Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 31. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
31. juli 1930 TEKNISK
VERDENSSKIBSBYGNINGEN 1929
Verdensskibsbygningen er kommet inn på jevnere veier,
selv om variasjonen i de enkelte lands skibssbygning
fremdeles er stor. Pengemarkedets stilling, industriens
utvikling som de større eller mindre vanskeligheter industrien
har å kjempe med samt den interesse og det omfang hvormed
staten kan støtte skibsbygningen, lar hovedvekten av
ny-bygningstonnasjen svinge fra land til land, mens selve
behovet av tonnasje bestemmer den samlede bygningstonnasje.
Tonnasjebehovet har i de siste år vært nogenlunde jevnt
og da man lengst har fylt hullene efter krigen og i de senere
år tvertimot finner et tonnasjeoverskudd, så er det
erstatning av den kondemnerte, forliste eller ophugne tonnasje
samt nye spesialfartøier eller fartøjer for nye ruter og
forbindelser som angir verdensskibsbygningsbehovet.
Mens derfor den sjøsatte tonnasje i 1929 sammenlignet
med 1928 viser fremgang for Storbritannia, Irland og de
engelske kolonier, for Holland, Japan, U. S. A. og Italia,
så er der stilstand i Sverige og Frankrike og tilbakegang i
Tyskland og Danmark. Også for Norges vedkommende
kan man med giede notere fremgang.
Verdensskibsbygningen i sin helhet viser derimot en jevn
stigning siden 1926 med sjøsatt tonnasje 1927: 2 285 679
brutto registertonn, 1928: 2 699 239 tonn og 1929: 2 793 210
tonn, altså en stigning siden 1928 med 93 971 tonn. (I
rekordåret før krigen — 1913 — blev der sjøsatt 3 332 882
tonn, og i rekordåret efter krigen — 1919 — 7 144 549 tonn).
Av disse fartøier, sjøsatt i 1929, biir 27 fartøier (174 000
tonn) drevet med dampturbiner og 25 fartøier (128 000
tonn) utstyrt med kombinert dampmaskin- og turbinanlegg.
1 270 000 tonn er motorfartøier, mot 1 183 000 tonn i 1928.
Sammenlignet med damptonnasjen er motortonnasjen 1929
84,4% av damptonnasjen. Dette procenttall var i 1928: 80%,
1927: 62%, 1924: 29% % og 1921: 73/4%. Det kan
forøvrig tilføies at der pr. 1. januar 1930 er 387 451 tonn mere
motortonnasje enn damptonnasje under bygning i verden.
Av de sjøsatte 1 504 000 tonn damptonnasje i 1929 er
410 000 utstyrt for oljefyring. Av den totale
nybygnings-tonnasje er således kun 39% anordnet for kullfyring.
Hvad skibsstørrelsen angår sjøsattes 1929 175 fartøier på
mellem 4000 og 6000 tonn, 90 på mellem 6000 og 10 000
tonn og 34 på over 10 000 tonn. De største fartøier er:
Motorskib Britannic 26 840 tonn — Irland.
Turbinskib Empress of Japan 25 000 tonn — Skotland.
Motorskib Lafayette 21 500 tonn — Frankrike.
Turbo-elektr. Pennsylvania 20 526 tonn — U. S. A.
Turbinskib Orontes 19 970 tonn — England.
Motorskib Winchester Castle 19 950 tonn — Irland.
Av tankskib på over 1000 tonn er sjøsatt 49 fartøier på
324 870 tonn hvorav 33 fartøier og 228 000 tonn er bygget
efter Isherwoods system.
Sammenlignes verdensflåten av 1929 med verdensflåten
før krigen vil man av de følgende tall se den store utvikling
skibsbygningen har gjennemgått i de siste 15 år.
Verdensflåtens damp- og motorskib bygget av stål var
i juni 1913 42 514 000 tonn. I juni 1929 var det
motsvarende tall 62 896 000 tonn,en stigning på 20 382 000
tonn. Tankskibstonnasjen er steget fra 1 479 000 tonn til
7 071 000 tonn og motorskibene fra 234 000 tonn til 6 628 000
tonn. Av oljefyrte fartøier var der i 1914 1 310 000 tonn og
i 1929 19 421 000 tonn.
Hvorledes arbeidet i 1929 har vært fordelt på de
forskjellige land vil fremgå av det følgende.
Fig. i.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
