Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 17. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17. JULI 1930
T T Nr-29
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
R ED AKTØ R: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiininHiiiiiiiiiiiiii INNHOLD: iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiitiiniiiiiitiiiiiiiiii!
Massemetoder. — Ingeniør H. Chr. Solberg. — Norske ingeniørers studiereise til Frankrike. Det annet landsmøte for ingeniører M. N. I. F. —
Metallmarkedet. — Stabelavløp ved Akers verksted. — Foreningsefterretninger. — Notiser.
MASSEMETODER
Vi hitsetter nedenfor en sammentrengt
gjengivelse av en utredning som vår konsul i Niagara
Falls, U. S. A., herr August M. Stillesen, har
innsendt til Utenriksdepartementet. De amerikanske
synsmåter med hensyn til de industrielle
problemer både i Amerika og i Europa som konsul
Stillesen her gjør rede for, vil sikkert leses med
interesse.
Der hersker enighet blandt sakkyndige iakttagere i
Amerika såvelsom i Europa om at U. S. A.s økende
velstand og høie levestandard, henger sammen med den
■økende anvendelse av de videnskapelige massemetoder.
Det er ved masseproduksjon og ved massedistribusjon
at den store masse av folket kan frigjøres
økonomisk. Der eksisterer alltid et behov for næsten alle
slags varer hos den store mengde av folket, men dette
kan ikke erhverve sig hvad de ønsker fordi enten
lønningene er lave eller prisene høie. Produksjon med lave
priser vil bringe mere og mere av disse produkter
innen rekkevidden av folkets masser.
Masseproduksjon er ikke bare produksjon i store
mengder av høikvalitet varer. Den forutsetter også at
varene fremstilles under de mest moderne og effektive
metoder og med en høi grad spesialisering av arbeidet.
Omkostningene kan kun reduseres til et minimum
derved at der produseres i store mengder.
Men man har også funnet at når varer er produsert
i store mengder, må der være forbrukere i store
mengder. Dette er nettop hvad der opnåes ved
masseproduksjonen. Der produseres forbrukere ved å skape
kjøpe-evne, derved at der betales høiere lønninger og ved
at der selges billig. Fordi produksjonen pr. mann er
høi er det mulig à betale høie lønninger, idet forskjellen
mellem en høi og en lav lønning biir en relativt
ubetydelig del av produksjonsomkostningene.
Når det påståes at masseproduksjonen vil ha
arbeidsløshet til følge så hunner denne påstand i den opfatning
at der kun er en begrenset mengde arbeide åt utføre,
at der kun er en viss mengde varer der kan forbrukes
pr. hode. Denne opfatning er feilaktig. Befolkningen i
U. S. A. forbruker idag en mengde ting som den ikke
kunde erhverve sig for ti år siden. Massemetodenes
virkninger viser sig i den høie levestandard; der er
ingen fattigdom blandt dem som kan og som vil arbeide.
Masseproduksjonen har øket kjøpeevnen ved å senke
omkostningene og prisene og ved å øke lønningene, og
den vil ikke forårsake arbeidsledighet sålenge økningen
i forbruk pr. hode holder skritt med økningen i
produksjon pr. hode.
Automobilindustrien er et eksempel. I 1895 var der
i U. S. A. bygget fire automobiler, og økningen var
ubetydelig de følgende år fordi prisene var høie. Men
eftersom prisene bragtes ned til et punkt hvor den store
del av folket kunde anskaffe sig dem, øket anvendelsen
av automobiler hurtig. I løpet av femten år har
produksjonskapasiteten pr. marin i automobilbransjen øket
til det tidohbelte. Ifølge den gammeldagse opfatning
skulde dette bety at ni av ti arbeidere skulde være satt
utenfor i automobilindustrien, på grunn av de forbedrede
metoder. Men antallet av arbeidere i automobil- og
tilgrensende industrier har stadig øket, inntil der i 1926
direkte og indirekte i denne industri var ansatt næsten
fire millioner arbeidere. I årene 1919 til .19.26.øket
gjen-nemshittslønningene i automobilbransjen med 23 %, mens
samtidig gjennemsnittsprisen på automobilene sank med
25 %.
Masseproduksjonen står nu foran løsningen av sitt
næste problem, anvendelse av overskuddskapasiteten,
utviklingen av eksporten. Med den stadig økende
masseproduksjon og synkende produksjonspriser skulde U. S. A.
i løpet av de næste ti år ikke behøve toli på sine
industriprodukter, ialfall ikke hvad der kan betegnes som
be-skyttelsestoll. Til tross for utenrikshandelens betydning
er denne ikke avgjørende hvad den amerikanske industri
angår; Selv om utenrikshandelen for industriens
vedkommende blev helt sløifet, vilde den amerikanske
industri allikevel være bedre stillet enn de europeiske
industrier. Og tapet av det europeiske marked vilde ikke
bety meget for industrien, det vilde erstattes ved den
enorme utvikling av utenrikshandelen i Sydamerika og
i Orienten.
De forente stater kan imidlertid ikke fordre av sine
arbeidere at de skal kunne leve av de samme lave
lønninger som de europeiske arbeidere gjør. De
amerikanske lønninger er høie, og det er også kjøpeevnen.
Der er her i landet komfort, hvor der i Europa kun
eidet nødtørftige. Arbeidsløsheten kan ikke rettes på ved
lovgivning. Den eneste redning er høiere lønninger som
igjen vil skape større omsetning og mere beskjeftigelse.
Men den eneste måte hvorpå Europa kan betale høiere
lønninger er å senke produksjonsomkostningene, ved
anvendelse av arbeidsbesparende maskiner, ved å opta
de amerikanske metoder for masseproduksjon og
massedistribusjon. Dette vil heve den europeiske levestandard
op på høide med den amerikanske, og der vil bli
konkurranse på like fot. Det verdensforbrukende
varemarked vil mangedobles og vareutvekslingen landene
imellem vil øke som aldri før. Velstand i Europa vil bringe
mere velstand til Amerika.
Det anføres at en av grunnene for U. S. A.s
fremgang i velstand er at landet kom ut av verdenskrigen
i en finansiell utmerket forfatning, at landet nu besidder
77. ÅRGANG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
