Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 7. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7. august 1930 TEKNISK
og efterbrenningen, viste de maskiner som hadde en lengere
vei for brennoljestrålen før denne traff glødehodets vegg
— spesielt i det tilfelle hvor strålen først passerte
friskluft-restgassblanding forrest i toppstykket (/ i g. 6). Det
samme er spesielt tilfelle ved maskintyper efter jig. 7 hvor
oliefordelingen foregår ut fra et virkelig oljefordelingsorgan
med sprederspiral. Det vil herav fremgå hvorledes
utviklingen skrider frem fra de eldre, til de mer moderne former for
oliefordeling og blandingsdannelse. Disse siste maskiner
anvendte selvsagt også vanninnsprøitning.
Det var videre en stor forbedring når man ved
gløde-hodemaskinen, ved horisontal, vribar eller vertikal
brenn-stoffdyse kunde rette oljestrålen (eller dusjen) nedover
i toppstykket — til tyngdepunktet av tilstedeværende
forbrenningsluft, og her fordele den på en eller annen måte.
Herved opnådde man som først tilsiktet en bedre
temperaturregulering i forbrenningsrummet ved høiere
belastninger og undgikk derved vanninnsprøitning forsåvidt
forbrenningsrummets godstykkelser ikke var for store (alm.
omkring halstverrsnittet). Det man fikk „på kjøpet” ved denne
innsprøitningsmåte, var imidlertid likeså viktig, nemlig en
tidligere oljeinnsprøitning og fremforalt en riktigere
rekkefølge for de prosesser som betinger en hurtig og dermed god
forbrenning. Tendingen er nemlig ikke her avhengig så
meget av når brennoljestrålen treffer toppstykkets vegg
(/ i g. S) som jo er vannkjølet —• men i hovedsaken av når
de fordelte brennoljepartikler når tilbake til glødehodet
hvorfra tendingsimpulsen utgår. Den riktige rekkefølge:
1) Oljefordeling — blandingsdannelse.
2) Forvarmning og ev. fordampning av brennoljen
(forbedrer også blandingsdannelsen).
3) Antendelse av ferdig ladning ved forbrenningsimpuls
fra glødehodet med påfølgende hovedforbrenning,
overfører i motsetning til ved de eldre maskintyper
hovedandelen av forbrent oljemengde til det egentlige
forbren-ningsrum. Der foregår altså ved de mer moderne
gløde-hodemaskiner kun en innledende tending fra glødehodet,
hvorved forbrenningens tyngdepunkt ligger foran i
forbrenningsrummet i reneste ladning og altså langt fra glødehodet
som således — også på grunn av en større halsvidde, ikke
vil bli for varmt ved høiere belastninger, hvorfor der også
som nevnt, undgåes vanninnsprøitning. Der fàes herved
dessuten en større forbrenningshastighet og mindre
efter-brenning, hvorved maskinens varmetilstand i det hele biir
senket — altså såvel i glødehodet som over hele cylinderen.
Den horisontale dyseplasering vanskeliggjør imidlertid
tilpasningen mellem det opnådde oljefordelingsområde og
forbrenningsrummets utformning (fig. 8), hvilket bevirker
en mindre god brennoljefordeling (lav a), men vel letter
opnåelsen av en høiere uWj, forutsatt blandingsdannclsen er
god. En bedre overensstemmelse mellem oljefordelingen ut
fra oljefordelingsorganet og forbrenningsrummets form
opnåes ved den vertikale plasering av
brennoljefordelings-organet (/ i g. 9).
Oljefordelingen og blandingsdannclsen foregår ved
moderne glødehodemaskiner i hovedsaken ved:
i’.l) Spredning og forstøvning („knusning”) av kompakt
oljestråle idet denne treffer vannkjølet vegg (eller svingbart
anslagsstykke) fig. 8. Denne oljefordelingsmåte er noget
grov og gir et begrenset oljefordelingsområde, hvorfor den
fortrinsvis med rette kommer til anvendelse ved mindre
cylinderydelser — også fordi den er billig i fremstilling.
2) Spredning og forstøvning av brennoljen ved
rannvirk-ing i dyseboringen etc. (og dels ved anslag mot vannkjølet
/egg). Denne anordning gir også et forholdsvis lite olje-
Fig. 10. Fig. 11.
fordelingsområde, men ved hensiktsmessig utformning en
bedre blandingsdannelse enn konstruksjon under punkt 1).
3) Spredning og forstøvning av brennoljen ut fra et
oljefordelingsorgan med sprederspiral (/ i g. 10) eller
inn-satsstykke med tangentielle spor (/zg. 11). Dette må sies
å være en oljefordelingsmåte som passer godt for maskiner
med lavtrykksinnsprøitning av brennoljen, fordi den ved
en hensiktsmessig utformning (også av forbrenningsrummet)
gir en god og jevn oljefordeling og passende
forstøvningsgrad selv ved meget lave pumpetrykk (ca. 60—80 kg/cm2).
Da denne anordning altså gir en høiere a blir den ifølge det
forangående vanskeligere å beherske enn
oljefordelingsorga-ner med lavere a, såvel med hensyn til opnåelsen av en høi
Hwi som kanskje spesielt med henblikk til beherskelsen av
maskinens varmetilstand.
Spesielt for oljefordelingsmåter under punkt 1) og 2), og
mindre for oljefordelingsorgan under punkt 3) gjelder det
at oljefordelingen forbedres ved optredende
luft-restgass-bevegelser gjennem toppstykkets halstverrsnitt (h).
Brennoljens fordeling foregår således ved de nyere
glødehodemaskiner i hovedsaken ved hjelp av pumpetrykket.
Da dette er lavt vil også brennoljens forstøvningsgrad bli
liten, d. v. s. oljepartiklene forholdsvis store. Dette er som
nevnt også nødvendig av hensyn til oljens fordeling i det
forholdsvis store kompressjonsvolum og i henhold til
strømningsimpulsen gjennem halstverrsnittet. Denne forholdsvis
grove blandingsdannelse under selve brennoljefordelingen
bevirker at kun endel (ca. 60—70 %) av brennoljen
forbrenner i det egentlige forbrenningsrum
(kompresjonsvolu-met), mens resten, ved en forkammervirkning gjennem
toppstykkets halstverrsnitt, blandes ytterligere med den
resterende forbrenningslufts og forbrenner i cylinderen. Derfor
viser spesielt disse nyere maskintyper en fremtredende
for-brenningsstagnasjon mellem forbrenningen i toppvolumet og
forbrenningen i cylinderen („efterbrenningen”).
Forbrenningen i cylinderen setter altså først kraftig inn efter
olje-fordelingsprosessen gjennem halstverrsnittet. Denne
prosess supplerer således oljefordelingen og blandingsdannclsen
ut fra oljefordelingsorganet. Disse nyere maskiner (også
endel av de eldre typer) kan derfor sies à være en kombina-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
