Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 17. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
320 TEKNISK
mere enn halvparten av verdens gullforråd, og at Europa
kun kan opnå en lignende industriell utvikling ved
finansiell hjelp fra Amerika. De amerikanske finansierer er
på det rene med dette og har vært og er liberale med
utlån til industrielle foretagender utenlands. Hvad
U. S. A. gjør for å bringe den europeiske industri på en
masseproduksjonsbasis, vil utvilsomt stimulere Europas
behov og etterspørsel, og vil styrke utenrikshandelen
med en økning av Amerikas eksport som følge.
Der er imidlertid i Europa én hindring for
masseproduksjon og massedistribusjon som må fjernes, nemlig
tollbarriéren mellem de forskjellige land der. En av
grunnene hvorfor massemetodene er så suksessfulle i
U. S. A. er den at der ingen tollmur er statene
imellem. Man regner med en europeisk tollunion som
en kommende realitet. Begynnelsen sees allerede ved
de forskjellige økonomiske overenskomster der inngåes
mellem de ledende industrialister i de forskjellige land.
Men mens U. S. A. venter på Europas økonomiske
ekspansjon som sikkert vil komme, må Amerika ha
tollbeskyttelse; dog ikke så høi at den hindrer import, ti
Europa må betale med varer for hvad Amerika
eksporterer. Det ligger i Amerikas interesse å hjelpe Europa
til en høiere levestandard for derved å gjøre
konkurransen mere jevnbyrdig.
Det er påstått at Europa aldri vil komme til å
opleve de gylne tider U S. A. har, fordi den europeiske
befolknings temperament ikke er innstillet på de
amerikanske metoder. Som bevis på denne påstands riktighet
pekes der på de industrielle forhold i Europa
sammenlignet med forholdene i U. S. A. Masseproduksjonen,
grunnlaget for U. S. A.s industrielle velstand er for en
stor del ennu et mysterium, selv for Tyskland som her
i landet er ansett for å være det land i Europa som
har gjort de største industrielle fremskritt siden krigen —
med undtagelse kanskje av Tsjekoslovakiet. Begge disse
land og også England og Frankrike synes å være på det
rene med den teoretiske side av situasjonen. Alle disse
land har ofret megen tid på undersøkelser av de
amerikanske metoder, men de synes alle å søke noget anormalt
som forklaring av den amerikanske velstand. Selv
Tyskland har kun en svak fornemmelse av den kolossale
utvikling av hjemmemarkedet som underligger U. S. A.s
økonomiske overlegenhet.
Det medgies av samtlige disse industrielle land at
U. S. A.s velstand har sin rot i de høie lønninger. Både
de engelske, de franske og de tyske medgir at hvad der
gir U. S. A. dets store nasjonale kjøpeevne er lønningene.
De er også på det rene med at lønningenes økning er i
bestemt forhold til produksjonens økning pr. hode.
Allikevel ser det ut til at det ikke kan innsees at den
absorberende evne hos befolkningen må mangfoldiggjøres ved
å gjøre større forbrukere, bedre kunder av .Europas egne
arbeidere.
Feilen hos de europeiske industridrivende, sier
amerikanerne, bunner i den tenkemåte at
arbeidslønningene er den ene lett kontrollbare post blandt utgiftene
der i vanskelige tider kan senkes, et skritt de
amerikanske industrialister vilde vente med å ta, inntil alle
andre midler hadde vært forsøkt. Enhver reduksjon av
hjemmekjøpekraften senker evnen og energien der skal
bringes til å virke på de utenlandske markeder. Og her
forsøker Europa å opnå på eksportmarkedene hvad det
ikke opnår hjemme, prisene senkes men med den hensikt
å økes, når det å dominere markedet er opnådd.
Imidlertid kan forholdene i Europa ikke helt
sammenlignes med forholdene her i landet, da industriene både
i England og på det europeiske kontinent må bære
skattebyrder som U. S. A. er fri for. Men selv om alle
byrder og tollgrenser kunde fjernes og Europa kunde
omformes til en fredelig federasjon, vilde der dog gjøres
liten fremgang henimot en velstand lik den amerikanske,
med mindre en inngående forandring fant sted med
hensyn til den europeiske opfatning av produksjon og
distribusjon. Som bevis herpå nevnes Tyskland. Verden
fratok landet dets kolonier og det meste av dets
råstoffer. Landet blev drevet til å bygge op et
hjemmemarked fordi det var drevet bort fra næsten alle andre
markeder. Allikevel er Tyskland langt tilbake for U. S. A.
i forståelsen av hvor viktig hjemmemarkedet er som.
grunnvolden for den nasjonale velstand. Tysklands
anvendelse av videnskapen i industrien for utarbeidelse av
nye produkter og prosesser og for forbedring av
kvaliteten og reduksjon av omkostningene er betinget og
begrenset ved den umoderne teori at nasjonalformuen
består i besiddelse heller enn i anvendelse. Tyskerne er
av denne grunn, sier de amerikanske industrialister, år
tilbake for amerikanerne i fabrikkene, tross de er foran
i laboratoriene.
Motsetningen mellem de amerikanske metoder og den
mest fremskredne industrielle praksis i Europa, fremgår
eksempelvis av en sammenligning med de største tyske
stålanlegg. Produksjon pr. mann i Tyskland er to tonn
pr. måned, i U. S. A. elve tonn pr. mann pr. måned.
Gjennomsnittslønningene ved stålanleggene i Tyskland
er $ 7,50 pr. uke. Med forskjellen i leveomkostningene
tatt i betraktning skulde dette svare til $ 15 pr. uke i
U. S. A., mens gjennomsnittslønningene i stålindustrien
her er § 5,60 pr. dag. Dessuten må de tyske arbeidere
betale op til 15 % i skatter, og deres
arbeiderorganisa-sjonskontingent er betydelig høiere enn her i landet.
Krupp sørger godt for sine arbeidere derved at
selskapet eier hjem som de utleier til arbeiderne. Men de
fleste av disse hus vilde ikke holde mål i et amerikansk
industrielt center fordi de mangler en hel del av den
komfort som amerikanske arbeidere er vant til. For de.
engelske og franske arbeidere er ikke situasjonen bedre,
i mange tilfelle verre.
Det har vært påstått at de tyske stålfabrikker er
foran de amerikanske i videnskapelig forskningsarbeide.
Ikke desto mindre har amerikanerne anbragt i anlegg og
maskineri $5000 pr. mann beskjeftiget, sammenlignet
med tyskerne med kun $ 700. Frankrike har omtrent det
samme som Tyskland, mens Italia kun har $500.
De europeiske industrialister ser kun de nu
eksisterende markeder, og anser veien til sukcess å være å
dominere disse, istedenfor å utvikle nye markeder for
ferre produkter med mere vidtspredt distribisjon. Den.
industrielle velstand begynner hjemme. Det er denne
djerve enkelhet ved det amerikanske system som ikke
synes å kunne gå inn i den europeiske bevissthet.
Europas velstand er Amerikas velstand. For at
Amerika skal kunne hjelpe Europa tilbake til velstand
må vareutbytningen foregå på like fot. Det vil si U.S.A.
må fremhjelpe den europeiske industri ved å kjøpe dens,
produkter og de europeiske markeder må kunne ha den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
