Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 7. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
358 TEKNISK
sjon av i hovedsaken en maskin med mekanisk
trykkfor-støvning, og i mindre grad en maskin med
forkammerfordeling av brennoljen. Dette fremgår tydelig av forbrent
oljemengde i det egentlige fotbrer.ningsum i henhold til
forbrent oljemengde i cylinderen, samt også av
avleps-gasstemperaturens høide.
Der er herunder ikke gått nærmere inn på
glødehodemaski-nens tomgangsevne, som spilleren stor rolle for
fiskerbåtmaski-ner. Herom skal kun kort bemerkes at varig tomgang opnåes
ved maskiner med horisontalt, vribart oljefordelingsorgan
ved å svinge dette så oljestrålen (eller dusjen) treffer
gløde-hodets vegg (fig. 8), hvorved forbrenningscentret forlegges
nærmere glødekulen som således vil holde sig vaim ved lavere
belastninger og tomgang. Ved vertikalt
oljefordelingsorgan for dusj (fig. 9) forskyves forbrenningscentret opover
mot glødekulen bl. a. ved å variere oljedusjens
gjennem-slagskraft (finhetsgrad).
Til slutt skal påpekes nogen misforståelser man påtreffer
endog så sent som i 1929. Når der nemlig påståes at man ved
moderne glødehodemaskiner sender brennoljen direkte inn
forbrenningsrummet og det hermed menes cylinderen, må
dette selvsagt bero pà en feiltagelse. Det er nemlig klart
at den direkte oijefordeling fra oljefordelingsorganet, som
almindelig foregår fra ca. 45—35 grader før øvre dødpunkt
og bør slutte litt før samme, kun utstrekker sig (eller kun
bør utstrekke sig) til luften i toppvolumet (A, fig. 8), mens
derimot oljefordelingen til cylinderen kun foregår indirekte,
nemlig som tidligere nevnt ved en forkammervirkning
gjen-nem toppstykketshalstverrsnitt. Når der videre påståes at
brennoljens fordampning (1) spaltning (2) og tending (3)
foregår ved den varmemengde som står til disposisjon ved
slutten av kompresjonsslaget (ved glødehodemaskinen:
ladningsvarme + glødehodevarme) er også dette feilaktig. Det
er nemlig forlengst en kjent sak, at der ved moderne
olje-innsprøitningsmaskiner hverken foregår en nevneverdig
fordampning ennsi spaltning (forgassning) av brennoljen før
tendingen inntrer. Antendelsen skjer altså direkte av
olje-partikler i væskeform, og fordampningen og den kjemiske
spaltning av brennoljen, foregår derfor samtidig med
for-brenningsprosessen og altså mindre ved kompresjons- og
glødehode varmen.
(Fortsettes.)
DIREKTØR H. G. STUB
75 AR DEN 13. AUGUST
Direktør Stub gikk ut av Trondhjems tekniske
læreanstalt som maskiningeniør i 1874 og utdannet sig derpå
videre ved Gewerbeakademie i Berlin i årene 1875—1877.
Han var derefter i 5 år ansatt som overlærer i
mekanisk teknologi og maskinlære ved Bergens tek-
Direktør H. G. Stub.
niske skole og var i disse år bl. a. med på å stifte
Bergens tekniske forening, som iår feirer 50 års jubileum.
Fra Bergen gikk veien til Amerika, og senere til Akers
mek. verksted og til Drammens jernstøberi & mek.
verksted, som han bestyrte i 8 år, da han i 1900 blev direktør
for Kværner brug. I 1924 trakk direktør Stub sig tilbake
fra denne stilling, ikke for å hvile ut efter sin lange
arbeidsdag men for å virke videre. Fra de siste år skal
særlig fremheves hans betydelige arbeide med dannelsen
og utviklingen av Støperiteknisk forening.
I industrikretser vil av direktør Stubs mange arbeider
særlig være kjent hans betydelige virke i Mekaniske
verksteders landsforening i hvilket inngår utgivelsen
av foreningens organ «Jernindustri», i Oslo
håndverks-og industriforening, og i Fehesforeningen for håndverk
og industri med bl. a. oprettelsen av «Fagskolekomiteen»
som resultat. Fagutdannelsen har i det hele tatt i
direktør Stub hatt en interessert og virksom talsmann og når
den er tatt op av en rekke skoler, skyldes dette hans
initiativ.
Han har også op gjennem årene vært en flittig
skribent på det tekniske område og han var i sin tid redaktør
av «Norsk teknisk tidsskrift», som arbeidet parallelt med
«Teknisk ukeblad», men var av mer fagteknisk art.
I N. I. F. har direktør Stub også satt spor efter sig,
idet han bl. a. i 1900 var med på å stifte Oslo-avdelingens
«Maskin- og fabrikkingeniørgruppe», hvis formann han
var de første år. Han var dessuten tidligere stadig
foredragsholder ved de store landsmøter for teknikk og han
har alltid med interesse deltatt i Oslo-avdelingens møter
og diskusjoner. Til slutt skal også nevnes at han er
medlem av styret for «Norsk teknisk museum».
Det arbeide som direktør Stub på sin 75 års dag kan
se tilbake på og som kun delvis er nevnt foran er
enestående, og når det kanske ikke er kjent i sin fulle
utstrekning av alle ingeniører, skyldes det sikkert at
det har vært så mangeartet, og at han alltid har satt
sak foran person. Hans arbeide har vært preget av en
intens interesse for sin gjerning, for norsk industri og
for norsk ingeniørvirke, og det har på alle områder gitt
store, positive og grunnleggende resultater.
For ingeniørstanden vil av hans rike virksomhet
sterkest tre frem hans-innsats i norsk turbinindustri, en
innsats som best belyses ved at turbinindustrien idag
kanskje er den eneste gren av vår mekaniske industri
som holder internasjonale mål.
Vi tillater oss i anledning av 75 årsdagen å bringe
direktør Stub vår ærbødige takk og hyldest for hans
lysende innsats som ingeniør og industrileder.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
