Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 31. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
342 TEKNISK
rekke såkalte forsterkeranlegg, også meget kompliserte
tekniske innretninger.
Omkostningene ved det innenlandske kabelanlegg —
hvis lengde utgjør ca. 1870 km — er beregnet til 40 mill,
kr. Vår andel i sjøkablene til England, Danmark og
Tyskland samt forsterkeranlegg vil andra til 10 mill. kr.
Det dreier sig altså her om en plan på 50 mill. kr. som
skal anvendes til rent tekniske formål.
Så har vi kringkastingen. Denne vidunderlige
opfin-nelse — eller rettere kompleks av opfinnelser — som i
løpet av kun et femår har skapt en helt ny kulturfaktor
hvis rekkevidde og fremtidige form vi ennu bare aner.
Denne nye gren av teknikken er tatt op med
begeistringens iver av våre eksperter på området, men
vårt land står her i en langt ugunstigere stilling enn de
fleste andre land i Europa, dels på grunn av at vårt lille
folketall er spredt utover et så stort og langstrakt areal,
dels på grunn av landets særegne geografiske forhold
som stiller meget store hindringer i veien for en jevn
og ensartet fordeling av feltintensiteten innen
lytterområdet.
I sin utredning om denne sak i St. prp. nr. 70 (1930)
angående kringkastingens fremtidige ordning hos oss
påpeker Telegrafstyret at man i Danmark har kunnet
skaffe samtlige landets innbyggere tilfredsstillende
lytning ved hjelp av de nuværende to forholdsvis små
kringkastingstasjoner. I Sverige derimot har man — på
grunn av landets utstrekning og geografiske forhold
måttet anlegge 31 stasjoner for å kunne dekke nogenlunde
det hele land med et tilstrekkelig kraftig lyttefelt.
I vårt land er forholdene imidlertid ennu meget
ugun-stigere. Ifølge Telegrafstyrets utredning vil det bli
nødvendig å anlegge ikke mindre enn 43 sendestasjoner med
en samlet antenneeffekt av henved 95 kW og en
anleggskapital av ialt ca. 4,5 mill. kr. Selv med dette utstyr vil
dog ikke den hele befolkning kunne få tilfredsstillende
lytning på enklere lampeapparater. Man regner med at
ca. 91 % kan nåes på denne måte.
Det er klart at der i forbindelse med den fremtidige
ordning av dette teknisk-kulturelle apparat vil reises
mange spørsmål hvor teknisk innsikt hos direktøren vil
være av stor betydning.
Til slutt skal vi minne om en i samfundsmessig og
økonomisk henseende meget viktig opgave som
foreligger til løsning for denne etat: Fortsettelse av
lokal-telefonnettenes automatisering og innførelse av
automatisk telefondrift i landdistriktene, således at disse med
hensyn til dette kommunikasjonsmiddel kan bli likestillet
med byene. Vi vet at også denne opgave er under
bearbeidelse av telegrafvesenets ingeniører — og at den
mest formålstjenlige gjennemføreise av denne sak
nødvendigvis må stille krav om teknisk og driftsmessig
innsikt hos etatens leder i hvis hånd avgjørelsen ligger.
Der er i det hele tatt — såvidt vi kan se — ingen
forhold som stiller telegraf- og telefonvesenet i nogen
annen klasse enn våre andre store tekniske etater, —
eller for den saks skyld våre større industrielle
bedrifter — med hensyn til lederens kvalifikasjoner.
Erkjennelsen av at den teknisk kvalifiserte mann har de beste
forutsetninger for å skjøtte ledelsen er utvilsomt begynt
å trenge igjennem. De avgjørelser han ifølge sin stilling
må treffe, eller de forslag han som den ansvarlige leder
må fremlegge og sette sin innflytelse inn på å få
gjen-nemført, kan han bedre fremme når han selvstendig kan
bedømme sakenes tekniske og økonomiske rekkevidde,
enn når han som ikke teknisk kyndig er henvist til å
bygge sine avgjørelser på det lekmannsskjønn han kan
gjøre sig op på grunnlag av sine underordnede
fag-sjefers forelegg.
Spesielt når det gjelder en teknisk gren der som
telegrafvesenet så å si daglig åpner nye tekniske
muligheter, nye overraskende tekniske perspektiver, kan man
ikke overvurdere betydningen av at etatens sjef med’
teknisk innsikt og forståelse kan følge og vurdere den
overordentlig mangfoldige og differentierte utvikling som
foregår ute i verden innen denne sterkt forgrenete
teknikk — og selv ta initiativet til sakenes studium og
forberedelse for våre egne behov.
Når man undskylder besettelsen av tekniske
lederstillinger med usakkyndige personer med det forslitte
argument at ingeniører ikke er gode administratorer så
er dette en tom talemåte som ikke har rot i nogen
realiteter. Hvad er administrasjon i tekniske bedrifter av den
art som telegrafvesenet annet enn nettop evnen til å
ordne bedriftens forretningsorden ut fra tekniske
grunnsetninger og å bruke det tekniske personale i
overensstemmelse hermed?
En av verdens mest fremstående organisasjons- og
rasjonaliseringseksperter, F. W. Taylor, har uttalt:
«The art of management has been defined as knowing
exactly what you want men to do — and then seeing
that they do it in the cheapest and best possible way».
Hvordan kan man vente at en person som ikke har
annet enn almindelig legmanns- eller politikerkjennskap
til det som er bedriftens grunnvoll, skal kunne opfylle
disse krav?
De besettende myndigheter har hittil ofte vært
tilbøie-lig til å overse at rasjonalisering — eller la oss si
rasjonell drift — består i å velge de tekniske metoder og
systemer som ikke alene passer for et bestemt behov
men som også løser opgaven med det minst mulige
personale og med den mest mulig effektive utnyttelse av
dette. Og det er jo nettop på sådanne forhold
ingeniørutdannelsen tar sikte.
Det er også utvilsomt at der på dette område er
gjort meget godt og uselvisk arbeide av ingeniører, og
vi vil håpe at de betreffende myndigheter vil holde sig
disse forhold for øie når nu telegrafdirektørembedet
skal besettes.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
