Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 24. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
334
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 30 - 1930
merksom på nødvendigheten av dampakkumulatoranlegg
som momentan reserve for å gjøre overføringen sikker
og mere effektiv.
Dagen efter dette fagmøte holdt generaldirektør dr.
Oskar Oliven sitt foredrag om Europas storkraftlinjer,
et av konferansens 7 store hovedforedrag. — Han
påviste deri først hvorledes kraftteknikkens vekst, særlig
de stadig høiere overføringsspenninger har åpnet større,
og større muligheter for kraftutveksling, således at den
ulempe som ligger i de store avstander mellem
produk-sjonsstrøk og forbrukscentrer i fremtiden vil kunne
op-heves til like stor giede for såvel de kraitproduserende
som de kraftforbrukende land. — Han nevnte også
tidsforskjellen som kunde utnyttes til å utjevne
belastningstoppene i øst-vestlig retning, mens forskjelligheten i
årstider kunde brukes til utjevning i nord-sydlig retning.—
Foredraget tok hensyn til den fremlagte
kraftoverfø-fringsplan fra Norge.
Dr. Oliven konkluderte med å si: Fordelene ved et
europeisk storkraftnett, nemlig utveksling og
kompensering av elektrisk kraft, bedre utnyttelse av
eksisterende kraftanlegg, utbygning av hittil uutnyttede
kraftkilder og forsyning av størst mulige landområder med
billig elektrisk strøm er så betydelige at løsningen av
dette store problem må bli til et av dagens brennende
sporsmål.
Men la oss komme tilbake til fagmøtene; gruppene .33
og 34: Standardiseringsproblemer, statistikk og
utdannelse, lå i periferien av konferansens arbeide, men bød
allikevel på meget av interesse. Verdenskraftkonferansen
som institusjon støtter selvføfgelig
standardiseringstan-ken og den har innledet et samarbeide med deh
internasjonale standardiseringsorganisasjon.
Ved møte i gruppe 23: Tariffpolitikk, presiderte
direktør V. Traaholt. Der blev fremlagt og diskutert en
rekke forslag som tok sikte på, ved hjelp av
hensiktsmessige tariffer å skape en så jevn belastning som mulig
for elektrisitetsverkene, et spørsmål som alltid vil bli
diskutert, ikke minst efterat der har åpnet sig nye
perspektiver for Mellem-Europa ved dekning av
bunnbelast-ningen med vannkraftelektrisitet fra Norge.
Gruppe 4: Forgasning ved lune temperaturer og
gruppe 5: Avsetningsforhold for gass, gav verdifulle
oplysninger om moderne gassfjernledninger, som er blitt
almindelige særlig i U. S. A.
I gruppe 22: «Særproblemer i de forskjellige lands
.elektrisitetsøkonomi» var det særlig Sovjets femårsplan
om utbygning av 5 mil!. KW som vakte interesse ved
sine enorme dimensjoner. Bak disse utbygninger lurer
imidlertid alltid spørsmålene: Hvem skal betale og hvad
skal kraften brukes til, herpå er ennu ikke gitt noget
svar.
Gruppe 27: Skibskraft og gruppe 31 Mekanisk
kraftoverføring, beskjeftiget sig med Dieselmotorspørsinål
også for lokomotiver. — Gruppe 7: Bygning og drift
av store kraftanlegg, behandlet en rekke enkeltspørsmål,
særlig i forbindelse med dampanlegg, som f. eks.
røk-plagen. — I gruppe 30: Automobil- og flyvemotorer,
hadde den finske professor H. Kyrklunds rapport om
drift av biler ved hjelp av tregass særlig interesse for
Norge.
Gruppe 18: Bygning av store generatorer,
transformatorer og andre elektriske maskiner, behandlet mange
av de enkeltproblemer vedrørende ekstra store maskiner
som f. eks. nedsettelse av varmetap, forbedring av
kjølingen ved dampturbogenerator, materialer med bedre
styrkeegenskaper etc. etc. —- Denne gruppe var særlig
rik på rapporter bl. a. av beskrivende innhold om
moderne elektrisk maskineri: Generatorer, likerettere,
transformatorer o.s.v.
Gruppe 26: Dampjernbaner og elektriske jernbaner,
var meget fyldig og bragte meget nytt om de store
fremskritt som damplokomotivet stadig gjør: høiere
kjeltrykk, kulistøv,fyring etc., og likeså en rekke
rapporter om enkeltheter ved elektrisk drift, deriblandt
særlig om lønnsomheten av elektrisk jernbanedrift, et
omt punkt som gjør at baneelek friseringen skrider altfor
langsomt frem i forhold til de indirekte fordeler
elektri-seringen medfører.
Gruppe 20: Samkjøring og lastfordeling, behandlet
problemer som er aktuelle i Norge, ikke bare
samkjøringens organisasjon, men de mange tekniske hjelpemidler
som nu står til dens rådighet blev allsidig belyst.
Gruppe 14: Dammer, omfattet foruten de vanlige
rapporter med generalreferat, også en generalrapport
fra Verdenskraftkonferansens nyoprettede
spesialkommisjon for store dammer. Norge bidrog med en grundig
rapport fra dr. techn. Fredrik Vogt om
Beregningsgrunnlaget for hvelvdammer. De kombinerte krav til
enorme opstuvningshøider, absolutt sikkerhet og en
rimelig pris har stillet den moderne dambygger betydelige
opgaver. — I klar forståelse av betydningen og
rekkevidden av disse opgaver er det at
Verdenskraftkönferan-sen nu i Berlin har vedtatt statutter for sin damkomité,
en institusjon hvis norske avdeling snarest vil tre i
virksomhet.
Gruppe 13: Tekniske fremskritt i
vannkraftteknik-ken, omfattet mange interessante enkeltheter, deriblandt
den norske rapport fra overingeniør H. Sørbye om
fordelingsrørledninger foran turbinene. — Gruppe 15:
Opsamling av store kraftmengder, sluttet sig nær til
foregående gruppe, idet deir særlig behandlet de store tyske
pumpeverk for opsamling av energi, som har en samlet
ydelse av 600 000 kVA. Også dampanlegg til opsamling
av kraft fikk en utførlig omtale.
Gruppe 21: Sterkstrøms- og svakstrøms anleggs
gjensidige innflytelse på hinannen, var selvfølgelig meget
aktuell, og diskusjonen om hvem der rettelig burde
redde kringkastingen for alle de forstyrrelser den er
utsatt for avfødte resolusjoner som gikk i motsatt
retning, et visstnok korrekt billede av hvor delt
opfatningene står i dette spørsmål.
Gruppe 6: Valg av krafttype var et tema som kunde
beskjeftige en konferanse for sig. Blandt de
enkeltspørsmål som diskutertes var sådanne som: Råkraft (kull,
olje o.s.v.) kontra ferdigkraft (elektr. strøm, gass o.s.v)
til bruk i fabrikker.
Gruppe 16: De enkelte lands vannkraftøkonomi,
omfattet bl. a. overingeniør Edvard Svanøes rapport om
Aura kraftanlegg, samt mange projekter for utnyttelse
av tidevannet. — Gruppe 8: Fabrikkanlegg med
kombinert kraftøkonomi. De store muligheter som ligger i
kombinasjonen av opvarmning og kraftproduksjon blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
