en slik måte at man ser på dem med den største interesse.
Pointet ligger i store rum med koncentrerte, små
utstillinger av én ting ad gangen. Hvert av disse rum er
gjennem-ført i form og farve, storstilet og frapperende, frekt og
elegant. En utstilling man ser op- og opigjen med like stor
giede.
Trøndelagsutstillingen må være Norges kooperative
landsforbund takknemlig for den innsats som her er gjort for å
heve hele utstillingens nivå. Den stiller også diletantismen
som ellers brer sig frodig, i den rette kontrast. Blandt andre
i denne gruppen av høiverdige utstillinger må nevnes
Christiania Glasmagasins, Si-Kos, Norsk Bøttefabriks, Nidars,
Glotts og Trondhjems jernindustris. Norsk Hydro har en
morsom, funksjonalistisk paviljong, men man skuffes kanskje
i sine uvilkårlig høit spente forventninger når man kommer
inn i den. Oslo og Trondhjems by-utstillinger hører også
heldigvis til denne gruppen. I en særstilling står akvariene,
som er et ypperlig bevis på hvor det kan lønne sig å legge
alvorlig arbeide i arrangementet. Med særentré på 50 øre
tar man her inn optil 1000 kr. dagen.
Som et eksempel på utstillinger av den annen gruppe
tillater jeg mig å nevne Møre Fylkes paviljong på
Fiskeri-avdelingen. Man merker straks at her har monteringen fra
først av vært i hendene på en mann med idéer og
kunstneriske evner, men så er det hele blitt ødelagt ved at ivrige
utstillere har dynget op varer i kjedsommelige mengder.
•Og det er stor synd: Paviljongen kunde ha blitt til en av
utstillingens fulltreffere. Denne gruppen er også nokså
tallrik.
Den tredje gruppen skulde naturligvis overhodet ikke ha
vært representert på en moderne utstilling i et kulturland,
men vi kan ikke se bort fra det faktum at den dominerer
store områder. Det verste er disse hvor vedkommende
arrangør har trodd at han har hatt morsomme idéer og hatt
makt til å sette dem ut i livet. Kjedsommelighet og
smakløs-het kjemper om overtaket. Disse utstillere får sin
velfortjente straff ved et gjespende og stadig minkende publikum,
så vi får håpe det biir en lærepenge til næste gang.
Et eget kapitel fortjente omtalen av de grafiske
fremstillinger. Man kan se eksempler på alt mulig, fra artistiske og
morsomme til de mest nedslående. Ikke alle er likg lærerike,
nogen er villedende og enkelte er likefrem uforståelige.
Morsomst er naturligvis de som ikke har nøiet sig med
kurver og tegninger men har tatt modeller i sin tjeneste. Den
beste er kanskje Orkla grubers interessante opstilling av
bestanddelene i en tonn kis. Den fanger interessen og gjør
sterkt inntrykk på publikum.
Det er heller ikke tvil om at Trøndelagsutstillingen virker
meget vekkende og belærende på en mengde områder, men
det sørgelige er at det er ikke alltid det rette publikum lærer.
For å ta et eksempel: Hjemmets teknikk. Den inntar en
-bred plass på utstillingen, hvilket er fullt ut berettiget, og
det er nedlagt en masse og godt arbeide pà utstillinger av
kjøkkener, bad, møbler o. s. v. Men da skulde man også
forlange at det ikke blev utstilt ting som styrker folk i
dårlig smak eller mangel pà viden og omtanke. I enkelte
av disse mønsterhjem var således belysningen helt galt
arrangert. Og det skulde ikke tåles. Kan man vente at
folk skal lære å innrette belysningen riktig i sine hjem når
de på utstillinger av mønsterhjem ser lamper som blender,
som kaster skygge over arbeidsstedet og lys over likegyldige
gulvflater?
Og så dette med norsk produksjon. Jeg er ikke så sikker
på om ikke folk bibringes en del vrangforestillinger der.
,,Nei, tenk at dette kan lages i Norge!”. Gleden ved å høre
slike utbrudd blir jo mindre når man ser at det gjelder
oplagt utenlandske varer som utstilles av ett eller annet
„Norsk aktieselskap”. Det er kanskje også litt uheldig at
utstillingen i enkelte henseender er en landsutstilling, i andre
ikke. Hvis man f. eks. ikke visste annet om norsk mekanisk
industri enn det man fikk inntrykk av pà utstillingen, kunde
man tro at den var optatt næsten utelukkende med à bygge
glødehodemotorer.
Det har ikke vært min mening å komme med sur kritikk.
Jeg vurderer i høieste grad den innsats som er gjort av
utstillingens planleggere og av mange av utstillerne, men man
skal heller ikke, mener jeg, lukke øinene for de ubehagelige
sannheter Trøndelagsutstillingen kan lære oss.
Georg Brochmann.
FORENINGSEFTERRETNINGER
DE KOMMUNALE INGENIØRVESENERS FORENING
holdt sitt årsmøte i Trondhjem 26.—28. juni. Det åpnedes
torsdag den 26. kl. 10 i den gamle bystyresal i Rådhuset,
hvor formannen, stadsingeniør Thesen, ønsket de mange
fremmøtte kommuneingeniører fra det hele land,
representanter fra Sverige og Finnland og de øvrige gjester
velkommen. Formannen minnet om at det var under særegne
forhold man denne gang møttes, under feiringen av et
betydningsfullt jubileum og under en stor mønstring av vårt
land idag, likesom man snart skulde overvære avsløringen
av et monument som minner om teknikkens unge, men
løfterike saga. Det er historiens ansikt vi møter. Måtte
dette gi oss den rette respekt for fedrenes verk! Taleren
minnet også om at for få dager siden hadde Norges bønder
satt hverandre stevne her og bragte en til å føle
nødvendigheten av å løfte sammen med dem. De siste bymurer må
rives ned og opgavene løses med blikk for sammenhengen
mellem by og land.
Årsberetningen blev behandlet og godkjent. Det
fremgikk at foreningen har 77 medlemmer fra 53 forskjellige
kommuner. Foreningens styre hadde sendt en inntrengende
henstilling til Odelstinget om å gjennemføre Veidirektørens
forslag om å forhøie byenes andel av automobilavgiften fra
5 til 7,5%. — Stadsingeniør JtieU erklærte at han ikke
var helt ut enig i konklusjonen i styrets skrivelse. Byenes
andel var satt alt for lavt. Formannen var opmerksom på
dette, men anså det for håpløst å få satt byenes andel
høiere enn av Veidirektøren foreslått. Efter at det var
nedsatt en valgkomité på 5 medlemmer, fikk professor
K. Heje ordet til et foredrag om „stigningsreduksjoner i
kurver ved veier og gater”. Professoren redegjorde utførlig
for sitt arbeide med disse problemer, som også vakte møtets
største interesse. Ved nye veianlegg kan reduksjonene
utføres’uten forøkede omkostninger.
Møtet blev derefter avbrutt for at man kunde bese den
gamle bybro, stadsingeniør Dahis første større arbeide. Den
var for anledningen smykket med kranser og er forøvrig
nettop blitt oppusset med festlig rød farve. — Kl. 1 deltok
møtet i avsløringen av stadsingeniør Dahis statue, som
referert annet steds i dagens nummer. Fra avsløringen
begav man sig til Trøndelagsutstillingen. Om eftermiddagen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
